Hvordan reagerte sjefen din da du sa opp jobben? 😀

[AnonymBruker]

Ble h*n overrasket? Glad? Trist? 

Anonymkode: d9414...7b7

[AnonymBruker]

Jeg sa opp etter 12 år. Reaksjonen? «Nå lager du problemer for meg her. Jeg hadde tenkt at du skulle på XX avdeling i sommer…» (Jaha. Og når tenkte du det? Da du åpnet brevet og så at det var oppsigelsen min, sannsynligvis.)

Der jeg jobbet var det mulig å søke på en slags «sommerjobb» på en annen avdeling. Der ønsket de erfarne folk som var fast ansatte, ikke ferievikarer. Et annet krav var at man bodde i nærheten. Jeg søkte 5 år på rad. Første gang jeg søkte hadde jeg 7 års erfaring og bodde mindre enn 50 meter fra arbeidsstedet. Jeg søkte 5 år på rad, og ble forbigått av folk med mindre erfaring.

Det å bli forbigått og ikke få ting jeg var blitt lovet var en del av grunnen til at jeg sa opp. 

Anonymkode: 4269e...a02

[AnonymBruker]

Jeg hadde et godt forhold til sjefen min og fikk en helt fin reaksjon da jeg sa opp. At h*n forsto og at døra alltid sto åpen om jeg skulle ombestemme meg og ville tilbake.
1,5 uke før jeg hadde siste arbeidsdag var det som å slå på en bryter. Da ble jeg kjeftet på for ting jeg ikke hadde noe med, jeg fikk helt urimelige arbeidsoppgaver, ble fulgt opp daglig med statusmøter (aldri hatt i de 8 årene jeg jobbet der) og generelt fryst ut og på grensen til trakassert av leder. Skjønner fortsatt ingenting av hva som skjedde, og jeg tok det utrolig tungt. Fikk plutselig en helt ny forståelse av hvorfor folk sykemelder seg pga forhold på arbeidsplassen.

Anonymkode: 52eba...e2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg sa opp etter 12 år. Reaksjonen? «Nå lager du problemer for meg her. Jeg hadde tenkt at du skulle på XX avdeling i sommer…» (Jaha. Og når tenkte du det? Da du åpnet brevet og så at det var oppsigelsen min, sannsynligvis.)

Der jeg jobbet var det mulig å søke på en slags «sommerjobb» på en annen avdeling. Der ønsket de erfarne folk som var fast ansatte, ikke ferievikarer. Et annet krav var at man bodde i nærheten. Jeg søkte 5 år på rad. Første gang jeg søkte hadde jeg 7 års erfaring og bodde mindre enn 50 meter fra arbeidsstedet. Jeg søkte 5 år på rad, og ble forbigått av folk med mindre erfaring.

Det å bli forbigått og ikke få ting jeg var blitt lovet var en del av grunnen til at jeg sa opp. 

Anonymkode: 4269e...a02

Tror at min sjef kommer til å reagere på samme måte. Eller kommer til å tro at jeg tuller. Det har vært «i lufta» etter hver krangel vi har, for vi krangler mye med henne 😁 men nå har jeg bestemt meg 

Anonymkode: d9414...7b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg sa opp etter 12 år. Reaksjonen? «Nå lager du problemer for meg her. Jeg hadde tenkt at du skulle på XX avdeling i sommer…» (Jaha. Og når tenkte du det? Da du åpnet brevet og så at det var oppsigelsen min, sannsynligvis.)

Der jeg jobbet var det mulig å søke på en slags «sommerjobb» på en annen avdeling. Der ønsket de erfarne folk som var fast ansatte, ikke ferievikarer. Et annet krav var at man bodde i nærheten. Jeg søkte 5 år på rad. Første gang jeg søkte hadde jeg 7 års erfaring og bodde mindre enn 50 meter fra arbeidsstedet. Jeg søkte 5 år på rad, og ble forbigått av folk med mindre erfaring.

Det å bli forbigått og ikke få ting jeg var blitt lovet var en del av grunnen til at jeg sa opp. 

Anonymkode: 4269e...a02

La meg gjette: Politiet og sjøtjeneste på sommeren? 

Anonymkode: 9e2eb...618

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg hadde et godt forhold til sjefen min og fikk en helt fin reaksjon da jeg sa opp. At h*n forsto og at døra alltid sto åpen om jeg skulle ombestemme meg og ville tilbake.
1,5 uke før jeg hadde siste arbeidsdag var det som å slå på en bryter. Da ble jeg kjeftet på for ting jeg ikke hadde noe med, jeg fikk helt urimelige arbeidsoppgaver, ble fulgt opp daglig med statusmøter (aldri hatt i de 8 årene jeg jobbet der) og generelt fryst ut og på grensen til trakassert av leder. Skjønner fortsatt ingenting av hva som skjedde, og jeg tok det utrolig tungt. Fikk plutselig en helt ny forståelse av hvorfor folk sykemelder seg pga forhold på arbeidsplassen.

Anonymkode: 52eba...e2c

Dårlig gjort, men jeg tror sjefens reaksjon var en slags «forsvarsmekanisme», hvis jeg bruker det riktige ordet. Noen mennesker reagerer med sinne når de egentlig er triste. Han turte kanskje ikke si rett ut «Jeg er trist! Ikke si opp!». 
Jeg hadde en sånn eks 😁 

Anonymkode: d9414...7b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

La meg gjette: Politiet og sjøtjeneste på sommeren? 

Anonymkode: 9e2eb...618

Nei, men du er ikke helt ute på viddene, for å si det sånn…

Anonymkode: 4269e...a02

[AnonymBruker]

Sjefen min ble ansett som relativt kjølig og hard og nokså vanskelig å snakke med, men jeg fikk et ganske godt forhold til henne og vi jobbet også tett sammen ved flere anledninger. Jeg sa opp etter ett par år, fordi det ble mer og mer tydelig at jeg aldri ville få brukt min kunnskap eller utviklet meg videre der, men det var absolutt med tungt hjerte. Sjefen min felte ett par tårer, og jeg var også veldig lei meg. I oppsigelsestiden var hun sint hele tiden, og avslutningssamtalen bestod i at hun kjeftet på meg og sa at jeg hadde fått alt hun hadde lovt (hvilket jo ikke stemte, både hva angikk lønn og arbeidsoppgaver). Hun lovte meg en sluttattest som aldri kom. Veldig trist utgang.

Anonymkode: 19691...e22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sjefen min ble ansett som relativt kjølig og hard og nokså vanskelig å snakke med, men jeg fikk et ganske godt forhold til henne og vi jobbet også tett sammen ved flere anledninger. Jeg sa opp etter ett par år, fordi det ble mer og mer tydelig at jeg aldri ville få brukt min kunnskap eller utviklet meg videre der, men det var absolutt med tungt hjerte. Sjefen min felte ett par tårer, og jeg var også veldig lei meg. I oppsigelsestiden var hun sint hele tiden, og avslutningssamtalen bestod i at hun kjeftet på meg og sa at jeg hadde fått alt hun hadde lovt (hvilket jo ikke stemte, både hva angikk lønn og arbeidsoppgaver). Hun lovte meg en sluttattest som aldri kom. Veldig trist utgang.

Anonymkode: 19691...e22

Alle har krav på attest, selv om de kanskje ikke blir så bra, så har man krav på det når man slutter

Anonymkode: ab3f9...9ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sjefen min ble ansett som relativt kjølig og hard og nokså vanskelig å snakke med, men jeg fikk et ganske godt forhold til henne og vi jobbet også tett sammen ved flere anledninger. Jeg sa opp etter ett par år, fordi det ble mer og mer tydelig at jeg aldri ville få brukt min kunnskap eller utviklet meg videre der, men det var absolutt med tungt hjerte. Sjefen min felte ett par tårer, og jeg var også veldig lei meg. I oppsigelsestiden var hun sint hele tiden, og avslutningssamtalen bestod i at hun kjeftet på meg og sa at jeg hadde fått alt hun hadde lovt (hvilket jo ikke stemte, både hva angikk lønn og arbeidsoppgaver). Hun lovte meg en sluttattest som aldri kom. Veldig trist utgang.

Anonymkode: 19691...e22

Det med tårer er såååå fake. Min sjef gråter hver gang noen slutter, men «glemmer» årsaken til hvorfor folk slutter: mobbing fra sjefens side. I stedet for å drive med disse krokodilletårer, bør hun kanskje tenke på hva hun kan gjøre for at folk ikke skal slutte. 

Anonymkode: d9414...7b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Alle har krav på attest, selv om de kanskje ikke blir så bra, så har man krav på det når man slutter

Anonymkode: ab3f9...9ca

Hvis attesten ikke er bra, kommer folk ikke til å bruke den. Hva er poenget da? 

Anonymkode: d9414...7b7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Alle har krav på attest, selv om de kanskje ikke blir så bra, så har man krav på det når man slutter

Anonymkode: ab3f9...9ca

Jeg vet jo det, men som en annen kommenterer over: hva er poenget om hun ikke er villig til å skrive en god attest? Jeg kunne sikkert gjort det til en sak, tatt det opp med HR og referert til medarbeidersamtaler o.l. hvor hun meldte inn at jeg var langt over gjennomsnittet god i jobben min og at både hun og andre medarbeidere jeg jobbet med var strålende fornøyde, men nå har jeg en ny jobb hvor jeg trives godt, og om jeg en eller annen gang skulle slutte der, ville jeg fått en god attest.

Skal sies at hun var referanse for meg til den nye jobben, og at hun sa gode ting om meg da.

Anonymkode: 19691...e22

[AnonymBruker]

Hun sa hun ville rive oppsigelsen i to  og at det var synd jeg skulle kaste bort talentet mitt ved å sitte bak en pc🙄

Anonymkode: 9a212...7ca

[AnonymBruker]

Jeg sluttet fordi jeg flyttet utenlands så det var ikke noe drama. Fikk beskjed om at jeg er velkommen tilbake om jeg kommer tilbake til Norge.

Anonymkode: f7342...02a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis attesten ikke er bra, kommer folk ikke til å bruke den. Hva er poenget da? 

Anonymkode: d9414...7b7

Man kan ikke skrive dårlige ting i en attest, men en attest som følger minimumskravet, er et bevis på et arbeidsforhold som fant sted og hvilke arbeidsoppgaver arbeidstakeren hadde.

Greit å ha tenker jeg

Anonymkode: ab3f9...9ca

[AnonymBruker]

Jeg sykemeldte meg den dagen jeg sa opp, og slapp tre måneder med sjefens sinne. Sa opp dagen etter jeg hadde blitt skjelt huden full av sjefen fordi jeg ikke hadde mulighet til å jobbe ekstra for ei som skulle på ferie. Det var det berømte begeret som rant over, etter noen år som søppelbøtte for en vanskelig sjef.

Jeg fikk etterhvert vite at flere hadde sluttet på liknende vis (dvs tatt inn på sjefens kontor, kjeftet huden full for et eller annet, og så ha sagt opp pga dårlig behandling).

Fikk forresten en attest med feil informasjon på. Så jeg måtte be sjefen skrive en som var korrekt. Da var kontakten oss i mellom iskald. 

Anonymkode: 81029...fb2

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Det med tårer er såååå fake. Min sjef gråter hver gang noen slutter, men «glemmer» årsaken til hvorfor folk slutter: mobbing fra sjefens side. I stedet for å drive med disse krokodilletårer, bør hun kanskje tenke på hva hun kan gjøre for at folk ikke skal slutte. 

Anonymkode: d9414...7b7

Jo, jeg så at hun faktisk mobbet noen av medarbeiderne mine, men hun mobbet ikke meg. Og jeg tror ikke det var fake, jeg følte det samme og hadde tårer i øynene selv. Det var vondt å slutte der. Tenker kanskje heller at reaksjonen hennes etterpå kom av at hun faktisk var trist og skuffet, selv om hun jo kunne forhindret det.

Anonymkode: 19691...e22

[AnonymBruker]

Jeg informerte sjefen om at jeg skulle på jobbintervju i en annen kommune. Den jobben hadde jeg fått og med min kompetanse. 

Da ble jeg tilbudt en ny jobb i "min" kommune som jeg sa ja til 😊 trives veldig godt og!

Anonymkode: 99e27...e1d

[AnonymBruker]

Byttet nettopp jobb og sjefen tok det helt ok selv om han nok var rimelig sjokkert. Jeg holdt ut i 4 år og det er lang tid i det firmaet. Han begynte å snakke meg ned og tilla meg personlighetstrekk jeg definitivt ikke har. Ble fryst ut de siste mnd. Heldigvis var det to andre som sa opp samtidig og vi var sammen om å stå i dritten. Ikke fikk vi gave heller da vi sluttet, noe alle har fått tidligere. 

De siste 10 årene har det sluttet 12 stk i et firma på omtrent 12-15 stk. Enormt høy gjennomtrekk som sjefen selv mener er tilfeldigheter og dårlige ansettelser. Han ser ikke sin egen rolle i det hele tatt. I ettertid har jeg hørt han har snakket dritt om meg, men det lever jeg helt fint med. Det er flere som er på vei ut og det godter jeg meg over. 

Jobben før der igjen begynte sjefen å gråte. Det var ekte tårer og jeg hadde en veldig fin oppsigelsestid hvor jeg fikk jobbe så mye jeg ville med betalt overtid. Fikk en fin attest og møter gamlejobben innimellom. Ingen dårlig stemning. 

Anonymkode: d22ed...93c

[AnonymBruker]

Min falske sjef oppmuntret meg til å ta den andre jobben, og inviterte meg så til sommerfest med jobben (hadde vært i permisjon for å jobbe et halvt år et annet sted). 

Jeg fikk et kort hvor det sto de fineste ting, og hun la ut om hvor stort tap det var for tjenesten at jeg forsvant. 7 måneder tidligere hadde hun løyet meg rett opp i ansiktet (og etterpå mine kollegaer) og forsøkt å så splid mellom meg og de andre kollegaene mine. Jeg forstår fremdeles ikke hvorfor, men hun ble vel sur fordi jeg nektet å ta i mot noen arbeidsoppgaver hun ga meg, eller noe.

Hun skjønte vel ikke at jeg har et hav av valgmuligheter, at jeg kan få den jobben jeg vil ha (bare ikke i den tjenesten lenger 🙄), og at jeg nekter å la meg knekke, selv om jeg var i en sårbar fase akkurat da. 

Anonymkode: 830a3...bc3