Jeg er heterofil, men tror jeg er blitt forelsket i min beste venn

[AnonymBruker]

Jeg har vært utrolig forrvirret de siste ukene, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med meg selv. Dette forumet har kommet opp når jeg har søkt på diverse ting tidligere, så jeg kom på det nå og håper det er mulig å få noen gode råd, eller andre som har lignende erfaringer. 

Jeg er 27 år, og har til nå i livet alltid forelsket meg og vært sammen med mennesker av motsatt kjønn. Bortsett fra en liten utforsking med en venn i ungdommen. La ikke særlig mye i det, synes det var spennende, tabu og gøy, men tenkte at det var sånn mange folk på vår alder gjorde. Jeg har kanskje vært nysgjerrig seksuelt, og tenkt at trekant med kjæresten min, og en tredje av samme kjønn kunne være spennende, men det kan også gjøre meg litt nervøs, siden det ikke er det jeg foretrekker. Kunne kanskje kategorisert meg som "bi-curious", men aldri testet det ut, og i høyden har det vært noen seksuelle fantasier om det motsatte kjønn sammen med meg og kjæresten. Har tenkt "tror likevel aldri jeg kunne forelsket meg i en av samme kjønn". Men dette med legning har aldri vært særlig viktig for meg, jeg har tenkt at det er jo uansett mer praktisk å være med en av motsatt kjønn og latt det være med det, siden jeg også bare har forelsket meg i motsatt kjønn. 

Nå har jeg fått noen merkelige følelser for en venn av meg som er homofil. Vi er utrolig gode venner, og jeg vil ikke ha et liv uten denne personen som støtte og "medsammensvoren". Og det vet jeg er gjensidig. Følelsene har nok vært der en stund, men jeg har tenkt at det sikkert ikke er noe, og bare er fordi jeg liker denne personen så godt, og vi har det så gøy i lag, og jeg føler meg så forstått. Men så har det vært noen ganger der vi har sittet veldig tett og jeg bare har kjent "merkelige følelser" av at jeg ville bli berørt mer, og at det kribler i huden der vi berører hverandre. Denne uken var vi sammen og på en eller annen måte kom denne forvirringen opp som tema. Begge har følt på det samme, og det ble etter hvert kyssing og vi sov sammen. En del av meg føler meg i en annen verden av ekstase, spenning og kjærlighet. En annen del føler det er ekkelt, og strider mot hvordan jeg ser meg selv, for jeg er jo hetero. Og en tredje del er kjemperedd for at vi har fucka opp et godt vennskap. 

Så leser jeg om bifile, om hvordan de blir mer stigmatisert enn homofile, om hvor vanskelig det kan være å komme ut av skapet osv. og tanken på meg selv som bifil er bare merkelig. Jeg ser ikke for meg at jeg kan komme ut som bifil til min familie, og noen familiemedlemmer ville nok brutt kontakten om de fikk vite at jeg fikk en partner av samme kjønn. Jeg tenker absolutt at det lureste er å avbryte dette, men alt i meg vil bare ligge inntil vennen min, og å se vedkommende inn i øynene. Jeg er bare sykt nervøs når vi er sammen nå, og jeg tror at om jeg velger å bare droppe helt å utforske dette, og si at jeg angrer og at det var merkelig og jeg vet ikke hva jeg tenkte på, at det vil virke veldig sårende. 

Det hele føles så overveldende, og vanskelig at jeg får destruktive tanker. Jeg vil for alt i verden ikke miste vennen min, men jeg vil heller ikke miste min identitet, og oppi alt dette et intenst ønske om å bare komme nærmere denne personen. 

Et realt dilemma med andre ord.

Håper noen har erfaringer de kan dele som kan være til hjelp, eller har et annet perspektiv på situasjonen. 

Anonymkode: 40c77...24c

[AnonymBruker]

Kan fra ett 100% heterofilt perspektiv, si at du hvertfall er tydelig bifil. 

Og ikke bry deg om hva andre mener. Det er ditt liv.

Anonymkode: 9b38c...9db

[AnonymBruker]

Har ikke erfaring men;  go for it! Må du på død og liv være i en bås da? Heterofil, homofil, bifil...love is love.

Anonymkode: 40fae...810

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kan fra ett 100% heterofilt perspektiv, si at du hvertfall er tydelig bifil. 

Og ikke bry deg om hva andre mener. Det er ditt liv.

Anonymkode: 9b38c...9db

Det er helt sant at det er mitt liv. Og dette livet føles helt kaotisk når måten jeg har sett på meg selv endres. Jeg tenker som deg "jeg er jo tydeligvis bifil da om jeg får lyst til å være romantisk og seksuelt nær vennen min!", men så er den en del av meg som blir kvalm av det, og jeg føler meg totalt forvirret. I alle mine drømmer og tanker om fremtidig er vi en mann og en kvinne, ikke to av samme kjønn. 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har ikke erfaring men;  go for it! Må du på død og liv være i en bås da? Heterofil, homofil, bifil...love is love.

Anonymkode: 40fae...810

Ja, det er sant det der med båser. Kanskje man ikke må være i en bås. Jeg bare har følt meg i en bås, og det er også det at tanken på sex med vedkommende ikke er bare hyggelig. Men samtidig vil jeg bare komme nærmere. Jeg blir uvel av meg selv og forvirringen. Og er usikker på om det er forelskelse jeg føler, eller bare noe annet rart. 

TS

Anonymkode: 40c77...24c

[AnonymBruker]

Blås i om tanken om at det er merkelig, drit i identitet, hvorfor må det defineres så voldsomt? Man er seg selv. Man føler det man føler for de man føler det for, samma om de er det ene kjønnet eller det andre, blå eller grønn. Du er forelsket i en av samme kjønn, og du har også vært forelsket i folk av motsatt kjønn. Mange som har det sånn 🙂 Det eneste problemet med det er intoleranse man møter hos andre, og det er ikke noe man får gjort noe med. Vil du virkelig styre livet ditt og partnervalget ditt på idioter som vil bryte med deg på grunn av det? Skal de få bestemme? Da var de uansett ikke en relasjon verdt å ha, bort med dem! Ta dine egne valg, vær med den du vil. 

Anonymkode: ec3f0...5e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Blås i om tanken om at det er merkelig, drit i identitet, hvorfor må det defineres så voldsomt? Man er seg selv. Man føler det man føler for de man føler det for, samma om de er det ene kjønnet eller det andre, blå eller grønn. Du er forelsket i en av samme kjønn, og du har også vært forelsket i folk av motsatt kjønn. Mange som har det sånn 🙂 Det eneste problemet med det er intoleranse man møter hos andre, og det er ikke noe man får gjort noe med. Vil du virkelig styre livet ditt og partnervalget ditt på idioter som vil bryte med deg på grunn av det? Skal de få bestemme? Da var de uansett ikke en relasjon verdt å ha, bort med dem! Ta dine egne valg, vær med den du vil. 

Anonymkode: ec3f0...5e5

Takk for svar. 🙏 

Jeg er så enig med dette svaret! (Og ble litt rørt, da jeg synes det var så fint skrevet.) Samtidig klarer jeg ikke å føle at det er så enkelt. Jeg elsker sex med en av motsatt kjønn, og selv om tanken på sex med samme kjønn har vært spennende, så gjør det meg også nervøs og litt uvel. Av det lille vi har gjort så merket jeg at uansett om jeg var tent og "romantisk" (tror det er romantisk i alle fall) tiltrukket så føltes resten merkelig og skummelt, kanskje litt ekkelt (kanskje det er internalisert stigma?). Men jeg kan jo ikke dele dette med vennen min, da det kan virke sårende. På en måte føler jeg meg mer heterofil nå. Samtidig som jeg er så enig med deg i dette med at identitet ikke trenger defineres så voldsomt, så føler jeg at jeg trenger et svar på hvordan jeg skal forstå denne situasjonen. Jeg er også redd for at det ikke er forelskelse eller følelser jeg har, og at jeg skal ende opp med å totalt ødelegge vennskapet. 

Du har også veldig rett når det gjelder de familierelasjonen som vil bryte med meg. Det er bare at jeg klarer ikke å se for meg at jeg blir den personen som er bifil i familien. Synes det er en for stor byrde. Jeg er selvsagt for at man ikke skal ha diskriminering og stigma, men det har man jo, og ut fra det jeg leste om hvordan det er å være bifil, selv i dag, så er ikke det noe jeg vil. 😥

TS

Anonymkode: 40c77...24c

[AnonymBruker]

Nå er jeg kvinne og noen år eldre enn deg, men jeg svarer likevel fordi jeg er bifil selv og fant ut av det i godt voksen alder og i et heterofilt ekteskap. Brukte enormt lang tid på å bli fortrolig med ordet "bifil" etter å ha identifisert meg som heterofil størsteparten av livet. Ta deg tid til å kjenne på disse følelsene og les om ulike legninger. Dersom det etterhvert føles ok, kan du si det til en person du stoler på. Veldig skummelt i begynnelsen, men personlig har jeg bare fått positiv respons fra andre. Jeg er så utrolig mye mer lykkelig nå som jeg er ærlig med meg selv. Ønsker deg lykke til videre 

Anonymkode: 326cf...211

[AnonymBruker]

Det høres skikkelig ekte ut.  Hva det nå enn er.  Pass på hverandre.

Anonymkode: 9871d...eb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå er jeg kvinne og noen år eldre enn deg, men jeg svarer likevel fordi jeg er bifil selv og fant ut av det i godt voksen alder og i et heterofilt ekteskap. Brukte enormt lang tid på å bli fortrolig med ordet "bifil" etter å ha identifisert meg som heterofil størsteparten av livet. Ta deg tid til å kjenne på disse følelsene og les om ulike legninger. Dersom det etterhvert føles ok, kan du si det til en person du stoler på. Veldig skummelt i begynnelsen, men personlig har jeg bare fått positiv respons fra andre. Jeg er så utrolig mye mer lykkelig nå som jeg er ærlig med meg selv. Ønsker deg lykke til videre 

Anonymkode: 326cf...211

Tusen takk for at du deler din erfaring. 🙏

Jeg har brukt de siste dagene på å lese mye om det, kanskje for mye. Der du skriver at jeg skal ta meg tid, er vel det jeg har gjort å føle at jeg må finne et svar på det fortest mulig. Føler meg overhodet ikke fortrolig med det. Men det handler vel som du sier å gi seg selv tid til å kjenne på det. Ble det viktig for deg å være ærlig om din legning selv om du levde i et ekteskap med en mann? For en del av meg tenker at selv om det kanskje er slik at jeg er bifil og kanskje har følelser for vennen min så kanskje jeg skal legge det til sides for å velge et enklere liv som hetero, og så holde det for meg selv. 

Takk for lykke til! 😊

TS

Anonymkode: 40c77...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det høres skikkelig ekte ut.  Hva det nå enn er.  Pass på hverandre.

Anonymkode: 9871d...eb2

Hehe, åh. Ja, jeg synes også det når jeg leser det. Selv sliter jeg med tanken på at jeg misforstår hva det er. Og at jeg fabrikkerer det. Det jeg ikke forstår er hvorfor jeg skulle fabrikkere dette, eller hva jeg skulle misforstått. Er det bare at vi er veldig nære, gode venner, og det blir misforstått til seksuell og romantisk tiltrekning. Uæh. 

Takk, skal forsøke! 😊

TS

Anonymkode: 40c77...24c

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Tusen takk for at du deler din erfaring. 🙏

Jeg har brukt de siste dagene på å lese mye om det, kanskje for mye. Der du skriver at jeg skal ta meg tid, er vel det jeg har gjort å føle at jeg må finne et svar på det fortest mulig. Føler meg overhodet ikke fortrolig med det. Men det handler vel som du sier å gi seg selv tid til å kjenne på det. Ble det viktig for deg å være ærlig om din legning selv om du levde i et ekteskap med en mann? For en del av meg tenker at selv om det kanskje er slik at jeg er bifil og kanskje har følelser for vennen min så kanskje jeg skal legge det til sides for å velge et enklere liv som hetero, og så holde det for meg selv. 

Takk for lykke til! 😊

TS

Anonymkode: 40c77...24c

Mjæ, det er jo ikke sikkert du er bifil for all fremtid - mulig du rett og slett har følelser for akkurat denne personen? 
 

Men prøv å tenke på det slik du ville gjort med en veldig nær mannlig venn.

Jeg skjønner hva du mener angående å føle seg litt ubekvem og at man ville synes det var «uvelhetsfølelse» av å ha sex med en kvinne. For meg (heterofil) gjelder det også for alle i vennesonen av motsatt kjønn, jeg bare er ikke seksuelt interessert. 

Men, betatt og forelska er du jo. 
 

Sånn generelt tror jeg du overanalyserer det meste.

Om du hadde følt deg ubekvem av å leie hender alene eller i en fremmed by med ingen kjente - eller tanken på å ha sex med henne er klein så er du kanskje i kategorien som mange er: betatt, men det bare er ikke IT. 
 

Utfordringen her er st hun faktisk ER lesbisk og ikke har samme kvaler som deg- og hun har følelser. Så…..et fremtidig vennskap kan være vanskelig uansett. 

[AnonymBruker]

Vi mennesker er så påvirket av miljøet rundt oss. Sett at normene og levesettet var helt anerledes, da hadde vi tatt helt andre valg i livet. Vi går på skole, vi lærer å leve i flokk og hvordan samhandle med andre mennesker, vi skaffer oss et yrke som er allment akseptert, vi finner kjæreste av motsatt kjønn, gifter oss og får barn. For sånn skal Det være.  Vi har fordommer mot homofili. Det finnes homofile men det er dem, ikke oss. Vi beundrer at de tør å stå frem, likevel er det DEM og ikke oss. Vi tenker ikke alternativet at det kunne vært oss. Mennesker har først og fremst en personlighet og det er denne vi ofte faller for. Og hva et menneske gir og hva et menneske får oss til å ville gi. De sidene vi virkelig liker ved en person er ikke kjønnsbetinget. Sett at man i 20 år kun levde med mennesker av samme kjønn rundt seg. Da tror jeg det hadde blitt en stor andel homofile fordi man hadde åpnet øynene for at det alternativet var mulig. 

Som de andre sier; Du føler forelskelse og tiltrekning. Det er ekte. Noen ganger blir vi forelsket når vi føler oss sett, forstått og blir vist omsorg. Derav alle " forelsket i legen og psykologen trådene." Sånn virker vi. De er flaue de også. Følelser er ekte. Du føler dette nå. Du føler vemmelse også. Den følelsen er du som dømmer deg selv.  

 

Anonymkode: 72c86...a9c

[AnonymBruker]

Enig med anonym rett over her!

Grunnen til at du føler at det er "ekkelt" er at du har internalisert andre folks/samfunnets budskap.  Altså det er samfunnets budskap du har tatt til deg og gjort til ditt eget. Du står fri til å elske hvem du vil!😊

Anonymkode: 0fd9f...38d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Tusen takk for at du deler din erfaring. 🙏

Jeg har brukt de siste dagene på å lese mye om det, kanskje for mye. Der du skriver at jeg skal ta meg tid, er vel det jeg har gjort å føle at jeg må finne et svar på det fortest mulig. Føler meg overhodet ikke fortrolig med det. Men det handler vel som du sier å gi seg selv tid til å kjenne på det. Ble det viktig for deg å være ærlig om din legning selv om du levde i et ekteskap med en mann? For en del av meg tenker at selv om det kanskje er slik at jeg er bifil og kanskje har følelser for vennen min så kanskje jeg skal legge det til sides for å velge et enklere liv som hetero, og så holde det for meg selv. 

Takk for lykke til! 😊

TS

Anonymkode: 40c77...24c

Man vil gjerne skyndte seg å finne ut av dette, det ville jeg også, men det er en prosess som gjerne tar lang tid. Det eneste du får ut av det er å stresse deg selv unødig. Du får ikke svar over natten dessverre. Jeg kjente på disse følelsene i 10 år FØR jeg begynte å jobbe med de. Så tok det ca 1 år før jeg godtok meg selv og deretter kom ut.

Ja, jeg måtte fortelle det til min mann. Vi har jobbet oss gjennom dette og er fremdeles sammen. Jeg er ikke 100% lykkelig slik det er nå, men det handler om andre ting også. 

Jeg tror ikke det er lettere å gå inn i et heterofilt forhold. Ja, du slipper kanskje unna en del spørsmål og negative holdninger på denne måten, men det skal ikke gå på akkord med deg selv. Dette kan du klare fint i noen år, men en dag vil du "våkne", fanget i et forhold og så begynne prosessen på ny. Det viktigste er å være lykkelig.

Jeg vil råde deg til å jobbe deg gjennom følelsene og tankene først. Det vil ta tid, by på usikkerhet, masse tårer og fortvilelse, men etterpå blir det så utrolig mye bedre! Å godta seg selv og være åpen om det føles helt fantastisk. Det er en lettelse jeg ikke kan forklare og som jeg virkelig unner deg å oppleve.

I tillegg kan det jo være at du møter en dame du vil stifte familie med etterhvert. Uansett om du ender opp med en mann eller en dame fortjener både du og vedkommende at du vet hvem du er og hva du liker. 

Jeg heier på deg! Husk at du er like mye verdt uansett hvem du forelsker deg i

Anonymkode: 326cf...211

[AnonymBruker]

Problemet ditt er at du tenker altfor mye, og er altfor opptatt av at du må være heteo.

Hvorfor må du være hetero? Aksepter heller at du er bifil og liker bestevennen din.

Anonymkode: 713bb...1df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Problemet ditt er at du tenker altfor mye, og er altfor opptatt av at du må være heteo.

Hvorfor må du være hetero? Aksepter heller at du er bifil og liker bestevennen din.

Anonymkode: 713bb...1df

Ikke ts, men jeg måtte bare svare. Det er skummelt og overveldende og oppdage noe slikt om seg selv. Man trenger tid. Dersom du er hetero har du faktisk ikke noe du skulle ha sagt om dette. 

Anonymkode: 326cf...211

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ikke ts, men jeg måtte bare svare. Det er skummelt og overveldende og oppdage noe slikt om seg selv. Man trenger tid. Dersom du er hetero har du faktisk ikke noe du skulle ha sagt om dette. 

Anonymkode: 326cf...211

Voldomst til passiv aggressiv da.

Selvsagt har jeg noe jeg skulle si. Det er faktisk så enkelt som å ikke være så fordomsfull at man låser seg til legning.

Anonymkode: 713bb...1df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Voldomst til passiv aggressiv da.

Selvsagt har jeg noe jeg skulle si. Det er faktisk så enkelt som å ikke være så fordomsfull at man låser seg til legning.

Anonymkode: 713bb...1df

Var overhodet ikke passiv aggressiv. Det jeg mener er at dersom du er hetero har du ikke kjent på disse følelsene selv og kan derfor ikke uttale deg om at det bare er å akseptere seg selv umiddelbart. Det er en for mange en lang prosess. Budskapet er fint i seg selv, men det er naivt å tro at det bare er å godta at man er bifil over natten. For mange av oss som sliter med identitet og legning oppleves slike utsagn som slitsomme og urettferdige. Noen kan føle på en sorg over at den heteronormative drømmen om kjernefamilien kanskje ikke blir noe av. Slike følelser er det lov å kjenne på uten å bli dømt av andre som ikke har opplevd samme problemstilling selv.

Anonymkode: 326cf...211

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Var overhodet ikke passiv aggressiv. Det jeg mener er at dersom du er hetero har du ikke kjent på disse følelsene selv og kan derfor ikke uttale deg om at det bare er å akseptere seg selv umiddelbart. Det er en for mange en lang prosess. Budskapet er fint i seg selv, men det er naivt å tro at det bare er å godta at man er bifil over natten. For mange av oss som sliter med identitet og legning oppleves slike utsagn som slitsomme og urettferdige. Noen kan føle på en sorg over at den heteronormative drømmen om kjernefamilien kanskje ikke blir noe av. Slike følelser er det lov å kjenne på uten å bli dømt av andre som ikke har opplevd samme problemstilling selv.

Anonymkode: 326cf...211

Det er slett ikke slik for alle. Det er ikke alle som sliter med det i en lang prosess med sorg osv, og som ikke ser noen grunn til å ikke "godta" det. Som om det er noe fælt som må godtas. Det er veldig individuelt sånne ting.

Anonymkode: ec3f0...5e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.2.2022 den 19.07):

Jeg har vært utrolig forrvirret de siste ukene, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med meg selv. Dette forumet har kommet opp når jeg har søkt på diverse ting tidligere, så jeg kom på det nå og håper det er mulig å få noen gode råd, eller andre som har lignende erfaringer. 

Jeg er 27 år, og har til nå i livet alltid forelsket meg og vært sammen med mennesker av motsatt kjønn. Bortsett fra en liten utforsking med en venn i ungdommen. La ikke særlig mye i det, synes det var spennende, tabu og gøy, men tenkte at det var sånn mange folk på vår alder gjorde. Jeg har kanskje vært nysgjerrig seksuelt, og tenkt at trekant med kjæresten min, og en tredje av samme kjønn kunne være spennende, men det kan også gjøre meg litt nervøs, siden det ikke er det jeg foretrekker. Kunne kanskje kategorisert meg som "bi-curious", men aldri testet det ut, og i høyden har det vært noen seksuelle fantasier om det motsatte kjønn sammen med meg og kjæresten. Har tenkt "tror likevel aldri jeg kunne forelsket meg i en av samme kjønn". Men dette med legning har aldri vært særlig viktig for meg, jeg har tenkt at det er jo uansett mer praktisk å være med en av motsatt kjønn og latt det være med det, siden jeg også bare har forelsket meg i motsatt kjønn. 

Nå har jeg fått noen merkelige følelser for en venn av meg som er homofil. Vi er utrolig gode venner, og jeg vil ikke ha et liv uten denne personen som støtte og "medsammensvoren". Og det vet jeg er gjensidig. Følelsene har nok vært der en stund, men jeg har tenkt at det sikkert ikke er noe, og bare er fordi jeg liker denne personen så godt, og vi har det så gøy i lag, og jeg føler meg så forstått. Men så har det vært noen ganger der vi har sittet veldig tett og jeg bare har kjent "merkelige følelser" av at jeg ville bli berørt mer, og at det kribler i huden der vi berører hverandre. Denne uken var vi sammen og på en eller annen måte kom denne forvirringen opp som tema. Begge har følt på det samme, og det ble etter hvert kyssing og vi sov sammen. En del av meg føler meg i en annen verden av ekstase, spenning og kjærlighet. En annen del føler det er ekkelt, og strider mot hvordan jeg ser meg selv, for jeg er jo hetero. Og en tredje del er kjemperedd for at vi har fucka opp et godt vennskap. 

Så leser jeg om bifile, om hvordan de blir mer stigmatisert enn homofile, om hvor vanskelig det kan være å komme ut av skapet osv. og tanken på meg selv som bifil er bare merkelig. Jeg ser ikke for meg at jeg kan komme ut som bifil til min familie, og noen familiemedlemmer ville nok brutt kontakten om de fikk vite at jeg fikk en partner av samme kjønn. Jeg tenker absolutt at det lureste er å avbryte dette, men alt i meg vil bare ligge inntil vennen min, og å se vedkommende inn i øynene. Jeg er bare sykt nervøs når vi er sammen nå, og jeg tror at om jeg velger å bare droppe helt å utforske dette, og si at jeg angrer og at det var merkelig og jeg vet ikke hva jeg tenkte på, at det vil virke veldig sårende. 

Det hele føles så overveldende, og vanskelig at jeg får destruktive tanker. Jeg vil for alt i verden ikke miste vennen min, men jeg vil heller ikke miste min identitet, og oppi alt dette et intenst ønske om å bare komme nærmere denne personen. 

Et realt dilemma med andre ord.

Håper noen har erfaringer de kan dele som kan være til hjelp, eller har et annet perspektiv på situasjonen. 

Anonymkode: 40c77...24c

Vet at ei venninne fortalte at hun har vært tidligere bifil,men så var hu på noe og hu følte seg helt rar siden det var ei som er lesbisk strøyk hu osv. 

Så det er vanlig å kjenne slikt. 
 

K34

Anonymkode: cc626...fe0