Det eneste jeg ville var å bli gravid å nå..

[AnonymBruker]

som jeg er det så har jeg virkelig INGEN lyst lengre. Hva søren er det som skjer med meg? Jeg har rett å slett lyst å ta abort. Prøver å visualisere når babyen kommer men får absolutt ingen gode følelser for hele denne «få barn» greia.. jeg har barn fra før men de er ungdommer nå. Jeg hadde så lyst på en til. Har drømt om det men nå er alt bare snudd til å føles som ett stort nei. Hva gjør jeg? Lytte til nåværende følelser eller beholde fordi det «var» mitt høyeste ønske?
hilsen fortvilet…😒

Anonymkode: 834fa...296

[AnonymBruker]

Hvor mange uker er du på vei?

 

Du ønsker nok barnet men disse hormonene gjør at du tenker sånn.  Har samme problem som deg men innser at det kun er hormonene som kjører hjernen min. 

Anonymkode: 44142...0da

[AnonymBruker]

Svangerskapsdepresjon?

Anonymkode: 47b28...ebd

[AnonymBruker]

Normalt. Du hadde høye forventninger og ønske, og når det skjer så går lufta litt ut av ballongen. Dette snur nok etterhvert

Anonymkode: 47d9a...f7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Normalt. Du hadde høye forventninger og ønske, og når det skjer så går lufta litt ut av ballongen. Dette snur nok etterhvert

Anonymkode: 47d9a...f7e

Veldig godt forklart, jeg har opplevd det samme, ikke med en graviditet men jeg tror det er en normal måte å reagere på. 

Anonymkode: 20844...dae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

som jeg er det så har jeg virkelig INGEN lyst lengre. Hva søren er det som skjer med meg? Jeg har rett å slett lyst å ta abort. Prøver å visualisere når babyen kommer men får absolutt ingen gode følelser for hele denne «få barn» greia.. jeg har barn fra før men de er ungdommer nå. Jeg hadde så lyst på en til. Har drømt om det men nå er alt bare snudd til å føles som ett stort nei. Hva gjør jeg? Lytte til nåværende følelser eller beholde fordi det «var» mitt høyeste ønske?
hilsen fortvilet…😒

Anonymkode: 834fa...296

Oi, har det akkurat som deg! Har barn på 12 og 13, og prøvde i flere måneder å få et barn med drømmemannen (ny mann). Endelig lyktes det, til tross for at jeg er 40. Ble veldig glad de første dagene, men nå i uke 8 er jeg kvalm og trist og gruer meg til å skifte bleier og ikke kunne dra noe sted uten babyen… har og tenkt på abort, men vil jo ikke egentlig det om babyen er frisk og normal….

håper disse tankene gir seg snart.

Anonymkode: 8fe62...0b8

[AnonymBruker]

Den dagen dette barnet blir stort nok til å slå armene rundt halsen din, gi deg en varm klem, og si "du er verdens beste mamma", kommer du til å elske den bitte lille skapningen som nå ligger i magen din, og er glad i deg selv om hun eller han ikke kan snakke enda.

Anonymkode: 22d0c...825

[frk.bie]

Åh, jeg har det HELT LIKT!!! Prøvd i 2 år, og måtte ha IVF og alt jeg har fokusert og drømt om var positiv test! Er gravid nå men null glede 😢 Håper dette er en «fase» som gir seg snart.. Utrolig merkelig etter å ha ønsket seg det såå i mange år! 

[AnonymBruker]

Slik følte jeg det, til tross for veldig planlagt graviditet. Jeg følte det fra positiv test, men jeg valgte å gå for det! Og det er litt klisjé, men det var umiddelbar kjærlighet når baby var ute.

Anonymkode: 3812d...291

[AnonymBruker]

Det er ikke uvanlig med ambivalente følelser under svangerskap. Det går over etter hvert, det er bare det at man brått innser at livet endres. Du vet at du ønsker deg barn, du vet at livet snus opp ned. Stol på at dette er hormoner og hjernen som bygger om for å gjøre deg klar for fødsel og ett liv som mor.

Anonymkode: e807f...b4c

[Gjest Kutta]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er ikke uvanlig med ambivalente følelser under svangerskap. Det går over etter hvert, det er bare det at man brått innser at livet endres. Du vet at du ønsker deg barn, du vet at livet snus opp ned. Stol på at dette er hormoner og hjernen som bygger om for å gjøre deg klar for fødsel og ett liv som mor.

Anonymkode: e807f...b4c

Dumt å ta sjansen på det da. Kjipt for ungen som får en mor som ikke liker den en gang. Bedre å ta abort