Så skuffa over sexlivet etter at vi fikk barn

[AnonymBruker]

Bare... en skikkelig nedtur. De fysiske forandringene alene er deprimerende. Har gått et år, så håpet svinner for særlig bedring der😭

Føler ikke jeg har tid til å tenke på sex, får ikke rom til å bli tent for vi må skynde oss før ungen våkner (1 år gammel og våkner fortsatt ofte😩). Så da er det bare å hive på glidemiddel og kjøre på, ofte rekker jeg ikke å komme og noen få ganger får jeg det til om jeg hjelper til med hånda. Før barnet følte jeg at jeg var på vei til å knekke koden for å komme av kun penetrering, nå føles det som om det aldri har vært fjernere. Som å begynne på nytt, men med masse minuspoeng. 

Er så lei meg over dette. Føles som om denne delen av livet er over. Hjelper ikke med sexlyst og positiv innstilling når det er sånn en... underveldende opplevelse.

Noen med erfaring? Føler alle bare hopper rett tilbake til slik det var og bare "sex er akkurat som før, kanskje enda bedre!" Går det an å snu dette her?

Anonymkode: 97636...6fa

[AnonymBruker]

Det er en periode. Kos med hverandre. Det blir bedre.

Anonymkode: 1ffc9...a73

[AnonymBruker]

Barn som får barn.. Trodde ikke vi drev med slikt i Norge. 

Anonymkode: 93b4e...ca8

[M1979]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Barn som får barn.. Trodde ikke vi drev med slikt i Norge. 

Anonymkode: 93b4e...ca8

Hva fikk du utav å poste dette egentlig?

[Bos43]

De aller fleste har nok opplevd samme tidsklemma. Den er destruktiv. Du må bare ikke gi opp. Hvis dere har besteforeldre til barnet i nærheten så kan jo dere be om litt barnepass, noen timer en gang i blant. Uansett då må dere planlegge for å få sexlivet til å fungere. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, M1979 said:

Hva fikk du utav å poste dette egentlig?

Ble det vanskelig å forstå poenget for deg? 

Anonymkode: 93b4e...ca8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ble det vanskelig å forstå poenget for deg? 

Anonymkode: 93b4e...ca8

Vanskelig for meg også tydeligvis… 

 

ts: jeg er helt enig med deg. I tillegg så er jeg kjempe angstfull for å bli gravid igjen. Nesten ingen sexliv her, og det er så deprimerende. 

Anonymkode: c2057...d59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Barn som får barn.. Trodde ikke vi drev med slikt i Norge. 

Anonymkode: 93b4e...ca8

Ja, du mener man må bare forvente at sexlivet er over når man velger å få barn?

Anonymkode: 97636...6fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er en periode. Kos med hverandre. Det blir bedre.

Anonymkode: 1ffc9...a73

Ble det det for deg? 

Bos43 skrev (7 timer siden):

De aller fleste har nok opplevd samme tidsklemma. Den er destruktiv. Du må bare ikke gi opp. Hvis dere har besteforeldre til barnet i nærheten så kan jo dere be om litt barnepass, noen timer en gang i blant. Uansett då må dere planlegge for å få sexlivet til å fungere. 

Kan nok bli flinkere til få barnepass ja... Hjelper kanskje å sette av mer uforstyrret tid. Bare føler at den seksuelle kjemien er borte for tiden 

Anonymkode: 97636...6fa

[AnonymBruker]

8 hours ago, Bos43 said:

De aller fleste har nok opplevd samme tidsklemma. Den er destruktiv. Du må bare ikke gi opp. Hvis dere har besteforeldre til barnet i nærheten så kan jo dere be om litt barnepass, noen timer en gang i blant. Uansett då må dere planlegge for å få sexlivet til å fungere. 

Om man virkelig har lyst å ha sex med noen så finner man en måte. Uansett hvor lite tid man har. Greia er at når man er kommet dithen i livet at man har fått barn osv så er jo ikke partner like spennende lengre. Så innsatsen man orker å legge i det å få sex med vedkommende er jo minimal. Hvorfor jage etter noe man har gjort før liksom? 
 

Et sexliv man må anstrenge seg for å få til, jobbe masse med, og sette av tid til er jo et konstruert sexliv man holder kunstig i livet. Som i de aller fleste forhold etter 1-2 år. Er jo ingen som må anstrenge seg for å holde den seksuelle kjemien igang når det er de første 5-6 gangene man ligger sammen. Når man passerer gang nr 500 så kan det jo tenkes at mye av sjarmen er borte.

Anonymkode: 2f95e...1eb

[sicario]

Vi kom aldri i gang igjen etter svangerskap. 
Skal sies at vi heller ikke har prøvd/lagt ned noen innsats. Har ikke prioritert det på noen år av flere årsaker.

Ellers er det jo store variasjoner i hvordan par sine sexliv er etter fødsel kontra før. Noen faller raskt til bake til gammelt mønster, mens mange igjen opplever at sexlivet permanent forandres.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Føler alle bare hopper rett tilbake til slik det var og bare "sex er akkurat som før, kanskje enda bedre!"

Det er i hvert fall ikke tilfelle for alle. For min del var det slutten av sexlivet - og litt senere ekteskapet. 
Men det er bra du som kvinne er bevisst på det, og ønsker å gjøre noe med det - da er det håp! 

M45

Anonymkode: e21b2...8a3

[AnonymBruker]

Kan ikke si eksakt hvordan/hvorfor vi fikk det til såpass bra som vi gjorde...begynner å bli mange år siden. Men sex har alltid blitt prioritert i vårt forhold, AT vi har jevnlig sex, det har vi vært gode på å få til.

Husker at vi i småbarnstiden la MYE godvilje til begge to, og det ble ofte en tålmodighetsprøve. Og gang på gang, men vi omstilte oss. Ok, sånn blir det nå en stund fremover...  Hun i ammetåka, begge fikk for lite søvn, barn våknet plutselig og måtte ha pupp og/eller bleie før vi kunne fortsette, det var nervepirrende om den ene eller den andre rakk å sovne før vi var i gang igjen...høres jo helt sprøtt ut når jeg beskriver det i ettertid, selvfølgelig. Men hadde vi bestemt oss for sengekos den kvelden, så ble det uansett, ofte med masse skjær i sjøen. Det var det rene heltemotet noen ganger. Men endte alltid bra såvidt jeg kan huske. Og vi sovnet, utmattet, langt på natt. Og ble snart vekket, igjen! Osv...

Mulig det gjenspeiler litt min enkle innstilling til sex, nemlig at alt er bedre enn ikke noe. Det fikk vi sannelig erfare! Man må tåle at ting over en viss tid er alt annet enn perfekt. Etterhvert gikk det bedre og bedre og tilbake til det normale.  Mulig at vårt nærmest avhengighetsforhold til gjensidig oralsex var til stor nytte for å "gjentenne" hverandre etter et avbrudd. "Hvor var vi hen...? Jo... ....aaaahhh....!!!"

Vi kan bare le av det nå, men jeg er glad for at vi fikk det til såpass som vi gjorde og ikke "ga opp". Vi har alltid prioritert sex som en viktig del av forholdet, det henger vel noe sammen med at jeg blir helt frynsete av selv nokså kort tid (få dager) uten sex, samme hvor trøtt eller sliten. Sex fyller meg med glede og livsmot og oppleves ekstremt avstressende,  og det kan en sliten pappa ha behov for også, midt oppi småbarnskavet. Det ble store lyspunkter i den hverdagen også, tross alt.  Man skjønner at det gjelder å tenke positivt og sette pris på det man får til. 

Å tenke for mye på å prestere og få til nye og spennende ting seksuelt er liksom ikke så aktuelt i den mest hektiske småbarnstiden. Vi har alltid bare hatt mest enkel, kosete vaniljesex og er kanskje ikke så voldsomt kravstore mht. hvor "spennende" og teknisk avansert sex må være. Vi bare nyter alt det vi gjør og er ganske gode på det...kjeder oss da aldri!!!...så vi hadde kanskje ikke så stor fallhøyde der og da heller. Det føltes på en måte veldig som før, bare med mye mer uro og stressmomenter rundt. Kjedelig var det i hvert fall ikke, om enn ikke spennende i beste forstand. Vi visste jo aldri hvor lenge vi kunne holde på i fred...

 Det hadde stabilisert seg rundt 3 ganger i uka før svangerskapene, og det har vi greid å holde det på i alle år, faktisk.  Vi har alltid vært ganske rause med hverandre seksuelt og jeg har alltid akseptert hennes kropp uten forbehold uansett hva...og det smitter over på henne når hun ser hvordan jeg tenner på henne...det er en del kjente problemer andre opplever rundt kropp f. eks. som vi bare aldri har hatt noe "issues" med, selv om hun har mammakropp "så det holder" ennå. Jeg bare elsker den, i hele sin formfulle fylde!

Vet ikke om dette er til noen nytte annet enn som et eksempel, men må mene at hovedsaken er å legge mye/nødvendig godvilje til, kompromisse som nødvendig og akseptere at i perioder er ikke alt så supert som man skulle ønske. Og verdsette all intimitet som uttrykk for kjærlighet. Småbarnstiden er noe å holde ut med på så mange måter. Men når årene har gått siden da, savner man hele denne galskapen litt likevel, og husker best alt det som var fint.

M49

Anonymkode: 0f494...e90

[Fioljenta]

Skjønner hva du mener. Sexlivet i småbarnstiden var frustrerende, men det kan bli bedre. Småbarnstiden går over. Det tok tid, men sexlivet vårt nå er faktisk bedre enn før vi fikk barn. 🤗

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.2.2022 den 8.32):

Om man virkelig har lyst å ha sex med noen så finner man en måte. Uansett hvor lite tid man har. Greia er at når man er kommet dithen i livet at man har fått barn osv så er jo ikke partner like spennende lengre. Så innsatsen man orker å legge i det å få sex med vedkommende er jo minimal. Hvorfor jage etter noe man har gjort før liksom? 
 

Et sexliv man må anstrenge seg for å få til, jobbe masse med, og sette av tid til er jo et konstruert sexliv man holder kunstig i livet. Som i de aller fleste forhold etter 1-2 år. Er jo ingen som må anstrenge seg for å holde den seksuelle kjemien igang når det er de første 5-6 gangene man ligger sammen. Når man passerer gang nr 500 så kan det jo tenkes at mye av sjarmen er borte.

Anonymkode: 2f95e...1eb

Så hva er forslaget ditt? Gjøre det slutt og gjøre babyen til skilsmissebarn? 

Anonymkode: 97636...6fa

[1Cecilie]

AnonymBruker skrev (På 17.2.2022 den 23.47):

Barn som får barn.. Trodde ikke vi drev med slikt i Norge. 

Anonymkode: 93b4e...ca8

Haha så teit. Bare fordi du ikke får pikk, så betyr det ikke at andre ikke har glede av å ha sex med partneren sin  

[AnonymBruker]

Dette er en periode de fleste som får barn opplever. 
Som andre skriver, ta det med ro, bruk mulighetene dere har, og hvis dere begge er innstilt på det så kan dere få et enda bedre sexliv når ungene har vokst litt. 

Anonymkode: a1f18...871