Gaming og barn

[AnonymBruker]

Jeg er i tvil og lurer på hva dere mener om barn og gaming. 

Jeg har en 10 åring. Det var i flere år stort press om å få begynne å game. På skolen snakkes det om gaming, de tenker på gaming, de leker gaming, de vil fort hjem til gaming. Alle vennene driver med gaming. Fettere og kusiner likeså. Sånn er det altså i dag. Det er få som får spille ubegrenset og det får ikke min 10åring heller. Det er en viss tidskvote. 

Pluss: 

- de lærer engelsk

- de snakker sammen når de spiller (vet hvem, han kjenner dem og jeg har kjennskap til disse barna og familiene deres. ) og noen spill er lagarbeid. 

- de må lese 

- det er voksenoppsyn fra noen familier deler av spilletiden så de er klar over at voksne hos en eller annen er i bakgrunnen og kan fange opp negative ting. Jeg tror ikke det foregår noe uregelmessigheter. 

 

Minus: 

- den ekte verden blir langsom og kjedelig. Tilogmed filmer blir kjedelig fordi det går så sakte.

- det er kortere lunte og humøret er jevnt dårligere. Det er spill som er årsaken for i spillfrie perioder og da har han en annen ro.  

- spillingen går på bekostning av familietid, leketid og kreativitet. Selv når det ikke spilles er tankene på når det kan spilles neste gang. 

- skolearbeidet møter mer motvilje. 

 

Jeg har mest lyst til at vi kutter ut alt sammen, men ser også at alle barna gjør dette og at han vil bli veldig utenfor om jeg tar det bort. Han er populær så spill er ikke flukt fra miljøet rundt oss. Vi gjør aktiviteter og han har mye besøk som kommer for å leke. Jeg syntes ikke gaming er bra i det hele og store men syntes ikke jeg kan ta det fra han i den (gaming) tid vi lever I når alle andre har dette. 

Hva tenker dere rundt dette vanskelige temaet? 

Anonymkode: 46eed...6ef

[AnonymBruker]

Ingen? Ikke noe spennende tema..? 

Anonymkode: 46eed...6ef

[AnonymBruker]

Her gamer 7åringen for å si det sånn. Det er en viktig sosial arena, spesielt for guttene. 12åringen hadde vært veldig på utsiden om han ikke hadde fått gamet, selv om han har fritidsaktiviteter, og venner han treffer fysisk. I den alderen eldste er i, spiller de oftest når de treffes  også. Jmf foreldremøter i klassen, gjelder dette samtlige av guttene i klassen.

Anonymkode: 7611b...4c6

[AnonymBruker]

Når eldste var litt yngre spilte jeg mye med han så vi hadde familietid sammen på den måten. Nå som 12-åring er 90% av all spilling sosialt. Han har din gjeng han spiller med, samme gjeng møter han på skolen og trening.  Karantenene gjorde at de ble vant til å sitte inne og spille og være sosiale.  De henger ikke på noe senter. På vår/sommer/tidlig høst er de ute på banen og de har vært noe ute og akt i vinter.

Jeg ville vært skeptisk til å kutte spilling uten å ha klart for seg alternativene. Her hadde alternativene blitt å føle seg veldig alene.  Med en gang kan kommer hjem fra skolen hiver han i seg mat og går inn på rommet for å logge seg på med vennene.  Akkurat nå er det mye FIFA igjen.

Jeg synes det hadde vært mer bekymringsverdig om sønnen hadde sittet på rommet og spilt helt alene hele tiden uten headset. Da hadde jeg krevd litt annen aktivitet.   

Anonymkode: 05267...d38

[Gjest WhisperingWind]

Her gamer både vi og ungen. Men vi er også mye ute når været tillater det. 

Ser ikke problemet. Men han får ikke lov å skrike etc når han blir frustrert når han gamer. Faktisk er han blitt utrolig flink å regulere seg fordi jeg er på han og han vet det ikke er akseptabelt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

- det er kortere lunte og humøret er jevnt dårligere. Det er spill som er årsaken for i spillfrie perioder og da har han en annen ro.  

- spillingen går på bekostning av familietid, leketid og kreativitet. Selv når det ikke spilles er tankene på når det kan spilles neste gang. 

- skolearbeidet møter mer motvilje. 

 

Jeg har mest lyst til at vi kutter ut alt sammen, men ser også at alle barna gjør dette og at han vil bli veldig utenfor om jeg tar det bort.

Støtter deg i dette. Mye annet også jeg er enig i. Synes det blir alt for mye.

Spiller liten rolle om vi sier at vi skal ha tid rett etter skole til skolearbeid, spillefri rundt måltider og noe tid uten spilling før leggetid, for det er et fryktelig mas. 

Har et par perioder tatt bort muligheten for gaming og da har barnet vært mye roligere, gladere og positiv til alt annet rundt seg.

Enig i at dette er noe foreldre burde snakkes om. Kanskje komme til enighet rundt regler og skjermtid. Vanskelig å bli enige, men en forståelse for at man har en viss tid eller noe og at de andre barna må respekteres om det er fri fra spilling. Opplever mye mas, mye ringing om en kan spille eller ikke. Til og med etter leggetid her i huset. 

Anonymkode: bfd0b...5f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Støtter deg i dette. Mye annet også jeg er enig i. Synes det blir alt for mye.

Spiller liten rolle om vi sier at vi skal ha tid rett etter skole til skolearbeid, spillefri rundt måltider og noe tid uten spilling før leggetid, for det er et fryktelig mas. 

Har et par perioder tatt bort muligheten for gaming og da har barnet vært mye roligere, gladere og positiv til alt annet rundt seg.

Enig i at dette er noe foreldre burde snakkes om. Kanskje komme til enighet rundt regler og skjermtid. Vanskelig å bli enige, men en forståelse for at man har en viss tid eller noe og at de andre barna må respekteres om det er fri fra spilling. Opplever mye mas, mye ringing om en kan spille eller ikke. Til og med etter leggetid her i huset. 

Anonymkode: bfd0b...5f0

Det er netopp det. Det ringes om spilling så de kan spille sammen. Han har gjennom spillingen tatt opp kontakt med barn han trent med tidligere og det er jo fint. Det er positive ting med den. Men de negative tingene som nevnt over bekymrer meg. At den virkelige verden ikke blir rask nok og bra nok i forhold, at humøret er dårligere og lunta kortere. Hva gjør egentlig spillingen med hjernen? 

Jeg vil helst ikke ta fra han noe og vil at han skal ha det bra. Kanskje er ikke de to tingene forenelige. Han sier selv at han har blitt mye mer sint. Føler som sagt at det ikke er noe alternativ å ta det fra han når alle har dette. Sånn er verden nå og jeg har blitt utdatert. Tetris er mitt nivå. Ting som tar max tre minutter. 

Anonymkode: 46eed...6ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg er i tvil og lurer på hva dere mener om barn og gaming. 

Jeg har en 10 åring. Det var i flere år stort press om å få begynne å game. På skolen snakkes det om gaming, de tenker på gaming, de leker gaming, de vil fort hjem til gaming. Alle vennene driver med gaming. Fettere og kusiner likeså. Sånn er det altså i dag. Det er få som får spille ubegrenset og det får ikke min 10åring heller. Det er en viss tidskvote. 

Pluss: 

- de lærer engelsk

- de snakker sammen når de spiller (vet hvem, han kjenner dem og jeg har kjennskap til disse barna og familiene deres. ) og noen spill er lagarbeid. 

- de må lese 

- det er voksenoppsyn fra noen familier deler av spilletiden så de er klar over at voksne hos en eller annen er i bakgrunnen og kan fange opp negative ting. Jeg tror ikke det foregår noe uregelmessigheter. 

 

Minus: 

- den ekte verden blir langsom og kjedelig. Tilogmed filmer blir kjedelig fordi det går så sakte.

- det er kortere lunte og humøret er jevnt dårligere. Det er spill som er årsaken for i spillfrie perioder og da har han en annen ro.  

- spillingen går på bekostning av familietid, leketid og kreativitet. Selv når det ikke spilles er tankene på når det kan spilles neste gang. 

- skolearbeidet møter mer motvilje. 

 

Jeg har mest lyst til at vi kutter ut alt sammen, men ser også at alle barna gjør dette og at han vil bli veldig utenfor om jeg tar det bort. Han er populær så spill er ikke flukt fra miljøet rundt oss. Vi gjør aktiviteter og han har mye besøk som kommer for å leke. Jeg syntes ikke gaming er bra i det hele og store men syntes ikke jeg kan ta det fra han i den (gaming) tid vi lever I når alle andre har dette. 

Hva tenker dere rundt dette vanskelige temaet? 

Anonymkode: 46eed...6ef

Her er det gaming og det samme med nesten alle guttene i klassen. De spiller og snakker sammen på headset. De blir bedre i engelsk og de har det gøyt sosialt. 

Her regner det så mye og så ofte at de fleste ikke vil ut alltid. Men det sosiale er viktig. Så lenge lekser blir gjort, og de tar pauser og gjør andre ting / aktiviteter så er det helt ok! 

 

Anonymkode: 0a390...fb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Her er det gaming og det samme med nesten alle guttene i klassen. De spiller og snakker sammen på headset. De blir bedre i engelsk og de har det gøyt sosialt. 

Her regner det så mye og så ofte at de fleste ikke vil ut alltid. Men det sosiale er viktig. Så lenge lekser blir gjort, og de tar pauser og gjør andre ting / aktiviteter så er det helt ok! 

 

Anonymkode: 0a390...fb6

Blir veldig uttafor når de ikke er med. Og det snakkes mye på skolen om gaming og div spill og.

Anonymkode: 0a390...fb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg er i tvil og lurer på hva dere mener om barn og gaming. 

Jeg har en 10 åring. Det var i flere år stort press om å få begynne å game. På skolen snakkes det om gaming, de tenker på gaming, de leker gaming, de vil fort hjem til gaming. Alle vennene driver med gaming. Fettere og kusiner likeså. Sånn er det altså i dag. Det er få som får spille ubegrenset og det får ikke min 10åring heller. Det er en viss tidskvote. 

Pluss: 

- de lærer engelsk

- de snakker sammen når de spiller (vet hvem, han kjenner dem og jeg har kjennskap til disse barna og familiene deres. ) og noen spill er lagarbeid. 

- de må lese 

- det er voksenoppsyn fra noen familier deler av spilletiden så de er klar over at voksne hos en eller annen er i bakgrunnen og kan fange opp negative ting. Jeg tror ikke det foregår noe uregelmessigheter. 

 

Minus: 

- den ekte verden blir langsom og kjedelig. Tilogmed filmer blir kjedelig fordi det går så sakte.

- det er kortere lunte og humøret er jevnt dårligere. Det er spill som er årsaken for i spillfrie perioder og da har han en annen ro.  

- spillingen går på bekostning av familietid, leketid og kreativitet. Selv når det ikke spilles er tankene på når det kan spilles neste gang. 

- skolearbeidet møter mer motvilje. 

 

Jeg har mest lyst til at vi kutter ut alt sammen, men ser også at alle barna gjør dette og at han vil bli veldig utenfor om jeg tar det bort. Han er populær så spill er ikke flukt fra miljøet rundt oss. Vi gjør aktiviteter og han har mye besøk som kommer for å leke. Jeg syntes ikke gaming er bra i det hele og store men syntes ikke jeg kan ta det fra han i den (gaming) tid vi lever I når alle andre har dette. 

Hva tenker dere rundt dette vanskelige temaet? 

Anonymkode: 46eed...6ef

Mine har alltid kun fått iPad i helgene. Aldri i hverdagene. Da finner man på andre ting. 

Anonymkode: b843e...90f

[AnonymBruker]

De fleste spiller etter skolen når foreldre er på jobb. Og de får en pause fra skolearbeid. Kanskje de spiller på kvelden og. Her er det INGEN skjerm med matbordet! Vk går tur ,ski og lufter oss. De er ute å leker,aker og er aktive. Så da er det helt ok. 

Anonymkode: 0a390...fb6

[AnonymBruker]

Min 10-åring går ikke på SFO lenger, og gamer med kompiser når han kommer hjem fra skolen kl halv to og utover. Han har blitt kjent med flere nye folk på denne måten, og jeg synes det er et stort pluss at han er blitt så kjapp til å lære teknologi.

Det skal sies at han spiller fotball i tillegg, og det gjør de fleste andre gaminggutta også. Han elsker å være ute på fotballbanen, men her i Trøndelag som vi bor er det uaktuelt store deler av året. Vi har ingen restriksjoner på timer hver dag el.l., men har heller ikke merket at han har fått kort lunte, eller at andre ting blir kjedelige. Hvis han velger bort fotballbanen for gamingen, må vi begynne å sette restriksjoner.

Anonymkode: f6b4a...cb9

[Anciol]

Her er meg og min 14 år gamle tenåringssønn et team i World of Warcraft:) Vi gamer sammen, men samtidig er gutten min aktiv og trener en god del, blir gjerne med oss på fitness i helgene. Så hos oss er en fin balanse mellom gaming og fritidssysler.

Blant annet får han ikke sette seg ned med PC eller PS 5 før lekser er gjort og middag spist. Det samme gjelder vesla på 13 som og liker å game, hun driver og med aktiv trening og får leksehjelp av morfaren (min far) mandag til onsdag ! Og lørdag er det datafri dag, da drar vi på fitness, konserter, shopping eller kino .