Har du et barn som ikke blir/ble likt i barnehagen?

[AnonymBruker]

Og om så er - hva er/var årsaken, og hvordan gikk det med dette barnet videre, skolestart m.m.?

Tenker primært på barn i 4-5-års alder.

Anonymkode: 29672...ae6

[AnonymBruker]

Jeg har erfaring fra bhg.

Min erfaring er at det ofte kan det være at barnet mangler litt forståelse for de sosiale spillereglene, eller at det har vansker med kommunikasjon/følelsesregulering. Barn unngår gjerne de som oppleves som "tikkende bomber", som får sterke utbrudd, som f.eks. gråter "for ingenting" eller slår i stedet for å bruke ordene sine. Som kanskje er litt klumsete/brå/destruktive når de ønsker å bli med i en lek. Det kan bli en negativ sirkel der de øvrige barna blir mer og mer negativt innstilt til "bråkmakeren", mens han blir desto mer frustrert og såret. Enkelte barn er litt "negative" og "ufleksible" i leken, i den forstand at de avslår andres ideer og gjerne vil kontrollere leken i for stor grad. Det er ikke slik man blir en populær lekekamerat.

Andre ganger kan det være litt tilfeldig, og at det bare blir et uheldig samspillsmønster som vedvarer. Her må man jobbe med det psykososiale miljøet og kanskje gjøre konkrete endringer for å bytte litt på de etablerte relasjonene. 

Anonymkode: 65c23...ca8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg har erfaring fra bhg.

Min erfaring er at det ofte kan det være at barnet mangler litt forståelse for de sosiale spillereglene, eller at det har vansker med kommunikasjon/følelsesregulering. Barn unngår gjerne de som oppleves som "tikkende bomber", som får sterke utbrudd, som f.eks. gråter "for ingenting" eller slår i stedet for å bruke ordene sine. Som kanskje er litt klumsete/brå/destruktive når de ønsker å bli med i en lek. Det kan bli en negativ sirkel der de øvrige barna blir mer og mer negativt innstilt til "bråkmakeren", mens han blir desto mer frustrert og såret. Enkelte barn er litt "negative" og "ufleksible" i leken, i den forstand at de avslår andres ideer og gjerne vil kontrollere leken i for stor grad. Det er ikke slik man blir en populær lekekamerat.

Andre ganger kan det være litt tilfeldig, og at det bare blir et uheldig samspillsmønster som vedvarer. Her må man jobbe med det psykososiale miljøet og kanskje gjøre konkrete endringer for å bytte litt på de etablerte relasjonene. 

Anonymkode: 65c23...ca8

Så fint forklart.

Hva er din erfaring med disse barna som havner på skråplanet når det gjelder sosiale relasjoner/samspill i barnehagen - "henter" de seg inn igjen? Og hvilke egenskaper besitter de? Hva med de som er veldig gode på språk, regler, enkeltting - havner de mer i "trøbbel" enn de som ligger mer på gjennomsnittet? 

Anonymkode: 29672...ae6

[Gjest Ghostface]

Nei, men jeg var et slikt barn selv.

[AnonymBruker]

Jobber som vikar i bhg. Barn som ikke blir «likt» av andre barn er de som kan finne på å bite/slå/klype/lugge/klemme hardt osv for å få oppmerksomhet eller uttrykke seg selv osv fordi de vanligvis ikke har språk på plass og det er litt stor aldersforskjell mellom barna. Barn kan skrike og slå istedet for å si «nei, ikke ta leketøyet mitt/denne lekte jeg med og den er ikke ledig/nei ikke gjør sånn/du er i veien/kan jeg få den du leker med» osv. ofte misforstår de hverandres signaler også. Barn blir redde for og trekker seg unna slike barn. De blir ofte lei seg og går mye for seg selv, da voksne må gripe inn og ta dem ut av situasjonen. Andre barn blir stille og leker alene etter mye «utestenging» i lek, mens andre prøver igjen og igjen. Dette endrer seg heldigvis jo eldre barna blir og jo mer språk de får.

Anonymkode: 8cb7b...e7f

[AnonymBruker]

Ghostface skrev (35 minutter siden):

Nei, men jeg var et slikt barn selv.

Vet du hvorfor?

Anonymkode: 29672...ae6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har erfaring fra bhg.

Min erfaring er at det ofte kan det være at barnet mangler litt forståelse for de sosiale spillereglene, eller at det har vansker med kommunikasjon/følelsesregulering. Barn unngår gjerne de som oppleves som "tikkende bomber", som får sterke utbrudd, som f.eks. gråter "for ingenting" eller slår i stedet for å bruke ordene sine. Som kanskje er litt klumsete/brå/destruktive når de ønsker å bli med i en lek. Det kan bli en negativ sirkel der de øvrige barna blir mer og mer negativt innstilt til "bråkmakeren", mens han blir desto mer frustrert og såret. Enkelte barn er litt "negative" og "ufleksible" i leken, i den forstand at de avslår andres ideer og gjerne vil kontrollere leken i for stor grad. Det er ikke slik man blir en populær lekekamerat.

Andre ganger kan det være litt tilfeldig, og at det bare blir et uheldig samspillsmønster som vedvarer. Her må man jobbe med det psykososiale miljøet og kanskje gjøre konkrete endringer for å bytte litt på de etablerte relasjonene. 

Anonymkode: 65c23...ca8

Min ene jente var sånn «tikkende bombe» du beskriver, en periode i bhg. Hun hadde følelsene «utenpå» og var periodevis rimelig rigid og slet med sosialt samspill. Hun kunne være fysisk når ting ikke gikk hennes vei. Kjenner veldig godt igjen det du sier om at barnet blir mer frustrert og såret og oppfører seg verre - ond sirkel. Hun kunne noen dager komme i bhg og bli møtt av andre barn i garderoben hvor det første de sa til henne var «du får ikke leke her», «vi skal ikke sitte sammen til frokosten» osv. Slike dager kunne vi være sikker på at det ble flere episoder. Jeg ble skikkelig forbanna på disse ungene, for jeg så hvor mye deres atferd påvirket hennes, og hun ble «syndebukken» siden hun sprakk først… her kunne bhg vært mer i forkant og unngått mange episoder. Ppt var inne og observere, men konkluderte med at det var vanlig for alderen, og at man burde være tettere på og veilede i lek osv. Følge tett med i overgangssituasjoner.  Hun hadde heldigvis et par «robuste» venner som taklet henne godt, og ikke dømte henne hvis det oppsto episoder, var raske til å legge ting bak seg, og da ble det også lite konflikter og problemer med dem.
 

Nå går hun i 2 klasse, og fungerer veldig godt. Ble gradvis bedre siste mnd i bhg og førsteklasse. Har mange venner, og mye mer fleksibel og moden. Eneste hun er fysisk med er storebror når de kjekler som verst🤪

Anonymkode: a5db9...c2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Så fint forklart.

Hva er din erfaring med disse barna som havner på skråplanet når det gjelder sosiale relasjoner/samspill i barnehagen - "henter" de seg inn igjen? Og hvilke egenskaper besitter de? Hva med de som er veldig gode på språk, regler, enkeltting - havner de mer i "trøbbel" enn de som ligger mer på gjennomsnittet? 

Anonymkode: 29672...ae6

Barn modnes jo i ulikt tempo, så noen vil nok naturlig mestre det sosiale bedre etterhvert. Dessuten er det ikke sikkert at samspillet fra barnehagen automatisk overføres til skolen, siden det da gjerne er nye barn og nytt miljø som ikke har rukket å etablere seg enda.

Når det er sagt, tilbringer norske barn mange verdifulle år i barnehagen, og det er selvfølgelig best for barns trivsel og utvikling at de trives i barnehagen og at de har noen å leke med. Gjennom lek og samspill med andre barn, får de verdifulle erfaringer og selvtillit som de vil ta med seg videre i livet. Jo mer man leker, jo bedre lekekompetanse får man. Men siden årsakene til at det ikke fungerer kan være så forskjellige og komplekse, er det vanskelig å gi et fasitsvar. 

Men dere kan og bør absolutt forvente at barnehagen gjør tiltak hvis det trengs, for rammeplanen pålegger bhg å sørge for at alle barn trives i barnehagen og gis mulighet til å bygge gode relasjoner med andre barn og voksne. Noen ganger kan det var utfordrende i praksis, men det er mye kompetente barnehageansatte kan og bør gjøre av tiltak.

Bhg kan arrangere prosjekter og jobbe med ulike temaer for å styrke samholdet i barnegruppa. Man skal ikke undervurdere betydningen av den felles referanserammen barna får fra slike prosjekt. Mye lek springer ut av slikt, og da er det gunstig at alle barna vet hva leken går ut på.

Bhg kan også bevisst dele inn i lekegrupper for å føre nye barn sammen, eller styrke relasjoner. Når de voksne er tett på barna, kan de veilede og støtte samspillet.

Er det snakk om mobbing og dårlig miljø, vil det kreve mye å snu dette. Det er ikke umulig, men det er alltid lettere å forebygge enn å reparere.

Dersom det er snakk om enkeltbarn som sliter med sosiale koder o.l. så kan disse tiltakene hjelpe, sammen med veiledning og oppfølging. Det første man bør undersøke, er om barnet har noen fysiske plager. Er syn, hørsel, motorisk utvikling som det skal? Hvordan er hjemmesituasjonen? Språk? Noen nylige endringer i barnets liv? De sårbare barna trenger sosial trening, og de voksne må være tett på for at det ikke skal skjære seg. Det krever et samarbeid mellom barnehage og hjem, slik at barnet får oppfølging begge steder. Også må man selvfølgelig huske å se det individuelle barnet som en del av et psykosoialt miljø, og jobbe parallelt med hele barnegruppa. Barna påvirker hverandre, og uheldige dynamikker kan ikke skyldes på enkeltbarn alene. 

Du beskriver et barn som har godt språk, er opptatt av regler og har stor interesse for enkeltting. Det er vanskelig å gi konkrete råd, uten å observere det aktuelle barnet i en barnehagesetting. La oss kalle ham Ola.

Kanskje kan det tenkes at Ola ikke er så "fleksibel" i samspill med andre, kanskje litt for opptatt av å korrigere/bestemme og kanskje litt klønete sosialt selv om han selvfølgelig har andre styrker. Her ville jeg forsøkt å være "på" for å veilede Ola i sosiale settinger, med både voksne og barn, ute og hjemme. Inviter barn fra bhg og nabolaget hjem til dere. Gi ham masse samspill å bryne seg på, og vær tett på. Jobb med ting som å dele, være raus og rettferdig, la andre være med å bestemme, kommunisere på konstruktive måter, unngå å rette/kritisere andre og gi ulike strategier for å komme i kontakt med andre barn eller tilnærme seg andres lek. Les bøker og se filmer om vennskap og slike temaer.

I barnehagen er det ofte mer effektivt å jobbe for at Ola skal bli en attraktiv lekekamerat, enn å forsøke å tvinge de andre til å inkludere ham i en allerede pågående lek. Det ville sannsynligvis blitt en slags falsk inkludering, der Ola uansett ville følt seg som annenrangs. For barn har gjerne subtile måter å gjøre dette klinkende klart på. Personalet kan ta utgangspunkt i noe Ola er ekstra interessert/flink i når de skal dra igang med nye prosjekt, slik at han naturlig vil bli "verdifull" som bidragsyter. Da vil Ola være på hjemmebane, og det kan hjelpe ham i leken. Han vil automatisk bli mer attraktiv og lagt merke til av de andre barna, noe som kan gi ham et lite forsprang. Hvis han først opplever mestring i sosiale situasjoner, vil det sannsynligvis snu og bli en positiv, selvforsterkende spiral.

I tillegg må man selvfølgelig jobbe med kulturen i barnegruppa. Her må både personalet og foreldrene samarbeide om å styrke miljøet.

Anonymkode: 65c23...ca8

[AnonymBruker]

Barn som ikke blir likt av andre er ofte dårlige på samspill med andre barn. De klarer gjerne ikke å sette seg inn i andre barns behov og følelser. 
 

Barnet som er minst likt i barnehagen til sønnen min utagerer fysisk hvis han er uenig med andre barn, taper i et spill og lignende. Han krever mye oppmerksomhet og overdøver ofte de andre barna når de ønsker å si noe. 

Anonymkode: 12c08...d22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Min ene jente var sånn «tikkende bombe» du beskriver, en periode i bhg. Hun hadde følelsene «utenpå» og var periodevis rimelig rigid og slet med sosialt samspill. Hun kunne være fysisk når ting ikke gikk hennes vei. Kjenner veldig godt igjen det du sier om at barnet blir mer frustrert og såret og oppfører seg verre - ond sirkel. Hun kunne noen dager komme i bhg og bli møtt av andre barn i garderoben hvor det første de sa til henne var «du får ikke leke her», «vi skal ikke sitte sammen til frokosten» osv. Slike dager kunne vi være sikker på at det ble flere episoder. Jeg ble skikkelig forbanna på disse ungene, for jeg så hvor mye deres atferd påvirket hennes, og hun ble «syndebukken» siden hun sprakk først… her kunne bhg vært mer i forkant og unngått mange episoder. Ppt var inne og observere, men konkluderte med at det var vanlig for alderen, og at man burde være tettere på og veilede i lek osv. Følge tett med i overgangssituasjoner.  Hun hadde heldigvis et par «robuste» venner som taklet henne godt, og ikke dømte henne hvis det oppsto episoder, var raske til å legge ting bak seg, og da ble det også lite konflikter og problemer med dem.
 

Nå går hun i 2 klasse, og fungerer veldig godt. Ble gradvis bedre siste mnd i bhg og førsteklasse. Har mange venner, og mye mer fleksibel og moden. Eneste hun er fysisk med er storebror når de kjekler som verst🤪

Anonymkode: a5db9...c2f

Ja, den type dynamikk har dessverre en tendens til å utvikle seg hvis man ikke jobber bevisst med det. Jeg har sett det i mange barnehager. 

Dette er en del av grunnen til at jeg mener at faglig kompetanse er helt essensielt i barnehagen (i tillegg til nok bemanning og ressurser selvfølgelig). Barna er framtiden, det viktigste vi har, og målet bør være at de, i tillegg til å oppleve en verdifull og trygg barndom, skal utvikle seg til sunne, fornuftige og trygge voksne. Barn bruker mye tid i barnehagen og vi bør ikke si oss fornøyde med halvgode (eller i verste fall skadelige) opplegg. Jeg blir like provosert hver gang noen forsøker å degradere jobben vi gjør som noe "alle kunne fått til". Nei - selv om man er forelder (og dermed har spisskompetanse til akkurat sitt eget barn) betyr det ikke at man mestrer å lede og ivareta en hel barnegruppe. Man har ikke den brede kompetansen eller erfaringen til en utdannet barnehagelærer. Det er en av samfunnets viktigste jobber og bør verdsettes deretter. Beklager - det er nok litt utenfor temaet til denne tråden, men jeg fikk litt behov for å blåse litt ut.

Anonymkode: 65c23...ca8

[AnonymBruker]

Har noen av dere opplevd at barnehagen beskriver et helt annet barn enn det dere som foreldre, familie, venner og bekjente opplever barnet som?

Anonymkode: 29672...ae6

[AnonymBruker]

Jeg opplever at barnehagen ikke liker barnet mitt så godt. Hen er et ganske krevende barn. Veldig sterk vilje, sutrer mye, gir tydelig uttrykk for behov. De ansatte i barnehagen «klager» mye på adferden. Jeg blir litt lei meg fordi det er vanskelig for meg å gjøre noe med dette. Barnet er bare 2,5 år. Jeg synes det er synd at de ikke ser de fine sidene jeg ser. Jeg har tro på at ting vil bli bedre, men det er ingen garanti. 

Anonymkode: a7548...ba2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg opplever at barnehagen ikke liker barnet mitt så godt. Hen er et ganske krevende barn. Veldig sterk vilje, sutrer mye, gir tydelig uttrykk for behov. De ansatte i barnehagen «klager» mye på adferden. Jeg blir litt lei meg fordi det er vanskelig for meg å gjøre noe med dette. Barnet er bare 2,5 år. Jeg synes det er synd at de ikke ser de fine sidene jeg ser. Jeg har tro på at ting vil bli bedre, men det er ingen garanti. 

Anonymkode: a7548...ba2

Så vondt for deg å sitte med denne følelsen. Jeg synes også det høres ut som en helt urimelig innstilling til barnet ditt, rett og slett uprofesjonelt. Som du sier - det er bare 2,5 år!

Anonymkode: 29672...ae6