AnonymBruker Skrevet 17. februar 2022 #1 Skrevet 17. februar 2022 Barnet mitt på snart 4 år maser hele tiden om å leke, vi er med å leker veldig mye. Jeg kjenner jeg begynner å bli gal! Hvis jeg gjør andre ting så gir han seg ikke! Maser å hyler og legger seg bare på gulvet ved siden av føttene mine der jeg står og prøver å gjøre husarbeid. Pleier å få han med på litt husarbeid da det også må gjøres innimellom i hverdagene, men det orker han ikke. Jeg kjenner jeg begynner å bli gal av dette. Med en blanding av dårlig samvittighet når jeg sier jeg må gjøre andre ting og at han må leke selv. Når han ser barnetv på kvelden skal han ha meg til å sette meg å se sammen med han, hver gang! Maser hele tiden om jeg gjør noe annet😩 skal sies at vi leker mye sammen og jeg gir han masse oppmerksomhet så skal ikke stå på det. Han bare lar meg ikke gjøre andre ting! Noen tips eller erfaring ? Kan og nevne at han blir sint når vi har lekt en god stund og jeg sier at nå kan du leke litt selv mens mamma rydder eller lager middag. Dette tar veldig på hverdagene våre. Anonymkode: cbc3b...cfd
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2022 #2 Skrevet 17. februar 2022 Er han enebarn? Anonymkode: b9851...2ab 1
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2022 #3 Skrevet 17. februar 2022 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Er han enebarn? Anonymkode: b9851...2ab Ja Anonymkode: cbc3b...cfd
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2022 #4 Skrevet 17. februar 2022 Da må du begynne å sette grenser for deg selv. Barn har godt av å lære at de ikke sltid må stå i sentrum. Du må forklare og forklare. Når du gir deg fordi barnet maser veit barnet at slik oppførsel fører til noe positivt. Anonymkode: bd77c...140 4
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2022 #5 Skrevet 17. februar 2022 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Da må du begynne å sette grenser for deg selv. Barn har godt av å lære at de ikke sltid må stå i sentrum. Du må forklare og forklare. Når du gir deg fordi barnet maser veit barnet at slik oppførsel fører til noe positivt. Anonymkode: bd77c...140 Er så sant! Jeg sliter veldig med dårlig samvittighet og ikke være bra nok for han mår jeg sier jeg skal gjøre andre ting. Veldig vanskelig. Han kan tegne osv mens jeg rydder da, men da skal jeg komme å se hvert 30 sekund. Skjønner ikke hvorfor han krever så mye av meg og mye oppmerksomhet når han får så mye fra før. Anonymkode: cbc3b...cfd
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2022 #6 Skrevet 17. februar 2022 Jeg kjenner igjen den dårlige samvittigheten du beskriver. Noen barn er mer glad i voksenkontakt enn andre. Det jeg pleier å gjøre, er å sette av 30-45 min etter bhg med skikkelig kvalitetstid, der jeg er 100% tilstede under leken. Deretter sier jeg (med god samvittighet) at nå skal mamma lage middag eller lignende. Mini får da valget mellom å leke selv, hjelpe meg, eller drive med bordaktiviteter ved siden av meg. Hvis behovet for kontakt er reelt, velger barnet å være med meg, hvis ikke finner det etterhvert på en lek selv. Gir ikke etter hvis jeg først har gjort meg opptatt. Møter jeg protester, gjentar jeg valgmulighetene barnet har, og ignorerer deretter eventuelle utbrudd. Barnet finner fort ut at det ikke nytter. Helgene deler jeg også opp i slike bolker, siden jeg mener det er bedre med kortere bolker der det er lystbetont for oss begge, enn at jeg er halvveis tvunget med hele tiden. Anonymkode: a3069...a84 1
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2022 #7 Skrevet 17. februar 2022 Inviter også gjerne andre barn med hjem. Da før barnet ditt noen å leke med Anonymkode: a3069...a84
AnonymBruker Skrevet 18. februar 2022 #8 Skrevet 18. februar 2022 Min fire-åring er kliss lik. Ekstremt "på" og skal ha oss til være sammen hele tiden, også når han ser tv. Han er ikke enebarn, noe som gjør hverdagen mildt sagt utfordrende.. Ikke så lett å være alene med ham og ettåringen, siden ettåringen MÅ fotfølges ellers gnager han på ledninger og planter osv. Vi tok det opp med helsesykepleieren da vi var på kontroll med minsten. Hun er firebarnsmor. Og hun sa at det der var helt normalt... Dessverre... Mange unger bare var sånn, og sånn var det bare. Hun hadde hatt to som var sånn. Hun sa også at mange foreldre hadde for store forventninger til hvor mye ungene kunne leke alene. I fire-årsalderen sa hun at barn ikke kunne forventes å leke alene lengre enn 10-15 minutter.... Men, det er ikke noe galt i å øve. Vi har lenge hatt fast at i helgene har vi en leke-alene-tid. Når småen sover blund, setter vi voksne oss med avisen/bok, og setter på en timer. Så skal eldsten leke alene i ti minutter. Han kan sette seg ved siden av oss med en bok, men da må han bla selv, og ikke prate og forstyrre. Det går så som så Noen ganger godtar han det, andre ganger er det hyl og skrik og står og hopper og sutrer ved siden av oss. Han får M Y E en-til-en-tid med oss, så det er ikke det at han er sulteforet på det, akkurat. Anonymkode: 7575c...f4a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå