Er det normalt å grue seg til babyen kommer?

[AnonymBruker]

Altså, jeg gleder meg jo egentlig! Gleder meg veldig til å møte babyen og til å ta vare på ham, bli kjent med ham og se han utvikle seg. Og selvsagt blir det deilig å bli ferdig med svangerskapet. Jeg er 35 uker på vei i dag, alt er så å si klart nå, og jeg føler at ting er skikkelig på stell. Samboeren min også gleder seg veldig, og vi er et kjempegodt team, så jeg vet at vi kommer til å takle det fint, selv om det selvsagt blir en stor omveltning og at en nyfødt baby kan være veldig utfordrende.

Jeg tror det er denne omveltningen og det enorme ansvaret som følger som freaker meg litt ut akkurat nå. Dette nye, lille mennesket blir kun vårt ansvar i minst 18 år fremover nå, og det er jo så mange bekymringer som medfølger. Nå som termin begynner å nærme seg med stormskritt begynner jeg å føle mer og mer på at det ikke er noen vei tilbake (selv om det egentlig er lenge siden det ikke lenger var en vei tilbake) og at livet blir totalt forandret om kort tid.

Det er jo et ønsket barn som allerede er høyt elsket og jeg føler meg egentlig veldig klar, men jeg får litt hetta av alt det nye vi skal oppleve fremover.

Vet ikke helt hva jeg vil med emnet, men jeg setter pris på å høre andres erfaringer om noen ønsker å dele. 

Anonymkode: 72824...5a5

[AnonymBruker]

Det er nok veldig vanlig å "angre" og grue seg rett før.

For herregud, du snur jo livet opp ned! Ingenting handler om deg lenger, hele dagen, hver eneste bidige dag, går til å sørge for at barnet har det fint, barnet har dit, barnet har datt.

Det blir som om du skulle tatt en operasjon for å bedre livskvaliteten din, når dagen nærmer seg, så får du jo hetta over alle tingene som kan gå galt, selv om du egentlig gleder deg. 

Anonymkode: 06cdf...34a

[AnonymBruker]

Det meste av følelser er normalt egentlig.

Den gamle livsstilen din skal jo "dø". Du kan ikke gjøre det du vil når du vil lengre. Alt må planlegges. En del får en liten livskrise rundt det å miste den delen av seg selv. 

Anonymkode: ed77c...af9

[AnonymBruker]

Føler det likt, venter nr 2. Det er fantastisk å bli mor, men det er jævlig slitsomt også.. Gruer meg til nye våkenetter, mye amming (vondt å få til amming i starten), babygråt, bekymringer, lite egentid osv. Babytiden kan være ganske tøff, så jeg gruer meg samtidig som jeg gleder meg, fordi det er et etterlengtet og godt planlagt barn!  
Desverre er jeg en sånn person som kan ta sorgene på forskudd og forvente det verste, så forhåpentligvis blir det litt lettere enn jeg ser for meg. 

Anonymkode: 7d3be...b9b

[AnonymBruker]

«Hva har vi gjort»- følelsen har vært der med både nr 1, 2 og 3. Det er jo noe som kommer til å forandre livene deres for alltid, og dere vet ikke hvordan ting vil bli. Selvfølgelig er det skummelt 😊

Anonymkode: 717e5...258