(Sykelig) sjalu og usikker mann

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men det handler jo om noe helt annet, så skjønner ikke hvorfor det er relevant?

Anonymkode: c268d...65d

Nå er ikke jeg den du siterer, men relevansen ligger vel i å spørre seg om hva som er verst: den sykelige sjalue, eller trådstarter som inviterer alle mulige folk inn i livet hennes. Jeg synes også trådstarter er den verste her, så skjønner godt hva den du siterer skriver.

Anonymkode: 27b6e...86b

[AnonymBruker]

Jeg trodde nettopp du skrev om eksen min, men han var i starten av 20-årene og jeg i midten. Du må bare løpe, kom deg ut av forholdet fort som fy! Det kommer til å bli bare verre og verre. Jeg holdt ut i 1 år. 

Anonymkode: 9993f...a02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg er en kombinasjon av at jeg ikke er sjalu, men heller ikke forstår hvorfor man skal ta så mange inn i privatsfæren. Sende bilder til alle og motta fra alle, skrive privat med Gud og hvermann og så videre. Så hvorfor er det da et problem om partner gjør det om jeg ikke er sjalu? Svaret er at jeg ikke gidder mennesker som synes det er livskvalitet å sende og motta ubetydelige og intetsigende snaps hit og dit. Mennesker som må inn på mobilen ved hvert varsel for å se at en eller annen snapper om ingen ting, et slikt menneske har jeg ikke lyst å bruke tid på. Snakker da selvfølgelig ikke om de som bruker 2 minutter av dagen på dette, men de som lever med mobilen i hånda. 

Nå er jeg kvinne, men om trådstarter hadde vært en mann, så ville hun vært helt uinteressant som kjærestemateriale for meg. 

Anonymkode: 8707c...de1

Dette!

 

Anonymkode: 27b6e...86b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Nå er ikke jeg den du siterer, men relevansen ligger vel i å spørre seg om hva som er verst: den sykelige sjalue, eller trådstarter som inviterer alle mulige folk inn i livet hennes. Jeg synes også trådstarter er den verste her, så skjønner godt hva den du siterer skriver.

Anonymkode: 27b6e...86b

Ja, å være en sosial person med mange venner er mye verre enn å være sykelig sjalu og kontrollerende.

Anonymkode: c268d...65d

[AnonymBruker]

Miffen skrev (1 time siden):

Hei,

Jeg har nylig fått meg ny type. Jeg er i starten av 20-årene, og han i slutten. Vi ble sammen raskt etter å ha møtt hverandre, da vi følte alt passet. Han var høy og kjekk, lyttende og kjærlig. 
Jeg har alltid hatt en del venner av det motsatte kjønn, og snapper jevnlig ubetydelige snaps med disse. 
For et par måneder siden opplevde jeg å ha verdens hyggeligste kveld med han og et familiemedlem, før dette familiemedlemmet dro hjem. Det skal sies at vi to delte en flaske vin forut for hendelsen. I det den andre hadde dratt hjem, dro han frem de villeste tanker om at jeg likte den vennen jeg hadde snappet med bedre enn han. Jeg forklarte at vennen min hadde bedt oss med på en aktivitet i ferien, og at vedkommende ønsket at jeg og kjæresten skulle stille opp. Han mente at vennen min gjorde dette for å møte meg, fordi han var forelsket i meg. Realist som jeg er svarte jeg, «om det så er, så har jo ikke det noe å si når jeg er lojal». Han ble både frustrert og forbanna denne kvelden, og det eneste han satt igjen med av flere hyggelige timer, var at jeg hadde fått snap av denne vennen, og svart på den. 
 

Vi hopper her over et par måneder med flere liknende hendelser, hvor jeg til slutt forstår at han er så usikker og sjalu at han mener at alle kan ta meg fra han. 
 

I tillegg til de tingene her er det umulig å få alenetid, selv med avstandsforhold. Har jeg ikke sendt en snap på en time skriver han alltid «du driver med?» eller «går det bra?». Dette skjer flere ganger om dagen hver dag. Jeg blir dessverre lei av å få sånne svar 100 ganger i løpet av en dag, og svarene blir mer og mer «enkle». Dette henger han seg da opp i, og blir sur/usikker for. Det hjelper ikke å si ifra om at det er slitsomt.. 

Ber jeg om alenetid uten å snakke med han på telefonen flere timer i strekk, går det en times tid før han sier et eller annet som «nå har jeg fått for meg at du snapper med en kompis igjen, og at dere driver på. Sorry», sånn at jeg må bruke ettermiddagen på å forklare han at det ikke er slik.. 

Jeg holder på å bli gal. Samtidig har jeg vært i nok forhold til å vite at partneren kan fremprovosere de merkeligste responser i deg, så jeg vet at jeg muligens kan spille en rolle for oppførselen. Er det noen som har opplevd liknende, som har noen tips å komme med for hvordan å få det bedre? ❤️

Beklager, men dette vil ikke bli bedre med tiden. Når han er så usikker, sjalu og kontrollerende, så er det mer en lidelse enn noe annet. 

Dette er en mann som jeg aldri noensinne kunne ha hatt et forhold med. 

Tenk langsiktig. Er det dette du vil ha og leve med inn i evigheten? 

Det finnes flust av menn der ute. Du må ikke ta til takke med en som ikke takler å leve i et forhold. 

Anonymkode: 418cd...5f1

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en sjalu mann. I begynnelsen var han først bare «vanlig» sjalu, men hver gang jeg snakker med andre, er på jobbreise, bruker for lang tid på do, snapper med andre (kvinnelige kollegaer) osv så beskylder han meg for utroskap. Jobbarrangementer = automatisk utroskap i hans bok. Faren hans er akkurat slik mot kona han også så ligger vel til familien. Min mann ser ikke selv at han er sjalu. Noen ganger får man bare lyst til å være utro for å få det ut av systemet på pur f. Ikke et alternativ å dra med flere barn involvert. 
Mitt standardsvar er nå at jeg snakker med tusenvis av menn og at jeg er sarkastisk hver gang han beskylder meg for noe, kommer med kommenterer eller uttalelser. Han har brukt årevis i forsøk på å trykke meg ned og få meg til å ha dårlig selvtillit (uten at det hjelper). At andre ikke skal se på meg og hans kommenterer at jeg er billig osv skjer ofte. Han sier jeg skal være flau eller at han er flau over meg, at andre kan se kroppen min, utringning, for strammende tøy og lignende. Jeg tar the «high road», gir litt blanke og tenker pent for meg selv at menn er det nok av her i verden (fått nok av tilbud fra andre). Forskjellen fra min mann og en del andre menn er at min (hittil) ikke er voldelig. Ikke gjør samme tabben som meg Hi. Du kan gi han en ny sjanse med å ha en lang samtale først, men endrer det seg ikke så dra.

Anonymkode: 89c8b...a47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Mulig jeg er gammeldags og naiv, men jeg ser på en sykelig sjalu mann som langt farligere enn tilsvarende kvinne. Så jeg hadde ikke fortsatt med et forhold til denne mannen som TS beskriver. 

Anonymkode: a65b1...b22

Jeg synes ikke på noen måte du er naiv eller gammeldags! Etter min erfaring kan en sykelig sjalu kvinne være ganske så farlig også, dessverre. Terapi kan være en annen ide, dersom det ikke bedrer seg - men TS, gå om det ikke bedrer seg uten å nøle.

Anonymkode: 1adb3...b36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Holdt på en slik en. Og han gråt så sinnsykt masse i tillegg til alle disse ‘bekymringene’. Det ble aldri noe bedre, tvert det motsatte. 
Konstant meldinger, måtte liksom opprettholde de ‘rutinene’ fra første uken i forholdet hva kom til meldinger, bilder, fysisk kontakt osv. Hvis ikke ble han fra seg av engstelse. Og gudane må vite, det er jo noe han bare konstant måtte ta opp. Må jo snakke om ALT. 
 

Jeg ble helt tullete i hodet! Deilig å få han ut av livet! 

Anonymkode: adc3c...c47

Det betyr at han ikke hadde vært til å stole på selv, når han er slik mot deg. Han vet hva han er i stand til, så du bør være bekymret. En så sjalu person er ikke til å stole på. 

Anonymkode: 77a04...096

[Honey Dew]

Miffen skrev (1 time siden):

Er det virkelig så håpløst? 😞

Jeg synes det er litt trist slik det er blitt i dag, at vi løper med en gang noe er vanskelig. Men jeg skjønner absolutt synspunktet ditt, takk for svar 💗

Du kan ikke endre noen med dårlig adferd.

[AnonymBruker]

Ønsker du et forhold med evigvarende drama? At en hver fest, venninnekveld, sosial sammenkomst etc ødelegges av sjalusi, både da og etterpå? 

At du ikke kan bruke sosiale medier uten at han plages? At du ikke kan snakke om mannlige kolleger uten å trigge hans sjalusi? 

Jeg hadde ikke orket å være sammen med noen som har så elendig selvbilde at de plager andre. Ikke når han snart er 30 og neppe vokser det av seg 

Anonymkode: 2de3c...b49

[AnonymBruker]

Bare løp hvis du kan. Det blir bare verre. Han ser at han kan kontrollere din adferd som passer hans indre sjalusi.

Jeg var i et slikt forhold for mange år siden og jeg mistet meg selv. Jeg fikk dårlig samvittighet for å være med venner, familie

og gå på resturant osv. Sånne vanlige ting. Etterhvert ble det et problem at jeg fikk på skolen.  Han greide å snu alt jeg gjorde til at jeg var helt sikkert utro, hadde hemmelige planer om å lure han og til og med familiemedlemmer kunne legge an på meg. Jeg ble helt gal og ble sittende mye hjemme, for han fikk meg til å føle meg skyldig hvis jeg gikk ut. Det er så rart. Jeg ble psykisk syk av det. 

Men heldigvis kom jeg meg ut av det. Det var da når han begynte å kalle meg hore og ludder. Han tok meg hardt i armen om jeg protesterte

på det han sa til meg og beskyldte meg for. Etter det var slutt, ringte han meg ned, gren, skulle ta livet sitt og ha meg tilbake. 

Jeg holdt ut og ble kvitt han for godt. Nå er det ca 14 år siden og jeg ser han er gift med en mye yngre. Jeg tenker bare stakkars jente. 

 

 

Anonymkode: 48fe6...54a

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det samme og det ble ikke bedre. Han har i fem år prøvd å legge beslag på hele meg, vært sjalu og mistenksom og jevnlig klikket uten at jeg har gjort noe som helst. Nå er vi i ferd med å gå fra hverandre og jeg tenker, som så mange andre, «hvorfor aksepterte jeg det?»

 

Anonymkode: f1b79...9ba

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er gift med en sjalu mann. I begynnelsen var han først bare «vanlig» sjalu, men hver gang jeg snakker med andre, er på jobbreise, bruker for lang tid på do, snapper med andre (kvinnelige kollegaer) osv så beskylder han meg for utroskap. Jobbarrangementer = automatisk utroskap i hans bok. Faren hans er akkurat slik mot kona han også så ligger vel til familien. Min mann ser ikke selv at han er sjalu. Noen ganger får man bare lyst til å være utro for å få det ut av systemet på pur f. Ikke et alternativ å dra med flere barn involvert. 
Mitt standardsvar er nå at jeg snakker med tusenvis av menn og at jeg er sarkastisk hver gang han beskylder meg for noe, kommer med kommenterer eller uttalelser. Han har brukt årevis i forsøk på å trykke meg ned og få meg til å ha dårlig selvtillit (uten at det hjelper). At andre ikke skal se på meg og hans kommenterer at jeg er billig osv skjer ofte. Han sier jeg skal være flau eller at han er flau over meg, at andre kan se kroppen min, utringning, for strammende tøy og lignende. Jeg tar the «high road», gir litt blanke og tenker pent for meg selv at menn er det nok av her i verden (fått nok av tilbud fra andre). Forskjellen fra min mann og en del andre menn er at min (hittil) ikke er voldelig. Ikke gjør samme tabben som meg Hi. Du kan gi han en ny sjanse med å ha en lang samtale først, men endrer det seg ikke så dra.

Anonymkode: 89c8b...a47

Han er sånn fordi han har opplevd dette med faren sin hele barndommen, og siden du nekter å forlate han pga barn, så skal du virkelig ikke se bort ifra at barna deres blir helt likedan i et romantisk forhold. Trist å tenke på. 

[Rosatoast]

Kjære TS, jeg har vært i relasjon med menn som dette og det ble aldri bedre. Han siste jeg holdt på med før jeg ble samboer, trua med å ta livet sitt hvis jeg gikk fra han o.l! Han var veldig sjalu slik kjæresten din er, og kommenterte alt og kom med beskyldninger. Kalte meg "hore" og alt det.. Jeg dumpa han etter 4 mnd (vi var egt ikke eksklusiv), og da begynte han søren meg å stalke meg også... Er glad jeg dumpa og ikke så meg tilbake, jeg hadde tidligere erfart samme type mann fra tidligere av og da tok det lang tid før jeg klarte å avslutte... 

Heldigvis ble jeg sammen med verdens snilleste og mest kjærlige mann, vi har vært samboere i snart 3 år allerede. Anbefaler deg å slå opp med denne gutten, men gi han en ærlig forklaring på hvorfor - kanskje det er håp for han. Han burde gå til psykolog o.l

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå er ikke jeg den du siterer, men relevansen ligger vel i å spørre seg om hva som er verst: den sykelige sjalue, eller trådstarter som inviterer alle mulige folk inn i livet hennes. Jeg synes også trådstarter er den verste her, så skjønner godt hva den du siterer skriver.

Anonymkode: 27b6e...86b

Hva mener du når du sier inviterer inn i livet? Er mennesker med stor omgangskrets eller et stort sosialt liv i form av bekjenskaper i idrett, kor, korps, klatring osv som de har kontakt med på et vennskapelig nivå dårlige mennesker slik du ser det? Jeg kjente jeg ble veldig nyskjerrig på dette med "dele alt med alle" i settingen "sende bilder" som jeg da går ut fra er for eksempel snap - jeg snapper daglig med en god del venner, enkelte har tusen+ dager sammenhengende, det kan være alt fra et bilde når jeg og bikkjene er påtur til en av frokosten - ikke viktige ting, bare en greie - gjør det meg til et dårligere menneske? Et ikke verdt et forhold i dine øyne? Er det å utlevere private ting - eller kan det være du har et begrenset liv rett og slett med få bekjenskaper og venner siden du føler du må være rask å poengtere dette i en tråd som handler om noe helt annet? 

Anonymkode: 2d7fb...73f

[Miffen]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er en kombinasjon av at jeg ikke er sjalu, men heller ikke forstår hvorfor man skal ta så mange inn i privatsfæren. Sende bilder til alle og motta fra alle, skrive privat med Gud og hvermann og så videre. Så hvorfor er det da et problem om partner gjør det om jeg ikke er sjalu? Svaret er at jeg ikke gidder mennesker som synes det er livskvalitet å sende og motta ubetydelige og intetsigende snaps hit og dit. Mennesker som må inn på mobilen ved hvert varsel for å se at en eller annen snapper om ingen ting, et slikt menneske har jeg ikke lyst å bruke tid på. Snakker da selvfølgelig ikke om de som bruker 2 minutter av dagen på dette, men de som lever med mobilen i hånda. 

Nå er jeg kvinne, men om trådstarter hadde vært en mann, så ville hun vært helt uinteressant som kjærestemateriale for meg. 

Anonymkode: 8707c...de1

Det jeg lurer på her, er hvor du får at jeg lever med mobilen i hånda fra?

De vennene det er snakk om, som jeg snapper, er venner jeg har kjent lenge, og som for eksempel har flyttet unna. Jeg synes det er hyggelig med snap, da en på en måte holder kontakten foruten å gjøre det. 

Det skal også sies at jeg er i tidlig 20-årene, så dette er vår «tekst-TV» eller hva enn andre gjorde tidligere ☺️
Ser som sagt ikke hva som er problemet her. 

Endret 17. februar 2022 av Miffen

[Miffen]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei, TS ❤️

Jeg har vært den sjalu personen, pga mine egne usikkerheter. Meg og nåværende samboer har vært sammen i 10 år, og usikkerheten min var definitivt verst i starten av forholdet vårt. 

Samboer satte meg da ned og tok en ganske lang samtale med meg - realitetsorienterte meg rett og slett. Vi ble enig om hva jeg kunne gjøre om jeg følte på den sjalusien, og hvordan vi kunne jobbe med det sammen. 

Jeg synes ikke forholdet høres håpløst ut, men jeg har full forståelse for at du blir litt gal, man blir fort overvelmet av sånt! Dere kan absolutt få forholdet til å fungere, men det krever at begge er villig til å jobbe for det, mye kommunikasjon og at begge har realistiske tanker rundt det hele. Har han sagt noe om hvorfor han bekymrer seg så mye for å miste deg?

Jeg var litt lik din samboer, kom til stadig med små kommentarer og stikk, og klarte ikke legge fra meg enkelte tanker, er vanvittig flau over dette i ettertid, men vi har det altså mye bedre den dag idag.

Ønsker dere iallefall lykke til ❤️

Anonymkode: 1adb3...b36

Så godt å høre ❤️ Jeg ønsker ikke å gi han opp, for han er samtidig verdens snilleste person 🥰 men jeg synes det er vanskelig at det skal starte slik 💔 

Han har dessverre opplevd utroskap flere ganger, og mye av det kommer nok fra dette 😞 

[Miffen]

Inwe skrev (4 timer siden):

Jeg hadde gått, fordi jeg har en erfaring som ligner. Mitt forrige forhold startet akkurat som du sier, sjalusi ovenfor alle menn i livet mitt. Da særlig kolleger, da jeg jobbet i et mannsdominert yrke. Han ble aldri bedre, og det utviklet seg til et voldelig forhold. Nå er jeg snart 1 år etter bruddet og får fortsatt ikke være i fred. Det hagler trusler i det ene øyeblikket, kjærlighetserklæringer i det neste. 

Nå er vel sjansen liten for at din kjæreste er like gal som min eks, men personlig hadde jeg ikke turt å ta sjansen. 

Så sterkt av deg å komme deg ut av det❤️ Håper han lar deg være i fred etterhvert ❤️

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri i verden godtatt å bli mast på slik han gjør med deg. Herregud, det må da være mulig å ha noen timer alene uten å bli spurt om det går bra og hva du gjør. Jeg hadde følt meg fullstendig kvelt. 

Jeg har vært i avstandsforhold, og vi respekterte hverandres tid. Skrev litt hver dag, men om den ene var veldig sliten så skrev vi bare "tar resten av kvelden for meg selv, snakkes imorgen" uten at den andre ble sur/sjalu av det. 

Varsellampene lyser rødt her ts, han prøver allerede å kontrollere deg. Og du er ikke skyld i dette, dette er hans problem. Ikke la han få deg til å tro noe annet, da har han allerede fått startet å kontrollere deg og manipulere deg... jeg ville ha gått nå.

Anonymkode: 3f403...12b

[AnonymBruker]

Miffen skrev (15 minutter siden):

Så godt å høre ❤️ Jeg ønsker ikke å gi han opp, for han er samtidig verdens snilleste person 🥰 men jeg synes det er vanskelig at det skal starte slik 💔 

Han har dessverre opplevd utroskap flere ganger, og mye av det kommer nok fra dette 😞 

Beklager, men han er ikke en spesielt snill person. Det føles kanskje sånn, men denne oppførselen vil eskalere. De fleste av oss har vært borti en sånn type i 20 årene, og vi kjenner igjen tegnene og kan forutse hvordan eskaleringen kommer til å se ut, og hvilken effekt det vil ha på deg.

Kom deg vekk. 

Anonymkode: 4ec9d...c66