(Sykelig) sjalu og usikker mann

[Miffen]

Hei,

Jeg har nylig fått meg ny type. Jeg er i starten av 20-årene, og han i slutten. Vi ble sammen raskt etter å ha møtt hverandre, da vi følte alt passet. Han var høy og kjekk, lyttende og kjærlig. 
Jeg har alltid hatt en del venner av det motsatte kjønn, og snapper jevnlig ubetydelige snaps med disse. 
For et par måneder siden opplevde jeg å ha verdens hyggeligste kveld med han og et familiemedlem, før dette familiemedlemmet dro hjem. Det skal sies at vi to delte en flaske vin forut for hendelsen. I det den andre hadde dratt hjem, dro han frem de villeste tanker om at jeg likte den vennen jeg hadde snappet med bedre enn han. Jeg forklarte at vennen min hadde bedt oss med på en aktivitet i ferien, og at vedkommende ønsket at jeg og kjæresten skulle stille opp. Han mente at vennen min gjorde dette for å møte meg, fordi han var forelsket i meg. Realist som jeg er svarte jeg, «om det så er, så har jo ikke det noe å si når jeg er lojal». Han ble både frustrert og forbanna denne kvelden, og det eneste han satt igjen med av flere hyggelige timer, var at jeg hadde fått snap av denne vennen, og svart på den. 
 

Vi hopper her over et par måneder med flere liknende hendelser, hvor jeg til slutt forstår at han er så usikker og sjalu at han mener at alle kan ta meg fra han. 
 

I tillegg til de tingene her er det umulig å få alenetid, selv med avstandsforhold. Har jeg ikke sendt en snap på en time skriver han alltid «du driver med?» eller «går det bra?». Dette skjer flere ganger om dagen hver dag. Jeg blir dessverre lei av å få sånne snapper 100 ganger i løpet av en dag, og svarene blir mer og mer «enkle». Dette henger han seg da opp i, og blir sur/usikker for. Det hjelper ikke å si ifra om at det er slitsomt.. Han stalker meg også på Snapchat for å se når jeg var aktiv sist, og sender alltid snap om jeg skrur av snapmap. Jeg må skru det av når jeg er på jobb osv grunnet taushetsplikt. Jeg har det på grunnet at jeg reiser mye, og foreldrene mine/ øvrige familiemedlemmer blir engstelige om jeg ikke husker å sende melding når jeg er fremme osv. 

Ber jeg om alenetid uten å snakke med han på telefonen flere timer i strekk, går det en times tid før han sier et eller annet som «nå har jeg fått for meg at du snapper med en kompis igjen, og at dere driver på. Sorry», sånn at jeg må bruke ettermiddagen på å forklare han at det ikke er slik.. 

Jeg holder på å bli gal. Samtidig har jeg vært i nok forhold til å vite at partneren kan fremprovosere de merkeligste responser i deg, så jeg vet at jeg muligens kan spille en rolle for oppførselen. Er det noen som har opplevd liknende, som har noen tips å komme med for hvordan å få det bedre? ❤️

Endret 17. februar 2022 av Miffen
Glemte detaljer

[AnonymBruker]

Løp?

Anonymkode: c268d...65d

[Miffen]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Løp?

Anonymkode: c268d...65d

Er det virkelig så håpløst? 😞

Jeg synes det er litt trist slik det er blitt i dag, at vi løper med en gang noe er vanskelig. Men jeg skjønner absolutt synspunktet ditt, takk for svar 💗

Endret 17. februar 2022 av Miffen

[AnonymBruker]

Holdt på en slik en. Og han gråt så sinnsykt masse i tillegg til alle disse ‘bekymringene’. Det ble aldri noe bedre, tvert det motsatte. 
Konstant meldinger, måtte liksom opprettholde de ‘rutinene’ fra første uken i forholdet hva kom til meldinger, bilder, fysisk kontakt osv. Hvis ikke ble han fra seg av engstelse. Og gudane må vite, det er jo noe han bare konstant måtte ta opp. Må jo snakke om ALT. 
 

Jeg ble helt tullete i hodet! Deilig å få han ut av livet! 

Anonymkode: adc3c...c47

[AnonymBruker]

Miffen skrev (5 minutter siden):

Er det virkelig så håpløst? 😞

Jeg synes det er litt trist slik det er blitt i dag, at vi løper med en gang noe er vanskelig. Men jeg skjønner absolutt synspunktet ditt, takk for svar 💗

På en annen side, hadde man løpt med en gang de første 4-5 røde flaggene viser at det er et mønster, hadde færre sittet i voldelige kontrollerende forhold.

Ting er som de er, og var jeg deg så hadde jeg løpt mens jeg enda kan. 

Anonymkode: 7d395...8f1

[AnonymBruker]

Miffen skrev (14 minutter siden):

Hei,

Jeg har nylig fått meg ny type. Jeg er i starten av 20-årene, og han i slutten. Vi ble sammen raskt etter å ha møtt hverandre, da vi følte alt passet. Han var høy og kjekk, lyttende og kjærlig. 
Jeg har alltid hatt en del venner av det motsatte kjønn, og snapper jevnlig ubetydelige snaps med disse. 
For et par måneder siden opplevde jeg å ha verdens hyggeligste kveld med han og et familiemedlem, før dette familiemedlemmet dro hjem. Det skal sies at vi to delte en flaske vin forut for hendelsen. I det den andre hadde dratt hjem, dro han frem de villeste tanker om at jeg likte den vennen jeg hadde snappet med bedre enn han. Jeg forklarte at vennen min hadde bedt oss med på en aktivitet i ferien, og at vedkommende ønsket at jeg og kjæresten skulle stille opp. Han mente at vennen min gjorde dette for å møte meg, fordi han var forelsket i meg. Realist som jeg er svarte jeg, «om det så er, så har jo ikke det noe å si når jeg er lojal». Han ble både frustrert og forbanna denne kvelden, og det eneste han satt igjen med av flere hyggelige timer, var at jeg hadde fått snap av denne vennen, og svart på den. 
 

Vi hopper her over et par måneder med flere liknende hendelser, hvor jeg til slutt forstår at han er så usikker og sjalu at han mener at alle kan ta meg fra han. 
 

I tillegg til de tingene her er det umulig å få alenetid, selv med avstandsforhold. Har jeg ikke sendt en snap på en time skriver han alltid «du driver med?» eller «går det bra?». Dette skjer flere ganger om dagen hver dag. Jeg blir dessverre lei av å få sånne svar 100 ganger i løpet av en dag, og svarene blir mer og mer «enkle». Dette henger han seg da opp i, og blir sur/usikker for. Det hjelper ikke å si ifra om at det er slitsomt.. 

Ber jeg om alenetid uten å snakke med han på telefonen flere timer i strekk, går det en times tid før han sier et eller annet som «nå har jeg fått for meg at du snapper med en kompis igjen, og at dere driver på. Sorry», sånn at jeg må bruke ettermiddagen på å forklare han at det ikke er slik.. 

Jeg holder på å bli gal. Samtidig har jeg vært i nok forhold til å vite at partneren kan fremprovosere de merkeligste responser i deg, så jeg vet at jeg muligens kan spille en rolle for oppførselen. Er det noen som har opplevd liknende, som har noen tips å komme med for hvordan å få det bedre? ❤️

Jeg ville tatt en prat med han. Og si at sjalusien hans ødelegger for dere. Dette er noe HAN må jobbe med. 
 

Om det ikke er bedre etter en prat (pg holder seg sånn) så gå.

Anonymkode: 182e0...0ba

[Carrot]

Miffen skrev (8 minutter siden):

Er det virkelig så håpløst? 😞

Jeg synes det er litt trist slik det er blitt i dag, at vi løper med en gang noe er vanskelig. Men jeg skjønner absolutt synspunktet ditt, takk for svar 💗

Det handler ikke om at ting er vanskelig men at han har et behov for å ha deg for seg selv hele tiden, og dette behovet vil neppe bli mindre ettersom han føler seg tryggere på at du ikke gir han det glatte lag. Alle viser seg fra sin beste side i starten, hvis dette er hans beste side - hvor ille er da hans egentlige? Jeg ville nok tatt en samtale, ikke en "du må slutte med dette" men mer en "jeg vil ikke ha et liv med en jeg er glad i hvor jeg må passe på at alt jeg gjør stemmer for denne personen slik at det er andres godkjennng som avgjør om jeg skal få lov til å snakke med folk eller gjøre ting" Forklare at for deg er det viktig at han vet at du er til å stole på selv om han har problemer han må takle for egen del - resultatet av den samtalen sier noe om hvordan din fremtid i dette forholdet vil bli - deretter kan du velge, er det noe som er OK for deg eller ikke? 

[AnonymBruker]

Miffen skrev (12 minutter siden):

Er det virkelig så håpløst? 😞

Jeg synes det er litt trist slik det er blitt i dag, at vi løper med en gang noe er vanskelig. Men jeg skjønner absolutt synspunktet ditt, takk for svar 💗

Jeg er absolutt enig, i visse tilfeller gir folk opp for fort. Jeg er en som derimot ikke gjør det, og kom meg ut av et kontrollerende forhold for ett år siden, med barn og det hele. Jeg skjønte ikke hvor ille det var, men til og med da det var slutt låste han seg inn i huset mitt og sjekka nattbordsskuffa mi, skuffene på badet for å sjekke prevensjonen min, gikk inn på mailen min, osv. for å sjekke om jeg hadde noe på gang med noen andre. Og han skjønte ikke engang at han hadde gjort noe galt, for han hadde jo "rett til" å gjøre sånt. Det slo meg egentlig først da hvor ille det hadde vært. Slike menn kan være farlige, de skjønner ikke hvor grensa går. Han har et enormt problem som jeg ikke tror blir bedre av en prat. Men gjerne gjør det altså, bare pass på deg selv og dra om det ikke blir bedre ❤️ 

Anonymkode: c268d...65d

[AnonymBruker]

Jeg er sykelig sjalu, forstår hvordan han har det. Kanskje hans eks var utro, noe som sitter igjen. Etter å ha opplevd utroskap, blir man veldig paranoid. Jeg og min kjæreste har vært sammen i 6 mnd. De første mnd var et helvette, sjalusien holdt på å gjøre meg gal. Men tiden går og jeg innser mer og mer at han er til å stole på. Selv om JEG er sjalu, sender jeg ikke tusen meldinger eller følger han døgnet rundt. Men inni meg har jeg hatt tusen teorier og en voldsom kamp inni meg. Mange ganger er det jeg som unngår han fordi jeg sliter med et eller annet. Kanskje bra at din kjæreste er ærlig, slipper han å ha disse tankene for seg selv og han får avkreftet hva han frykter. Mitt tips til deg er å gi dette tid, svar på det han spør om, vær så ærlig som det går an. Jeg er sikker på at dette vil bli bedre med tiden. Kanskje en dag så stoler han 100% på deg og dere kan le av hvordan forholdet deres startet. 

Anonymkode: 91094...36e

[AnonymBruker]

Miffen skrev (15 minutter siden):

Er det virkelig så håpløst? 😞

Jeg synes det er litt trist slik det er blitt i dag, at vi løper med en gang noe er vanskelig. Men jeg skjønner absolutt synspunktet ditt, takk for svar 💗

Det kommer an på hva som er vanskelig og graden av det, vil jeg si.

Jeg er enig med Carrot over her; hvis dette er den han viser tidlig i forholdet, hva da senere? 

Han vil at du skal være med han hele tiden, snakke med han hele tiden, han vil ha deg med hud og hår og ingen andre skal snakke med deg. 

Han stoler ikke på deg og det er et problem. Han ser for seg at du snakker med andre menn på snap som vil ha deg og at dere "har dere"?! 

Han har sikkert fryktelige bilder "filmer" han spiller om igjen og om igjen i hjernen sin og ser for seg de verste ting og så går det ut over deg framfor han selv. Han burde lent seg tilbake og endret den filmen, de tankene. Han burde skjønt at "dette er min sjalusi og min usikkerhet, jeg vet med fornuften at hun ikke har seg med andre. Jeg må skjerpe meg."

Anonymkode: c8f07...4c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er sykelig sjalu, forstår hvordan han har det. Kanskje hans eks var utro, noe som sitter igjen. Etter å ha opplevd utroskap, blir man veldig paranoid. Jeg og min kjæreste har vært sammen i 6 mnd. De første mnd var et helvette, sjalusien holdt på å gjøre meg gal. Men tiden går og jeg innser mer og mer at han er til å stole på. Selv om JEG er sjalu, sender jeg ikke tusen meldinger eller følger han døgnet rundt. Men inni meg har jeg hatt tusen teorier og en voldsom kamp inni meg. Mange ganger er det jeg som unngår han fordi jeg sliter med et eller annet. Kanskje bra at din kjæreste er ærlig, slipper han å ha disse tankene for seg selv og han får avkreftet hva han frykter. Mitt tips til deg er å gi dette tid, svar på det han spør om, vær så ærlig som det går an. Jeg er sikker på at dette vil bli bedre med tiden. Kanskje en dag så stoler han 100% på deg og dere kan le av hvordan forholdet deres startet. 

Anonymkode: 91094...36e

Veldig greit å få synspunkter fra den andre siden også. 

Forskjellen på deg og mannen TS skriver om er at du ikke bombarderer kjæresten din med meldinger og beskyldninger og "stakkars meg, jeg har det så vondt når jeg lager bilder i hodet mitt av at noen andre stjeler deg fra meg". Du jobber med deg selv, jeg syns det er bra.

Ærlighet er alltid det beste, men det går an å dempe det. 

Kjenner det stikker i magen bare av å tenke på hvor lenge jeg hadde orket å ha dette forholdet om mannen hadde sendt meldinger hundrevis av ganger hver dag. Blir sliten bare av å tenke på det. 

Anonymkode: c8f07...4c2

[CamillaCollett]

"Du blir gal", skriver du. Ja, da er det så håpløst at du bør gjøre det slutt.

Eventuelt kan du ta en prat med ham hvor du sier AKKURAT det du skriver her, og at denne oppførselen må opphøre hvis dere skal være sammen.

Alle trenger alenetid. Kontrollerende adferd er skadelig. Og du ser selv at du blir mindre hjertelig jo mer han maser. Det må ta slutt, på den ene eller andre måten, og det er du som må sørge for det, det skjer ikke av seg selv.

[AnonymBruker]

Jeg er en kombinasjon av at jeg ikke er sjalu, men heller ikke forstår hvorfor man skal ta så mange inn i privatsfæren. Sende bilder til alle og motta fra alle, skrive privat med Gud og hvermann og så videre. Så hvorfor er det da et problem om partner gjør det om jeg ikke er sjalu? Svaret er at jeg ikke gidder mennesker som synes det er livskvalitet å sende og motta ubetydelige og intetsigende snaps hit og dit. Mennesker som må inn på mobilen ved hvert varsel for å se at en eller annen snapper om ingen ting, et slikt menneske har jeg ikke lyst å bruke tid på. Snakker da selvfølgelig ikke om de som bruker 2 minutter av dagen på dette, men de som lever med mobilen i hånda. 

Nå er jeg kvinne, men om trådstarter hadde vært en mann, så ville hun vært helt uinteressant som kjærestemateriale for meg. 

Anonymkode: 8707c...de1

[AnonymBruker]

Bare vent, snart vil han begynne å kalle deg hore, for så å gå på badet og grine, også komme stormende ut i raseri fordi du ikke fulgte etter og trøstet han.

Denne type menn blir ikke bedre. Det spiller ingen rolle hvor langt du strekker deg for å berolige og bevise at du er trofast. Oppførselen hans vil kun eskalere. Når du prøver å kommunisere at dette er et problem, så vil han si seg enig og love at han skal endre seg, og kanskje han gjør det i noen dager/uker, men han vil alltid gå tilbake til å være sjalu, sint og etterhvert kontrollerende. Ofte flørter de selv med andre/er utro, og det er derfor de forventer det verste fra deg også. 

Når du slår opp, så vil du oppleve litt mild stalking. Er du flink og blokkerer han overalt og aldri svarer på noe, så vil han gi seg etter noen uker/måneder. 

Best å slå opp nå, før han knytter seg enda mer til deg. 

Anonymkode: 4ec9d...c66

[Miffen]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

På en annen side, hadde man løpt med en gang de første 4-5 røde flaggene viser at det er et mønster, hadde færre sittet i voldelige kontrollerende forhold.

Ting er som de er, og var jeg deg så hadde jeg løpt mens jeg enda kan. 

Anonymkode: 7d395...8f1

Det er jeg enig i. Men i voldelige forhold ligger det jo gjerne forutsetninger til grunn fra første stund som gjør det utfordrende å løpe.. 

[Meadow]

Miffen skrev (30 minutter siden):

Er det virkelig så håpløst? 😞

Jeg synes det er litt trist slik det er blitt i dag, at vi løper med en gang noe er vanskelig. Men jeg skjønner absolutt synspunktet ditt, takk for svar 💗

Jeg hadde følt meg kvalt. Det er ikke bare vanskelig, men slitsomt. I verste fall kan det også være farlig.

Ei venninne av meg var sammen med en sånn type, og da hun gjorde det slutt klikket det jo fullstendig for fyren. Gråt i det ene øyeblikket og tryglet henne om å ta han tilbake, truet med å ta livet sitt fordi han ikke kunne leve uten henne osv. Når det ikke funket ble han sint og forlangte å finne ut hvem hun var utro mot han med osv. Begynte å følge etter henne for å "avsløre" henne osv. Tok lang tid å bli kvitt han.

Ikke det at alle sjalu folk er psykopater, men vær forsiktig likevel. 

[AnonymBruker]

Hei, TS ❤️

Jeg har vært den sjalu personen, pga mine egne usikkerheter. Meg og nåværende samboer har vært sammen i 10 år, og usikkerheten min var definitivt verst i starten av forholdet vårt. 

Samboer satte meg da ned og tok en ganske lang samtale med meg - realitetsorienterte meg rett og slett. Vi ble enig om hva jeg kunne gjøre om jeg følte på den sjalusien, og hvordan vi kunne jobbe med det sammen. 

Jeg synes ikke forholdet høres håpløst ut, men jeg har full forståelse for at du blir litt gal, man blir fort overvelmet av sånt! Dere kan absolutt få forholdet til å fungere, men det krever at begge er villig til å jobbe for det, mye kommunikasjon og at begge har realistiske tanker rundt det hele. Har han sagt noe om hvorfor han bekymrer seg så mye for å miste deg?

Jeg var litt lik din samboer, kom til stadig med små kommentarer og stikk, og klarte ikke legge fra meg enkelte tanker, er vanvittig flau over dette i ettertid, men vi har det altså mye bedre den dag idag.

Ønsker dere iallefall lykke til ❤️

Anonymkode: 1adb3...b36

[AnonymBruker]

Mulig jeg er gammeldags og naiv, men jeg ser på en sykelig sjalu mann som langt farligere enn tilsvarende kvinne. Så jeg hadde ikke fortsatt med et forhold til denne mannen som TS beskriver. 

Anonymkode: a65b1...b22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg er en kombinasjon av at jeg ikke er sjalu, men heller ikke forstår hvorfor man skal ta så mange inn i privatsfæren. Sende bilder til alle og motta fra alle, skrive privat med Gud og hvermann og så videre. Så hvorfor er det da et problem om partner gjør det om jeg ikke er sjalu? Svaret er at jeg ikke gidder mennesker som synes det er livskvalitet å sende og motta ubetydelige og intetsigende snaps hit og dit. Mennesker som må inn på mobilen ved hvert varsel for å se at en eller annen snapper om ingen ting, et slikt menneske har jeg ikke lyst å bruke tid på. Snakker da selvfølgelig ikke om de som bruker 2 minutter av dagen på dette, men de som lever med mobilen i hånda. 

Nå er jeg kvinne, men om trådstarter hadde vært en mann, så ville hun vært helt uinteressant som kjærestemateriale for meg. 

Anonymkode: 8707c...de1

Men det handler jo om noe helt annet, så skjønner ikke hvorfor det er relevant?

Anonymkode: c268d...65d

[Inwe]

.

Endret 12. mars 2022 av Inwe