Forskjellsbehandling av barn.

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra en stor søskenflokk. Mine foreldre har, som de sier, forsøkt å fordele ressurser og tid mellom oss på en rettferdig måte. Det vil jeg ikke påstå at de har fått til, akkurat. 

Flere av oss har flyttet langt vekk, påfallende den halvparten av søsknene som har fått minst tilrettelegging og hjelp iløpet av både barndommen og tidlig voksenlivet. Mine foreldre har naturligvis enklere for å hjelpe de som bor nærme med oppussing, barnevakt og å dekke økonomiske behov som oppstår underveis. Dette inkluderer ferieturer som kun de som er nærmest har fått ta del i og blitt påspandert, med løfte om at de skal arrangere en for oss også uten at dette er gjort. Dette er over 5 år siden. 

Er det rimelig av oss som bor langt unna å forvente at de som har fått desidert mest hjelp også er de som tar ansvaret for å hjelpe foreldrene våre når de blir eldre og mer hjelpetrengende?

Anonymkode: ecf99...e3c

[AnonymBruker]

Når de bor nærmest må det jo nødvendigvis bli sånn at de hjelper i hverdagen når de blir gamle.

Anonymkode: ba10a...375

[Carrot]

Forvente skriver du... Som forelder gjør man sitt beste, kanskje om dere ikke flyttet bort ville dere blitt mer inkludert? HVa med foreldrenes forventninger? Men nei, ingen foreldre forventer at barna skal stille opp - vi vet de har sitt eget liv, og mange av oss planlegger for en alderdom uten å belaste barna våre. For meg virker du sår over det du opplever som forskjellsbehandling som foreldrene dine ikke anerkjenner.. 

[AnonymBruker]

Enig i at det blir naturlig at de som bor nærmest, er dem som hjelper til i hverdagen. Så er jo spørsmålet om du/de som bor langt borte - ønsker/kan/har mulighet til å hjelpe.
 

Jeg og et søsken er de som bor i samme by som våre foreldre. De har allerede laget fremtidsfullmakt hvor det er vi som står oppført. Og vi 2 forventer vel heller ikke at de i søskenflokken som bor langt borte, får mye anledning til å hjelpe - med mindre det er noe helt spesielt.

Jeg ønsker å hjelpe, da.

Anonymkode: a7052...f92

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg kommer fra en stor søskenflokk. Mine foreldre har, som de sier, forsøkt å fordele ressurser og tid mellom oss på en rettferdig måte. Det vil jeg ikke påstå at de har fått til, akkurat. 

Flere av oss har flyttet langt vekk, påfallende den halvparten av søsknene som har fått minst tilrettelegging og hjelp iløpet av både barndommen og tidlig voksenlivet. Mine foreldre har naturligvis enklere for å hjelpe de som bor nærme med oppussing, barnevakt og å dekke økonomiske behov som oppstår underveis. Dette inkluderer ferieturer som kun de som er nærmest har fått ta del i og blitt påspandert, med løfte om at de skal arrangere en for oss også uten at dette er gjort. Dette er over 5 år siden. 

Er det rimelig av oss som bor langt unna å forvente at de som har fått desidert mest hjelp også er de som tar ansvaret for å hjelpe foreldrene våre når de blir eldre og mer hjelpetrengende?

Anonymkode: ecf99...e3c

Det var en lignende tråd for ikke så lenge siden hvor en som bodde nære foreldrene sine med barn, presterte å si til sin barnløse søster som bodde lengre unna, at det var hun som skulle ta seg av foreldrene når de ble eldre. Dette resulterte så klart i konflikt fordi den barnløse søsteren mente at siden foreldrene hadde stilt opp som barnevakt i mange år, og pøst ressurser på barnebarn, var det heller den søsteren som bodde nærmere og nøt disse godene som hadde hovedansvar for oppfølging når foreldrene ble eldre.

Det er merkelig å se samme tema gå igjen, i ulike tråder. 
 

Uansett; min mening er ja: de som har reist på ferie med, og bodd nære foreldre osv, er naturlig at bistår mest, når de blir eldre og selv har behov for omsorg. Erfaringsmessig så er det ofte akkurat det som skjer også da. I de tilfellene det ikke skjer er det ofte fordi de barna som «fikk mest» av foreldrene var rett og slett mer ressurssvak enn sine søsken og evner derfor heller ikke ta vare på foreldrene slik de ressurssterke søsknene gjør. 
 

[AnonymBruker]

Ja det synes jeg. Men etter å ha lest endel tråder her inne, vet jeg at flere ikke er enige i det. Det ser ut som om de som har fått mest, blir overasket over at det "forplikter " og at det skal "betales tilbake". 

Tror mange er så vandt til å bli ivaretatt at når rollene blir snudd, så henvender de seg til søsken så de kan overta foreldrenes rolle å komme å ordne opp. 

Jeg stusser også endel over familie som forventer hjelp av folk de knapt har brydd seg om å hjelpe. Som de ikke har stilt opp for, eller gitt noen av ressursene sine til. 

Jeg tenker at som man reder ligger man. Jeg har ingen planer om å stille opp ekstra for folk som ikke har stilt opp for meg og familien min. Samtidig så vil jeg presisere at det dreier seg om folk med ressurser, som velger å skjevfordele. Ikke folk som ikke har mulighet til å stille opp fordi de ikke har ressurser( tid/penger/helse) til det. 

Anonymkode: 2804b...4d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja det synes jeg. Men etter å ha lest endel tråder her inne, vet jeg at flere ikke er enige i det. Det ser ut som om de som har fått mest, blir overasket over at det "forplikter " og at det skal "betales tilbake". 

Tror mange er så vandt til å bli ivaretatt at når rollene blir snudd, så henvender de seg til søsken så de kan overta foreldrenes rolle å komme å ordne opp. 

Jeg stusser også endel over familie som forventer hjelp av folk de knapt har brydd seg om å hjelpe. Som de ikke har stilt opp for, eller gitt noen av ressursene sine til. 

Jeg tenker at som man reder ligger man. Jeg har ingen planer om å stille opp ekstra for folk som ikke har stilt opp for meg og familien min. Samtidig så vil jeg presisere at det dreier seg om folk med ressurser, som velger å skjevfordele. Ikke folk som ikke har mulighet til å stille opp fordi de ikke har ressurser( tid/penger/helse) til det. 

Anonymkode: 2804b...4d1

Det er dette jeg også har bitt meg merke i og leste en tråd nå nettopp om en som sa til sine søsken at det ikke bare er den som bor nærmest som har ansvar for å hjelpe foreldrene. Det var absolutt ikke samme situasjon, men jeg tenker at det er flere som ikke ser det store bildet med hvem som har fått hva av sine foreldre og hva som eventuelt forventes i retur. 

Foreldrene mine er fremdeles relativt unge og har ikke behov for mye hjelp per nå, så problemstillingen har ikke kommet opp ennå. 

TS

Anonymkode: ecf99...e3c

[Kristin70]

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er dette jeg også har bitt meg merke i og leste en tråd nå nettopp om en som sa til sine søsken at det ikke bare er den som bor nærmest som har ansvar for å hjelpe foreldrene. Det var absolutt ikke samme situasjon, men jeg tenker at det er flere som ikke ser det store bildet med hvem som har fått hva av sine foreldre og hva som eventuelt forventes i retur. 

 

Anonymkode: ecf99...e3c

Dette kan være veldig sammensatt.

Vi bor nærmest min manns foreldre og hans søster har i perioder vært litt snurt over all hjelp til oppsussing, hverdagsmiddager og barnevakt vi har fått. De ser derimot ikke hver gang mannen er innom foreldrene for å hjelpe dem med småting, at de låner hytta vår osv. Vi er forberedt på å ta mest ansvar når de trenger mer hjelp, men vi har gitt en del i retur allerede (uten at vi egentlig holder regnskap). 

[AnonymBruker]

Noe sier meg at du ikke har barn selv. Hadde du hatt det ville du skjønt at man som forelder gjør så godt man kan og aldri forskjellsbehandler med vilje. Du ser ut til å tro at dette er gjort med onde hensikter, som bevisst forskjellsbehandling. Det virker også som om du tenker at du skal la være å hjelpe foreldrene dine, ikke så mye fordi det er upraktisk pga avstand, men nærmest som en straff for det du mener de har gjort mot deg. Det synes jeg er en veldig barnslig holdning. Ingen er forpliktet til å hjelpe sine gamle foreldre, men de fleste gjør det likevel fordi det er sånn man behandler de man er glad. Ingen kan tvinge deg til å gjøre noe som helst for foreldrene dine, men jeg håper du kan leve med den bitterheten du tydeligvis velter deg i.

Anonymkode: 71125...85d

[AnonymBruker]

Det er ikke erliktegn mellom lik og rettferdig behandling. I noen perioder trenger voksne barn sine egne foreldre mer. Dette er som regel i småbarnsperioden. 

Og man får mer hjelp når man bor nær hverandre, sånn er det bare. 

Og ja, de søsken som bor nærme foreldre vil i sin tid både hjelpe og besøke foreldrene deres mer. Og det skal dere andre være takknemlige for! 

Jeg har venner som bor langt unna foreldre, og det samme gjør alle deres søsken. Det er en evig kilde til dårlig samvittighet og tilkortkommenhet. 

Mine svigerforeldre bor langt unna oss. Heldigvis bor min svigerinne nærme dem. Hun vil helt klart få mer omsorgsoppgaver fremover, og det er vi evig takknemlig for. At hun også har fått mer hjelp er en bonus for henne. 

Anonymkode: 9a1a7...6f3

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Foreldrene mine er fremdeles relativt unge og har ikke behov for mye hjelp per nå, så problemstillingen har ikke kommet opp ennå. 

Det er mulig du vil tenke og føle annerledes om dette med årene. 

Det er tydelig at i relasjonen deres er foreldrene dine fortsatt kun en ressurs. Med årene vil dette begynne å snu. Dine foreldre vil få mer behov av hjelp fra dere, og du blir en ressurs for dem. 

Når du kjenner at det er du som har ansvaret for dem (og ikke at de har ansvaret for deg slik som det er nå), så vil du kanskje tenke annerledes om behovet for å hjelpe dem

Anonymkode: 9a1a7...6f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er dette jeg også har bitt meg merke i og leste en tråd nå nettopp om en som sa til sine søsken at det ikke bare er den som bor nærmest som har ansvar for å hjelpe foreldrene. Det var absolutt ikke samme situasjon, men jeg tenker at det er flere som ikke ser det store bildet med hvem som har fått hva av sine foreldre og hva som eventuelt forventes i retur. 

Foreldrene mine er fremdeles relativt unge og har ikke behov for mye hjelp per nå, så problemstillingen har ikke kommet opp ennå. 

TS

Anonymkode: ecf99...e3c

Det er ikke sikkert det kommer opp i det hele tatt, før foreldrene dine blir pleietrengende. 
Jeg har opplevd dette selv, men som barnebarn. Man må bare være tydelig på at gjensidighet er viktig. Og at man gir tilbake det man har fått. 

Jeg hadde fint kunne tatt opp et sånt tema. Kanskje sagt noe sånn som at det blir godt for foreldrene våre når de blir eldre at dere bor i nærheten. Det er en trygghet for de og for oss at dere kan stille opp når de blir eldre osv. Og hvis søsken hadde reagert på det, hadde jeg sagt at dere som får så mye hjelp og støtte i hverdagen, vil vel gjøre gjengjeld? Dere vil vel ikke ta imot masse hjelp uten at dere har tenkt å gi tilbake. 

 

Anonymkode: 2804b...4d1

[AnonymBruker]

I min vennegjeng har mange valgt å flytte langt bort fordi foreldre allerede før de flyttet prioriterte de bort på bekostning av søsken.    Mine foreldre var litt av den typen, der har det alltid vært stakkars en av søsknene og de har tatt opp all plass og tid slik at mine foreldre valgte å trekke seg enda mer unna og flytte enda lenger bort. Som barnebarn fikk jeg merke det, jeg fikk ikke sånt som mine søskenbarn som bodde nærmere fikk.  Min reaksjon- valgte å holde meg unna noen begravelser.

Foreldre som kun prioriterer en eller den nærmeste eller en eller annen grunn får skylde seg selv om de ikke får hjelp når de trenger det.  Altfor mange har dårlig samvittighet for at de har flyttet bort. Ikke sikkert det hadde hjulpet å bo nærme. 

Anonymkode: dec8c...511

[AnonymBruker]

Jeg tar gjerne vare på foreldrene mine når de trenger pleie. Og det gjør garantert mine søsken også. 

Det høres ikke ut som foreldrene dine har bevisst behandlet dere forskjellig/urettferdig. Det er vanlig å ikke behandle barna sine likt. 

Anonymkode: 47dd6...e7e

[AnonymBruker]

Er det så enkelt at dere som har fått minst i oppveksten og nå har flyttet bort rett og slett er mer selvstendige? 
 

Jeg og mannen er opptatt av å kunne klare oss selv og har sett på jobbmuligheter, interesser og venner når vi har bosatt oss.  Dette har ført til at vi ikke bor i nærheten av noen av våre foreldre. Selvsagt hadde det vært deilig med litt hjelp i hverdagen, men vi klarer oss. Svogeren med familie bor i samme by og har alltid vært mye mer avhengig av foreldrene, klager over hver minste ting og får mye hjelp i hverdagen både med barna og oppussing. Når vi først møter dem blir det noen intense dager der svigerforeldrene vier all sin tid til barna våre og er det større ting kommer de og hjelper. Samtidig som de alltid har ting de har samla opp som mannen må hjelpe dem med. Jeg tror egentlig ikke de ser på oss som noen de må hjelpe, vi klarer oss godt selv, mens de som bor i samme by «trenger hjelp». 

Vi tar det egentlig som en selvfølge at den dagen svigerforeldrene trenger hjelp er det svoger med familie som må stille opp i hverdagen, vi kan ikke kjøre 3,5t hver vei for å skru i ei lyspære(satt på spissen), men vi kommer selvfølgelig til å komme på besøk og hjelpe til med det vi kan mens vi er der. 

Anonymkode: da6b0...6df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det så enkelt at dere som har fått minst i oppveksten og nå har flyttet bort rett og slett er mer selvstendige? 
 

Jeg og mannen er opptatt av å kunne klare oss selv og har sett på jobbmuligheter, interesser og venner når vi har bosatt oss.  Dette har ført til at vi ikke bor i nærheten av noen av våre foreldre. Selvsagt hadde det vært deilig med litt hjelp i hverdagen, men vi klarer oss. Svogeren med familie bor i samme by og har alltid vært mye mer avhengig av foreldrene, klager over hver minste ting og får mye hjelp i hverdagen både med barna og oppussing. Når vi først møter dem blir det noen intense dager der svigerforeldrene vier all sin tid til barna våre og er det større ting kommer de og hjelper. Samtidig som de alltid har ting de har samla opp som mannen må hjelpe dem med. Jeg tror egentlig ikke de ser på oss som noen de må hjelpe, vi klarer oss godt selv, mens de som bor i samme by «trenger hjelp». 

Vi tar det egentlig som en selvfølge at den dagen svigerforeldrene trenger hjelp er det svoger med familie som må stille opp i hverdagen, vi kan ikke kjøre 3,5t hver vei for å skru i ei lyspære(satt på spissen), men vi kommer selvfølgelig til å komme på besøk og hjelpe til med det vi kan mens vi er der. 

Anonymkode: da6b0...6df

Ja, vi er nok på mange måter mer selvstendige. Men er vi mer selvstendige fordi vi er født mer ressurssterke eller er det fordi hjelpen var mindre tilgjengelig for oss? Det virker som foreldrene mine tenker at når de hjelper en av oss så har de hjulpet "barna". At de ser på oss som enhet, eller noe sånt. Men altså, I don't know... 

Jeg liker forsåvidt å være selvstendig. 

Og det er ikke sånn at jeg trenger noe fra foreldrene mine akkurat. Eller at foreldrene mine trenger noe fra meg nå heller. Det er mer noe jeg reflekterer over for fremtiden for å kunne ha en plan klar med fornuftige argumenter for min side av saken når den tid kommer. 

Anonymkode: ecf99...e3c

[AnonymBruker]

Kristin70 skrev (På 17.2.2022 den 9.04):

Dette kan være veldig sammensatt.

Vi bor nærmest min manns foreldre og hans søster har i perioder vært litt snurt over all hjelp til oppsussing, hverdagsmiddager og barnevakt vi har fått. De ser derimot ikke hver gang mannen er innom foreldrene for å hjelpe dem med småting, at de låner hytta vår osv. Vi er forberedt på å ta mest ansvar når de trenger mer hjelp, men vi har gitt en del i retur allerede (uten at vi egentlig holder regnskap). 

Her er jeg naturligvis helt enig i at alt skal tas med når "regnskapet" skal opp, hvis det i det hele tatt blir nødvendig. 

TS

Anonymkode: ecf99...e3c