Timeout til barn på 1.5 år?

[AnonymBruker]

Når barnet hyler å roper, å du står på kjøkkenet å lager mat. Barnet hyler og hyler, og du har forsøkt alt du kan for at barnet skal bli fornøyd, men ingenting hjelper, har det hendt i hetens stund (når du har vært sulten, ikke fått spist, sliten etter jobb, forsøkt alt du kan for at barnet skal være fornøyd til ingen nytte) å faktisk da gi barnet og dere som foreldre en «time-out» der dere faktisk fører barnet bort fra situasjonen i 1 min? 

Anonymkode: a515b...3c9

[AnonymBruker]

Time out er 1990 
barnet er 1 år!! 
han er sulten, sliten og vil ha oppmerksomheten din etter en dag i barnehagen. 
Ikke straff en liten unge med time out, han forstår ikke hvorfor du setter han bort. 
Et godt råd er å bruk tid på kos FØR du starter på middagen, gi han litt frukt eller noe å drikke mens du lager mat. 
bruk 15 min bare på han etter at dere kommer hjem. Bamse smokk og sitte i fanget kos. 

 

Anonymkode: 6641e...ac3

[AnonymBruker]

Ja, det er jo parenting 1o1. 

Du må hjelpe barnet å regulere følelsene sine. Men det har ikke noe for seg å sette barnet i skammekroken eller føre barnet bort for straff. Det er meningen man skal være sammen med barnet og hjelpe det å roe seg ved å ta det ut av situasjonen. Sett det hylende barnet på fanget og vugg inne på barnerommet, så skal du se at det kommer til hektene igjen. Deretter kan det hende du når inn til barnet med å forklare ☺️

Anonymkode: 4ebf6...46a

[AnonymBruker]

Nei selvsagt ikkr, timeout bedrives ikke i dette huset

Anonymkode: 2b66b...f62

[AnonymBruker]

Her må du fokusere på det viktigste. Barnets behov. Maten kan vente 5 minutter. 

Hvis dette er en vanlig situasjon hos dere bør du være forberedt. Ha frukt klar, finn gode løsninger for å ta tak i situasjonen før det har eskalert. Koble deg på barnet når du ser hvilken vei det går, ikke vent ut situasjonen til hyling en blir ukontrollert. 

Anonymkode: c2bb4...f0d

[AnonymBruker]

En på 1,5 år forstår ikke hvorfor han/hun er avvist/bortvist av mor/far. Han/hun forstår ikke hensikten med en time out. 

Anonymkode: ebcc8...a2d

[AnonymBruker]

Kall det time in, så snakker vi 🤩 

Barnet ditt trenger å få nærhet og kos før du starter på middagen. Er dere for sultne til at dere tenker at det går, så spiser dere et knekkebrød hver og drikker et glass med melk mens barnet sitter på fanget. Så kan du fortelle barnet det du har hørt at han har gjort i barnehagen den dagen. 

Når dere har spist og barnet har fått fylt kjærleikskoppen sin, så kan du sette ham i gang med play dough eller noe før du starter på maten. 

Anonymkode: c60e0...f6b

[AnonymBruker]

Ikke bruk time out på barn!

Anonymkode: eab9c...719

[AnonymBruker]

Ville heller brukt tven som barnevakt fremfor å sette det i timeout. 

Anonymkode: 6af18...d2c

[AnonymBruker]

Selvfølgelig har det skjedd en og annen gang. Noen ganger går alt skeis og all brannslukking på forhånd hjalp ikke, man er sliten og gjør "feil". Jeg klarer iallefall fint å innrømme at jeg har feilet noen ganger og kommer sikkert til å feile igjen. Bare man ikke gjør disse feilene om til uvaner! Man vet jo hva man ikke bør gjøre og hva man bør gjøre. Jeg er et menneske og trår feil noen ganger. Så tar jeg lærdom av det.

Anonymkode: 0f31d...260

[AnonymBruker]

Jeg forstår kke hvordan folk klarer seg uten bæretøy. I den situasjonen du beskriver trenger barnet kos, nærhet og at tilknytningen blir gjenopprettet etter en lang dag fra hverandre. Løsningen er å putte barnet i bæresele på ryggen, med en eplebit og la han "være med" på middagslagingen, ikke avvise ham og straffe han for å være liten, sulten, sliten og trenge mammaen sin. Time in, ikke time out.

Anonymkode: bf4ae...f90

[AnonymBruker]

Dersom timeout skal brukes i det hele tatt må barnet være gammel nok til å forstå hvorfor de er i timeout. Det gjør ikke et barn på 1,5 år. Et så lite barn har heller ikke mulighet til å bruke timeouten til å «tenke gjennom» det de har gjort, og dermed finne ut hvorfor de er i timeout. Jeg er ikke for timeout til noen barn, men uansett aldri til et så lite barn. 

Men altså frustrasjonen forstår jeg godt. Har barn i samme alder, og middagslaging kan være et styr. Jeg er ikke flink til å ta pause fra matlagingen for å gi barnet oppmerksomhet i 5 minutter. Men jeg pleier å gi barnet mulighet til å være med på å lage middag så langt det er mulig. Får en stol og står ved kjøkkenbenken. Noen ganger fungerer dette, andre ganger ikke. Prøver å gi barnet oppmerksomhet ved å gi en klem, og si at jeg har veldig lyst til å leke sammen etter middag. Foreslår gjerne noe barnet kan leke med i mens. Ellers så tilbyr jeg å se tv! Sikkert ikke lov å si her inne, men det gjør jeg med relativt god samvittighet de gangene det trengs 😊

Anonymkode: a1e71...213

[Gjest Suzanne]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Når barnet hyler å roper, å du står på kjøkkenet å lager mat. Barnet hyler og hyler, og du har forsøkt alt du kan for at barnet skal bli fornøyd, men ingenting hjelper, har det hendt i hetens stund (når du har vært sulten, ikke fått spist, sliten etter jobb, forsøkt alt du kan for at barnet skal være fornøyd til ingen nytte) å faktisk da gi barnet og dere som foreldre en «time-out» der dere faktisk fører barnet bort fra situasjonen i 1 min? 

Anonymkode: a515b...3c9

Vi brukte time-out med stort hell i forbindelse med middag. Middagen er en viktig samlingsstund i mange familier, og da kan ikke 1,5 åringen være den som bestemmer. Skrikingen ga seg etter ca 1 uke med konsekvent time- out. 

Jeg har skjønt at det er helt "ut", og nærmest blir sett på som mishandling i dette forumet. Det er mange grunner til at unger skriker. De vil ha viljen sin, tester ut foreldrenes grenser, er trøtte, sinte, eller ikke sultne der og da. Time- out kan være bra for ungen også. Av og til trenger de en pause, og skrike fra seg. Gjør det som passer og fungerer for dere. 

Man må jo sette grenser for barna sine. Vi er ansvarlige for at barna våre ikke blir bortskjemte drittunger som alltid får det som de vil. Jeg fikk forresten barn på 2000- tallet, da time- out var vanlig. Det er ihvertfall ikke skadelig (med mindre det ikke har effekt og pågår over flere mnd). 

 

[AnonymBruker]

Suzanne skrev (1 minutt siden):

Man må jo sette grenser for barna sine. 

 

Selvsagt, og jeg har klart helt utmerket å sette grenser for tre "skrikerunger" og oppdra dem til å oppføre seg fint og greit, selv helt uten steinalderske metoder som time-out. Les litt om grensesetting.

Anonymkode: 8c80a...675

[Gjest Suzanne]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Selvsagt, og jeg har klart helt utmerket å sette grenser for tre "skrikerunger" og oppdra dem til å oppføre seg fint og greit, selv helt uten steinalderske metoder som time-out. Les litt om grensesetting.

Anonymkode: 8c80a...675

Det er kjempefint at du har "klart det", men barn, foreldre og familier er forskjellige. Det finnes ikke en bruksanvisning eller oppskrift på å være forelder. Jeg leste minst mulig om barneoppdragelse. Vi brukte rett og slett "common sense" og tips fra andre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg forstår kke hvordan folk klarer seg uten bæretøy. I den situasjonen du beskriver trenger barnet kos, nærhet og at tilknytningen blir gjenopprettet etter en lang dag fra hverandre. Løsningen er å putte barnet i bæresele på ryggen, med en eplebit og la han "være med" på middagslagingen, ikke avvise ham og straffe han for å være liten, sulten, sliten og trenge mammaen sin. Time in, ikke time out.

Anonymkode: bf4ae...f90

Og jeg forstår ikke hvordan fanatiske bærefolk ikke forstår at ikke alle barn vil sitte i bæretøy, kanskje særlig de over 1 år. 

Anonymkode: 79114...8d6