Lektorutdanning i norsk

[AnonymBruker]

Hei!

Er veldig interessert i å begynne på lektorstudiet i norsk og evt ta historie/engelsk også. Mest fordi jeg interesserer meg for det faglige, men det som holder meg litt tilbake er at jeg ikke er flink, eller glad i å snakke foran andre. Feks presentasjoner på skolen var noe av det verste jeg visste, og som lærer er du jo der oppe hele tiden! 😩

 Er det noen her som har tatt studiet/evt er lærer i norsk og kan fortelle litt om det? Synes du det er skummelt å snakke foran elevene? 

Anonymkode: 8d82c...494

[AnonymBruker]

Jeg jobber ikke som lektor lenger, men hadde det likt som deg. Synes det er veldig ubehagelig å stå og snakke foran en folkemengde. Men dette gjelder kun foran voksne, med ungdommer har det aldri vært noe problem. Gi meg gjengen i et klasserom alene, og det er bare kjempemoro. Putt inn noen flere voksne der, og jeg føler meg veldig utilpass. 
 

Vil anbefale deg å melde deg som ringevikar ved noen skoler, så får du følt ordentlig på det.

Men ja, man må hele tiden gi av seg selv i læreryrket. Og det er klart det er krevende, men også veldig morsomt. Jeg sluttet som lærer pga. alt annet enn elevene, og jeg kan fortsatt savne å være i klasserommet.

Anonymkode: 5fd76...281

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg studerer til å bli lærer på barnetrinnet, og har lenge slitt med sosial angst (har gått i behandling og fungerer generelt mye bedre nå). Foreløpig går det veldig fint å undervise både i praksis og som vikar. For min del handler det mye om den faglige kompetansen, så lenge jeg vet mer enn elevene, noe man som regel gjør som lærer, så går det fint.  Selvfølgelig krever det at jeg er godt forberedt, men jeg tror absolutt at med mer erfaring blir man tryggere. For meg fungerer det derfor veldig fint, men du må kanksje ta en runde med deg selv for å finne ut hvorfor du ikke liker å snakke foran andre. 

Lykke til med valget! Angrer du kan du alltid gå videre med doktorgrad - forskning.

Anonymkode: de95d...ad6

[AnonymBruker]

Jeg er lektor og jobber på videregående. Ikke i norsk da, men jobben i klasserommet er jo uansett temmelig lik. 

Jeg hatet presentasjoner på skolen selv, og hatet enda mer intenst presentasjoner på universitetet (det var heldigvis ikke mange! Kanskje 2 i løpet av 6 år). 

Og jeg unngår å si noe i plenum i kollegiet. Tar aldri ordet i lunsjpausen og så og si aldri under møter, må jeg si noe da så får jeg hjertebank og blir helt skjelven.

 

Men jeg elsker å være i klasserommet. Det å stå fremfor en klasse er noe helt annet som lærer enn det var som elev. Nå har jeg en rolle. Jeg kan fagstoffet.  Og jeg er den mest kompetente i rommet på akkurat det jeg skal undervise. I tillegg er jeg nå voksen, noe som også medfører mer ro enn man har som tenåring. Og tilhørerne er vesentlig yngre enn meg. 

Det er noe helt annet enn å ha foredrag på videregående foran jevnaldrende!

 

Det var litt skummelt da jeg var i praksis. Men det var rett og slett mest pga læreren som satt i klasserommet.  Når han gikk ut var alt mye enklere. 

 

Jeg tenker at skolen trenger lærere som er ekstroverte. Vi trenger lærere som er introverte.  Lærere som elsket ungdomsskolen. Lærere som hatet ungdomsskolen. Osv osv. 

Søk! Og begynn på studiet. Og er det ikke noe for deg så er det ikke krise å bytte studie.  Du har uansett lært masse på veien! 😊

Anonymkode: 3ca0e...fdb