Hun sa at faren mishandlet henne, legger nå ut på SoMe at han er verdens beste far

[AnonymBruker]

Jeg hadde en barndomsvenninne som liten, men vi har sklidd veldig fra hverandre de siste årene. Vi er voksne begge to og sist jeg så henne var vi 18. Da fortalte hun meg at faren hadde mishandlet henne. Jeg var helt rystet. 

Nå ser jeg at hun har lagt ut innlegg om faren på SoMe. Han er verdens beste far og hun er ekstremt glad i ham, med masse hjerter.

Jeg vet ikke hva jeg skal tenke her. Jeg har selv opplevd traumer av omsorgspersoner og hater disse menneskene. Jeg vet at ikke alle reagerer som meg og at noen klarer å være glad i omsorgspersonene uansett. Det er vel heller ikke det jeg reagerer på heller, men heller det at han er «verdens beste far». Det kan han umulig være hvis han mishandlet henne.

Hva er forklaringen her? Jeg føler meg som et jævlig menneske som stusser på dette. Jeg har veldig vanskelig for å ikke tro på henne. Heller vel heller mot at hun er lojal og dekker over for at fasaden ikke skal sprekke. Eller at hun har tilgitt ham og omgås han normalt nå. Kanskje han har endret seg?

Hva ville dere tenkt? 

Anonymkode: 15b6c...afa

[AnonymBruker]

Fasade. Dette er hennes personlige historie (og muligens traume), men det betyr ikke at hun ønsker å dele det på SoMe eller legge ut "hint" eller ting som kan få foln på sporet av hvordan ting var. Mange skammer seg og er redd andre skal tenke at det er noe galt med DEM eller at foreldrene ikke var glad i dem. De kan ha kontroll og bestemme det offisielle narrativet til sin historie.

Anonymkode: 6c974...d7e

[Nymerïa]

Jeg ville ha tenkt at enkelte har ganske ambivalente følelser rundt det å ha blitt svikta av foreldrene. Noen er glade i foreldrene selv om de var forferdelige og husker kanskje de gode stundene. Eller så står de fast i håpet om at forelderen som svikta skal bli den forelderen de aldri fikk. Altså et evig savn etter omsorg, der de er villig til å ta hver eneste lille smule de får.

Jeg hadde i hvert fall holdt alle muligheter åpne, og vært forberedt på at dette kanskje ikke ser like rosenrødt ut i framtida.

[CrystalGold]

Det er nok stor sannsynlighet for at hun bare dekker over fasaden. Det gjør jeg med mine foreldre, selv om de hele mitt liv har mishandlet meg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg hadde en barndomsvenninne som liten, men vi har sklidd veldig fra hverandre de siste årene. Vi er voksne begge to og sist jeg så henne var vi 18. Da fortalte hun meg at faren hadde mishandlet henne. Jeg var helt rystet. 

Nå ser jeg at hun har lagt ut innlegg om faren på SoMe. Han er verdens beste far og hun er ekstremt glad i ham, med masse hjerter.

Jeg vet ikke hva jeg skal tenke her. Jeg har selv opplevd traumer av omsorgspersoner og hater disse menneskene. Jeg vet at ikke alle reagerer som meg og at noen klarer å være glad i omsorgspersonene uansett. Det er vel heller ikke det jeg reagerer på heller, men heller det at han er «verdens beste far». Det kan han umulig være hvis han mishandlet henne.

Hva er forklaringen her? Jeg føler meg som et jævlig menneske som stusser på dette. Jeg har veldig vanskelig for å ikke tro på henne. Heller vel heller mot at hun er lojal og dekker over for at fasaden ikke skal sprekke. Eller at hun har tilgitt ham og omgås han normalt nå. Kanskje han har endret seg?

Hva ville dere tenkt? 

Anonymkode: 15b6c...afa

Og den følelsen er vel fortjent!

Anonymkode: 29175...8bf

[Gjest AthenaRavenLuna]

Er nok en fasade, Og det er bare trist.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Fasade. Dette er hennes personlige historie (og muligens traume), men det betyr ikke at hun ønsker å dele det på SoMe eller legge ut "hint" eller ting som kan få foln på sporet av hvordan ting var. Mange skammer seg og er redd andre skal tenke at det er noe galt med DEM eller at foreldrene ikke var glad i dem. De kan ha kontroll og bestemme det offisielle narrativet til sin historie.

Anonymkode: 6c974...d7e

 

NymeriaRhoynar skrev (3 minutter siden):

Jeg ville ha tenkt at enkelte har ganske ambivalente følelser rundt det å ha blitt svikta av foreldrene. Noen er glade i foreldrene selv om de var forferdelige og husker kanskje de gode stundene. Eller så står de fast i håpet om at forelderen som svikta skal bli den forelderen de aldri fikk. Altså et evig savn etter omsorg, der de er villig til å ta hver eneste lille smule de får.

Jeg hadde i hvert fall holdt alle muligheter åpne, og vært forberedt på at dette kanskje ikke ser like rosenrødt ut i framtida.

 

CrystalGold skrev (2 minutter siden):

Det er nok stor sannsynlighet for at hun bare dekker over fasaden. Det gjør jeg med mine foreldre, selv om de hele mitt liv har mishandlet meg.

 

Athena79 skrev (Akkurat nå):

Er nok en fasade, Og det er bare trist.

Jeg tenker også fasade. At hun dekker over ham, på et vis. Jeg tror henne på mishandlingen, altså, det var derfor jeg ble så forvirret av denne statusen. Men det er nok det som er forklaringen. Hun dekker over ham for å unngå sanksjoner eller for å ikke miste ham. Stakkars jente 😢

Anonymkode: 15b6c...afa

[Gjest theTitanic]

Det er ikke rart i å stusse på dette. Folk vil fremstå bra på SoMe og skriver mye falskt vissvass de ikke mener. Har vært målløs mange ganger. Barn av  alkoholikere som "plutselig" har verdens beste foreldre. Har også sett de som skriver ærlig om hvor dårlig det har vært og hvor bra det er at vedkommende er død og ble ganske paff av det også. 

Jeg skriver aldri om følelser på Some. Følelser er en privatsak og some er et uærlig show. Hva jeg syntes om en person sier jeg til vedkommende ansikt til ansikt. 

[AnonymBruker]

Umulig å svare på. Det kan selvsagt være en fasade. Eller hun kan ha bløffet når hun var 18. Kanskje hun var sint på foreldrene, spesielt faren på den tiden, hvem vet.  

Jeg får bare de tankene fordi jeg vet om en 17-åring som for ett par år siden anmeldte sin far for seksuelle overgrep og la ut på sosiale medier at hun var blitt mishandlet. I ettertid har hun sagt at det var vel egentlig verbal mishandling (at faren kjeftet). Faren har fått erstatning fra staten.

Sier ikke at dette er tilfelle her selvsagt, men man kan aldri vite eller tolke noe som helst ut i fra kun et slikt innlegg. 

Anonymkode: d5d56...354

[AnonymBruker]

Min far er narkoman og jeg hadde en veldig tøff oppvekst på grunn av det, men jeg har fortsatt veldig ambivalente følelser for han. Han er faren min, til tross for alt han gjorde mot meg og lot meg oppleve. Men selv i de stunder jeg har hatet han mest, har jeg latt som om at forholdet vårt er fint. Det er flaut at faren min er som han er og at han gjorde de tingene han gjorde mot meg. Jeg skjuler mye på SoMe. Jeg er en helt annen person og har et helt annet liv enn det jeg fremstiller det som.

Anonymkode: 7d148...de0

[AnonymBruker]

Jeg studerte sammen med en jente fra Sri-Lanka som gråtende betrodde meg at faren hadde slått henne og holdt henne innesperret hjemme på pikerommet da hun kom hjem fra studiet for å ha sommerferie. Grunnen var at noen Sri-Lankere i byen vi studerte i hadde sett at hun var på kino med en norsk gutt og sladret til foreldrene hennes. Ganske spesielt å bli holdt i husarrest i en alder av 24 år...

Men hver gang det er farsdag eller farens bursdag er Facebook-veggen hennes alltid oppdatert med en hilsen til faren om at han er verdens beste far, mens gubben i virkeligheten er en maktsyk og kvinneundertrykkende barnemishandler.  Handler nok mye om fasade ja. 

Anonymkode: dfc96...9b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg hadde en barndomsvenninne som liten, men vi har sklidd veldig fra hverandre de siste årene. Vi er voksne begge to og sist jeg så henne var vi 18. Da fortalte hun meg at faren hadde mishandlet henne. Jeg var helt rystet. 

Nå ser jeg at hun har lagt ut innlegg om faren på SoMe. Han er verdens beste far og hun er ekstremt glad i ham, med masse hjerter.

Jeg vet ikke hva jeg skal tenke her. Jeg har selv opplevd traumer av omsorgspersoner og hater disse menneskene. Jeg vet at ikke alle reagerer som meg og at noen klarer å være glad i omsorgspersonene uansett. Det er vel heller ikke det jeg reagerer på heller, men heller det at han er «verdens beste far». Det kan han umulig være hvis han mishandlet henne.

Hva er forklaringen her? Jeg føler meg som et jævlig menneske som stusser på dette. Jeg har veldig vanskelig for å ikke tro på henne. Heller vel heller mot at hun er lojal og dekker over for at fasaden ikke skal sprekke. Eller at hun har tilgitt ham og omgås han normalt nå. Kanskje han har endret seg?

Hva ville dere tenkt? 

Anonymkode: 15b6c...afa

Sosiale medier er virkelig en fasade. Det skal bare vises perfekte situasjoner og perfekte familieforhold. Det er utenom dette at man får vite sannheten. 

Anonymkode: bc1a5...339

[AnonymBruker]

Har en bekjent som gjør det samme. Hun sier at moren er syk, bipolar, psykopat, osv. Hun har fortalt hvilke stygge ting moren gjør og sier til henne. Men på Instagram er hun verdens beste mamma, det er masse hjerter osv. 

Anonymkode: 73fcb...573

[AnonymBruker]

TS her

Takk for at dere ikke kapper av meg hodet. Det er som sagt ikke en tråd som har til hensikt å mistro henne, men jeg ble unektelig ganske forvirret.

Jeg ser at en del tror at det er fasade, og det er vel det jeg også heller mot. At hun dekker over for å ikke bli forlatt (moren døde da hun var liten), for å unngå konsekvenser, for å unngå å få skylden (selv om det aldri var hennes skyld at hun ble mishandlet). Eller at hun rett og slett omgås han normalt nå. Kanskje han har endret seg, selv om man vet av erfaring at de færreste voldsutøvere endrer seg.

Eller så løy hun, men det tror jeg ikke. Jeg tror heller hun føler for å beskytte ham eller i verste fall frykter for sin egen sikkerhet. Historien hun fortalte meg er noe av det verste jeg har hørt. Jeg visste om tapet av moren, men ingenting om alt det andre før jeg ble voksen.

Anonymkode: 15b6c...afa

[AnonymBruker]

Mange grunner til at hun kan skrive dette. Det kan være ønsketenkning.
Alle rundt henne har gode relasjoner med foreldrene sine, hun vil også vise dette. 
Han kan ha forandret seg, og de har en bedre relasjon nå som voksne.

Da hun fortalte dette til deg kan hun ha overdrevet og kanskje hadde en konflikt gående med han. 

mange grunner. 
Jeg har hørt flere podcaster der overgrepsutsatte fortsatt er glad i overgriperen sin selv om de har blitt mishandlet på det groveste. 
lojaliteten er sterk til de nærmeste omsorgspersonene 
 

Anonymkode: 605a1...888

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg hadde en barndomsvenninne som liten, men vi har sklidd veldig fra hverandre de siste årene. Vi er voksne begge to og sist jeg så henne var vi 18. Da fortalte hun meg at faren hadde mishandlet henne. Jeg var helt rystet. 

Nå ser jeg at hun har lagt ut innlegg om faren på SoMe. Han er verdens beste far og hun er ekstremt glad i ham, med masse hjerter.

Jeg vet ikke hva jeg skal tenke her. Jeg har selv opplevd traumer av omsorgspersoner og hater disse menneskene. Jeg vet at ikke alle reagerer som meg og at noen klarer å være glad i omsorgspersonene uansett. Det er vel heller ikke det jeg reagerer på heller, men heller det at han er «verdens beste far». Det kan han umulig være hvis han mishandlet henne.

Hva er forklaringen her? Jeg føler meg som et jævlig menneske som stusser på dette. Jeg har veldig vanskelig for å ikke tro på henne. Heller vel heller mot at hun er lojal og dekker over for at fasaden ikke skal sprekke. Eller at hun har tilgitt ham og omgås han normalt nå. Kanskje han har endret seg?

Hva ville dere tenkt? 

Anonymkode: 15b6c...afa

Kvinner er fasadebyggere

Anonymkode: 935a9...431