Hva slags liv fikk du etter skilsmissen?

[AnonymBruker]

Det går mot skilsmisse her. Det er ok for begge, forholdet har hanglet i mange år, og vi har ingen hast. Det kan ta en tid før vi gjør det, men vi har hvertfall hatt samtalen om at det nok blir sånn.

Vi har to barn, og jeg tenker på hvordan livet vil bli etter å ha solgt huset, delt eiendeler osv. Noen som vil fortelle litt? Hvor kjip var det å se ungene annenhver uke? Hvordan ble boligen? Leid mørk kjellerleilighet? Økonomien? Hva var reaksjonene fra venner og familie?

Anonymkode: e3f37...68b

[AnonymBruker]

Skal ikke legge skjul på at det var en del tøffe tak. Vanskelig økonomisk, måtte flytte i en veldig liten leilighet.

Fikk heldigvis noe hjelp økonomisk av familien. 

Tungt å ikke se barna mer enn annenhver uke.

Men etter et års tid begynte  det å gå bedre. 

Anonymkode: d1e6f...d5b

[AnonymBruker]

Jeg beholdt huset, så ingen leid kjellerleilighet på meg. Eksmannen derimot, sitter i en leid sokkelleilighet. Han synes det er skikkelig kjipt og håper å få kjøpt seg noe en dag. Det skjønner jeg. Jeg har også barnet mest, han er bare hos pappaen annenhver helg foreløpig. Tviler på at vi noen gang kommer til 50/50, eksen er ikke så glad i ansvar. Det tok ett år før han ville ha annenhver helg.

Økonomien er noe trangere ettersom jeg nå eier hus alene i stedet for sammen med noen, og da ble jo utgiftene doblet. Men det går rundt på et vis. Reaksjonene fra venner og familie var stort sett jubelrop, jeg hadde tenkt på skilsmisse i et par år før jeg tok steget. Han slet psykisk, og lot det gå ut over meg. 

Anonymkode: a36fa...e82

[Hippogriff]

Kan gå helt fint det  

Koselig de ukene man har barn hjemme, praktisk å ha uker med mer frihet der man kan få gjort unna andre ting uten dårlig samvittighet. Kjekt å holde kontakten litt med barna også når de er hos den andre forelderen. Vi har en gruppe på Snap der både vi foreldrene og ungdommene sender ting når det skjer noe spesielt artig eller fint. Har det sikkert enklere fordi ingen små barn er involvert. 

Trivelig bolig med perfekt beliggenhet. Merkes selvfølgelig at det er en inntekt i stedet for to, men jeg tjener godt og faktum er at jeg syns menn er dyre i drift så jeg greier meg like godt alene. Venner og familie var overraskende forståelsesfulle, fikk faktisk ingen negative reaksjoner. 

[AnonymBruker]

økonomien gikk egentlig ganske greit, jeg leide en enebolig. Det tyngste for meg var at for å få mest mulig 50/50 måtte vi ha en 3,5/4,5 uker deling som gikk overens med hans offshoreturnus. Det var innmari tungt for barnet som da var 6 år og for meg. Jeg hadde stålkontroll på økonomien før vi gikk fra hverandre, satt opp budsjett som jeg ikke gikk bort fra første 6 mnd til jeg hadde skapt meg en buffer. Han beholdt felles bolig og bil, innbo - jeg flyttet uten annet en klærne våre omtrent og alt jeg kjøpte inn ble kjøpt brukt.

Anonymkode: a043c...8ed

[AnonymBruker]

Mitt liv ble bedre. MYE bedre 

Anonymkode: 6e9a3...fa7

[AnonymBruker]

Økonomisk har jeg levd godt. Det tok noen år før jeg fant roen i hjertet mitt med situasjonen. Det var magisk å slippe rydde å vaske etter en mann og det å slippe all den negative energien som det er når man ikke har det bra i et forhold. Jeg står nok en gang i samme situasjon, men denne gang har jeg en god å trygg jobb og et nytt hus som jeg flytter inn i til sommeren. Det er veldig tøfft psykisk og jeg skulle ønske vi kunne ordet det, men det er gått alt for langt. Jeg gleder meg til å slippe forholde meg til en mann som skal bestemme alt og som aldri gjør noe husarbeid eller noe som helst for meg. Jeg ser frem til at jeg kan få bittelitt egentid, nå har jeg alt ansvar her hjemme pga han gjør som han vil! 

Masse lykke til, det blir alltid bedre med tiden💞

Anonymkode: 5376f...460

[AnonymBruker]

Ts her

Jeg kommer til å ha ca 1,3 mill i egenkapital, men bor i Oslo, så prisene er jo håpløse. Håper å kunne få kjøpt meg noe, vurderer å spørre han om vi skal flytte til et annet sted i landet, og få tak i fine rekkehus i nærheten av hverandre. 

Jeg har turnusjobb, og må også tenke på hvordan jeg skal løse det. Må prøve å få en uke med dagvakter når jeg har ungene, og bare kveldsvakter når de er hos pappaen.

Det er opp til meg om jeg heller ønsker å gjøre et siste forsøk på å redde ekteskapet. Men jeg tror egentlig ikke det går. Han sliter med psyken, og etter ca 13 år har det satt sine spor. Vi har ikke hatt sex på årevis, ingen kyss eller armkrok heller. Han har problemer med intimitet. Og mine følelser har helt sluknet...

Anonymkode: e3f37...68b

[AnonymBruker]

Ikke barn.

Jeg leide en lys leilighet, veldig bevisst. Brukte en del penger på det, men det var en god investering. Fra dagen jeg flyttet ut fikk jeg det godt igjen. Jeg ble utsatt for psykisk vold, og jeg hadde sørget på forhånd. Dagen jeg flytter var jeg ferdig.

Hva venner og familie sier har ikke noe å si, har det? Her fikk jeg bare støtte. Enkelte sa "endelig", og det ble jeg litt lei meg av. De hadde sett faresignaler i årevis, men ALDRI sagt noe om dette til meg. Det var vondt å få høre, at om de hadde sagt ifra ville jeg kanskje ikke hatt det vondt like lenge.

Økonomisk fikk jeg det trangt av grunner som ikke er noe poeng å dele, men jeg var lykkelig og hadde det fint. Jeg er ikke avhengig av høy inntekt for å ha det bra, og i dag er jeg i et veldig godt forhold.

Anonymkode: 63b1e...ed4

[AnonymBruker]

Det ble utrolig mye bedre.

Han beholdt huset, jeg fikk akkurat råd til en leilighet i nabolaget. Trives enormt godt i den, barna har taklet alt superbra og ny kjæreste har jeg også fått. Ingen av skrekkvisjonene mine slo til, 

Anonymkode: 46a71...8ce

[AnonymBruker]

Det ble et møkkaliv.

Anonymkode: c919c...63d

[AnonymBruker]

Tyngre. Mye tyngre. Hadde ikke valgt å gå, om jeg visste i dag.

Anonymkode: 49fbd...ae5

[AnonymBruker]

Jeg beholdt leiligheten med leieboer til noen år. Så tok jeg videreutdanning og måtte selge boligen. Nå leier jeg en lys og fin hageleilighet, og har kvittet meg med mange ting. Selv om det har vært trangt økonomisk, ser jeg lyst på framtida nå som jeg har mer utdanning og erfaring i det nye feltet. Det er faktisk deilig å ikke ha ansvar for en eid bolig, selv om jeg har lyst til å kjøpe seinere. Bruker anledninga til å virkelig tenke gjennom hva som er viktig for meg av kvaliteter i en bolig. 

Fikk meg også katt, og ny kjæreste. 

Eksen har slitt mye siden han gikk fra meg, og vært en negativ faktor i livet mitt fordi han klagde mye og ville ha meg til bestevenn selv om jeg ikke ville. Så etter vi solgte felles leilighet, og han fikk kjæreste, har jeg hatt lite kontakt med ham. Vi må heller ikke ha kontakt siden vi ikke har barn ilag. 

Anonymkode: 119a9...cee

[AnonymBruker]

Mann her.

Livet mitt er blitt bedre i totalen. Det var tungt økonomisk (jeg hadde mest, men mistet over halvparten da hun dro), og det var selvsagt vanskelig å akseptere at jeg bare fikk delta i halvparten av barnas liv.

Økonomisk klarte jeg å lande på bena, og er kommet ovenpå nå. Har ny kjæreste som jeg er mye mer kompatibel med, og vi planlegger barn.

Det vanskeligste er at min ekskone stadig lager problemer for meg. Selv om det var hun som dro, sliter hun med å akseptere at jeg har gått videre med livet. Det er stadig sure miner, kjepper i hjulene ved samvær, mer penger hun skal ha og generelt drama. 

Jeg tror livet hennes ikke er blitt som hun trodde da hun dro. Men hun får stå i det hun har gjort.

Anonymkode: 347fd...a9d

[AnonymBruker]

Heldigvis hadde vi bygd oss opp såpass at han kunne beholde huset og kjøpe meg ut, og jeg fikk tak i leilighet like ved. Vi lot for øvrig ungene bo i huset mens vi voksne flyttet inn og ut et halvt år (leide noe), så de fikk vendt seg til en ting av gangen. Da jeg fikk leiligheten min var vi allerede på vei til å akseptere det nye livet alle sammen, og etter et år sa barna det var helt greit. Jeg har syns det var leit å ikke kunne ha familieferier lenger, det var en stor greie for oss. Påsketurer på hytta og slikt er også litt sårt. Men hverdagen går supert, og jul og bursdager feirer vi sammen, og vi er innom hverandre når det er noe. Eksen fikk fort ny kjæreste og hun og jeg går godt overens. Jeg hadde en ny men det er slutt, men allikevel føler jeg meg ikke ensom når barna er hos far. Det er godt med alenetid og tid til å være med venner. Jeg syns det har gått langt bedre enn jeg trodde, for både meg og barna. Det aller viktigste for barn er at foreldrene ikke krangler, det er viktigere enn at de bor sammen. De vet at faren deres og jeg er gode venner og samarbeider for at de skal ha det best mulig, og det virker som de har en fin oppvekst på tross av to hjem. 

Anonymkode: 274d2...566

[Hmmmmmm]

Ikke gift, men samboere over 20 år. Han kjøpte seg hus og jeg har kjøpt meg nytt rekkehus. Bare kjøpt alt nytt, fra grytekluter til senger. Jeg stor koser meg uten han. Må selge felles bolig da. Felles barn er ungdom som skal komme og gå som hun vil selv. 
 

Livet smiler med andre ord

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det vanskeligste er at min ekskone stadig lager problemer for meg. Selv om det var hun som dro, sliter hun med å akseptere at jeg har gått videre med livet. Det er stadig sure miner, kjepper i hjulene ved samvær, mer penger hun skal ha og generelt drama. 

Jeg hører påfallende mange lignende historier fra menn, både kamerater og kjærester som forteller om sine hevngjerrige (h)ekser. Ser et mønster i kvinners bitterhet etter brudd. Blanding av hat mot eksen, sjalusi og bitterhet. Fortsatt tror mange kvinner de har førsteretten på barna og mange krever mer samvær enn mannen. Ofte utelukkende pga ønske om økt barnebidrag. Tror også mange flere kvinner enn menn bruker barna til å hevne seg på mannen.

Har noen ganger tenkt om disse kvinnene rett og slett ikke ser det selv. At de mener eksmannen sin var/er såpass udugelig løk at han fortjener å bli behandlet som dritt. Skulle trodd målet deres var å gjøre livet mest mulig surt for eksen, fremfor å sørge for å få til et mest mulig lykkelig liv for seg selv . Og barna sine.

Anonymkode: cb3b9...5a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg hører påfallende mange lignende historier fra menn, både kamerater og kjærester som forteller om sine hevngjerrige (h)ekser. Ser et mønster i kvinners bitterhet etter brudd. Blanding av hat mot eksen, sjalusi og bitterhet. 

Anonymkode: cb3b9...5a1

Menn er ikke mye bedre, selv når de går selv er de gjerne svært sjalu på nye forhold og at eks-kona går videre i livet.

Anonymkode: 119a9...cee

[AnonymBruker]

Ble så fri og selvstendig. Flyttet til søstera mi den første tiden og sparte til EK. Kjøpte egen leilighet 8 mnd senere,byttet arbeidsplass, flyttet fra byen. Startet på nytt. Alt var perfekt.

Anonymkode: 992d4...d8f

[AnonymBruker]

For meg, totalt frihet. Ny start, kunne bestemme selv uten å ta hensyn til en fyr som var ekstremt negativ og hadde opparbeidet seg et rusproblem han nektet å prøve å jobbe med. Bare det å kunne ha fred rundt meg, jeg blomstret. Selv om jeg måtte klare alt økonomisk alene fikk jeg bedre økonomi enn ved å dele med mannen som egentlig hadde god inntekt, men null økonomisk sans. Jeg har reist mye, både alene og med barna, fått bedre jobb, klart å kjøpe noe selv og etterhvert møtt en mann som er super. Vi er fortsatt særboere, men skal snart flytte sammen. Da leier han i første omgang ut sin leilighet og flytter inn til meg. 

Anonymkode: 026c3...b85