Hvordan fungerer egentlig avlastning for barn?

[AnonymBruker]

Jeg er selv ufør, bor med mann og 3 barn. Det yngste barnet vårt har kronisk sykdom. Jeg tar meg av barnet på egenhånd, hun går på skole, men kun korte dager. Hun har separasjonsangst, så ikke lett. 
 

nå kjenner jeg meg så sliten… har drevet på med utredninger, behandlinger, treninger, møter osv i flere år… hele veien topper jeg maxgrensen min. Gjør jo det jeg kan for å hjelpe barnet mitt! Har 2 tenåringer hjemme også, som trenger meg de også. Mannen jobber endel, og han gjør så godt han kan, men 80-90% av jobben med det kolonial syke barnet går på meg. Vi ble anbefalt avlastning og støttekontakt, men slo det fra meg den gangen fordi jeg følte at det var for skummelt. Skal en fremmed ta seg av barnet mitt, hva om de ikke behandler hun bra, barnet mitt er jo redd for mye, hun vil jo ikke trives… 

Men ting sliter på meg… jeg sa vi kan vurdere om bestemor og bestefar kunne hatt hun på avslastning innimellom. Men da kommer jo alderen inn i bildet, vil det være for slitsomt, vil det bli mer jobb enn avlastning? Ble ikke mer enn ved tanken når dette ble tankegangen… 

Er det noen her med erfaring? Jeg føler meg som den verste som vurderer å sende bort barnet til andre, mest fordi jeg vet at separasjonsangsten vil være ille for barnet vårt. Hun vil jo helst bare være med meg, og blir fort utrygg. 
 

hadde jeg vært frisk selv så hadde det kanskje vært enklere, men dette er tungt… og jeg kjenner jeg blir bitter på mannen min også, som jeg føler ofte setter jobben først (han gjør ikke det, men er vel redd for at det skal bli vanskelig på jobb om han er mye borte)

Anonymkode: 146f5...f05

[AnonymBruker]

Jeg jobber med avlastning og vi har hatt flere med seperasjonsangst. Bruker god tid på å bli kjente og trygg. Først treffes vi hjemme hos barnet, deretter er foreldre med til oss. Så først noen få timer alene, deretter en hel dag og jobber seg mot overnatting. Har alltid gått fint til slutt og de storkoser seg 

Anonymkode: af038...9ba

[molo80]

Jeg syns du skal prøve dette.. Du blir en bedre mamma for alle tre barna om du får hentet deg inn igjen. Og ikke bruk besteforeldre til dette, la de få lov til å fortsette å være besteforeldre og ikke avlastere..

[AnonymBruker]

Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for at du tar vare på deg selv. Som floskelen sier: Du kan ikke tømme fra en tom kopp. 

For å være en god mor, trenger du glede og energi. Og da trenger du faktisk avlastning og tid til å hente deg inn. 

Enig med den over: ikke bruk besteforeldre til dette. 

Anonymkode: 16625...eef

[AnonymBruker]

Jeg har en yngre bror som burde ha vært på avlastning i oppveksten. Mamma er utslitt, og broren min har bare blitt mer og mer avhengig av henne, selv om han nå er blitt 20 år. Det var vanskelig å overlate ham til andre før, men det har blitt enda vanskeligere nå. Og vi søsknene er bekymret for mamma og aner ikke hva vi skal gjøre den dagen hun ikke klarer mer, for ingen av oss har kapasitet til å fylle den rollen hun har nå.

Ta imot den hjelpen du kan få og har behov for, så varer du lenger for barnet ditt.

Anonymkode: d0464...6e5

[AnonymBruker]

Du burde søke, for det kan ta år før man får avlasting. Jeg fikk det aldri, ga opp til slutt. Dvs. jeg hadde vedtak på det, men den tafatte bydelen gjorde aldri en innsats for å finne noen. 
Så søk, så kan du heller tenke deg om og ombestemme deg. Men det kan ta lang tid, så lurt å sette i gang prosessen. 

Anonymkode: eaf47...142

[AnonymBruker]

Her har vi begynt med støttekontakt,og kunne ikke vært mer fornøyd. De to timene i uken er viktige for meg, da får jeg slappet av litt. Her kom jeg ikke så langt at jeg søkte avlastning.

Anonymkode: 6f59f...344