Babyer, søvn, tilknytning og gråtekur

[~white lady~]

Det er ofte ulike diskusjoner rundt babyer og søvn, og mange sliter med å få barnet til å sove natten gjennom/ i egen seng.

 Jeg er mor til to og har studert utviklingspsykologi og tilknytning, og begynte å lese meg opp på søvn etter at andremann ble født. Informasjonen jeg fant var sprikende, men senere forskning heller mer mot "gentle parenting" enn "tough love" når det kommer til søvn og oppdragelse.

Er derfor overrasket over at ulike varianter av gråtekur fortsatt blir anbefalt, som her fra Nasjonal Kompetansetjeneste for søvnsykdommer; Den ekstinksjonsvarianten som først ble tatt i bruk, full ekstinksjon, innebærer at man ignorerer barnets signaler fra det legges om kvelden til det skal opp om morgenen. Når barnet er stille kan man gå inn for å sjekke at alt står bra til med det. https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/sovnloshet-hos-barn-behandling

Også psykologforeningen anbefaler at man kjører en "Ferber light" for at barnet skal lære selvregulering https://www.psykologforeningen.no/foreningen/aktuelt/aktuelt/soevn-hos-sped-og-smaabarn

Senere forskning har vist at små barn har en annen døgnrytme enn voksne, og kortere søvnsykluser. At barnet våkner opp i løpet av natten beskytter mot krybbedød, da det aldri er i dyp søvn over lengre tid. https://www.sleepfoundation.org/baby-sleep/baby-sleep-cycle

Når det gjelder barnets signaler, så er gråt den sterkeste form for kommunikasjon, etter at babyen på andre måter har prøvd å tilkalle foreldrenes oppmerksomhet, som via kroppsspråk, øyekontakt og lyder. https://thewarrencenter.org/help-information/communication/how-do-babies-communicate/

Til slutt legger jeg ved en link som stiller spørsmål ved "crying it out" metoden: https://acamh.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/jcpp.13390

For de som ikke orker å lese en vitenskapelig artikkel på engelsk, kan jeg forklare kort at forfatterne mener det er en sterk sammenheng mellom å la barnet ligge og gråte for seg selv, og en usikker tilknytning til sine omsorgspersoner. Dette i tillegg til at utstrakt bruk av Ferber metoden (https://en.wikipedia.org/wiki/Ferber_method) førte til økt utskillelse av kortisol (stresshormonet) i barnet, som har vist seg å kunne gi langtidsvirkninger på hjernens utvikling og kognitive funksjon. Å la barnet ligge og gråte over lengre tid, kan også føre til en dårligere reguleringsevne (vanskeligheter med å kontrollere egne følelser) siden det kreves sosial kontakt for å utvikle evnen til regulering. Gråtekur er i følge forskerne også assosiert med en dårligere evne til selvstendighet gjennom barndommen, og en lavere grad av selvtillit.

Det er derfor interessant å høre hva mødrene (og fedrene) på kvinneguiden ble anbefalt på helsestasjonen/av legen/av familie og venner, og hva dere valgte å gå for, og hvorfor. Svar gjerne på pollen 🙂

[AnonymBruker]

Vi har brukt en kombinasjon av nr 2 og 3 fra bunnen, altså vi har trøstet, enten mens barnet lå i sengen, eller tatt opp. 

Vi har trøstet så lite som mulig for å roe barnet. Dvs, har barnet roet seg av å bli strøket på i sengen, har vi ikke plukket det opp. Har barnet derimot ikke roet seg med sengtrøsting, har vi plukket opp og strøket på, men ikke sunget. osv. 

Jeg hadde aldri klart å la barnet mitt ligge og gråte uten å trøste. 

Jeg har også lest mye forskning om det, og det er jo veldig sprikende resultater. 

Helsestasjonen har også kommentert det, at det er ikke noe fasitsvar, forskningen spriker i alle retninger, så der må man gjøre det man selv føler seg komfortabel med. Dette har jeg fått beskjed av av begge helsesykepleierne vi har vært innom. 

Jeg skjønner dog utmerket godt at de som har barn som er veldig krevende ved leggetid tyr til "skrikekurer". Om man bruker timesvis hver kveld, med grining og styr, er det klart man til slutt blir fortvilet og prøver ulike metoder for å få hjelp. Spesielt om man har flere barn, og ikke får tatt vare på de andre barna fordi man bruker all tid inne hos skrikende baby. 

Anonymkode: 68157...082

[Heln]

Tja. Jeg har gjort alt i perioder, og prøvd alle metoder. Han sovnet helt klart fortest med at vi gikk inn hvert femte minutt når han gråt. Men om jeg synes det er den beste metoden vet jeg ikke helt, jeg vet bare at etter to år uten søvn prøver man som regel hva som helst.

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg har også lest og studert tilknytning, men du ga meg nyttig innsikt i dette da jeg ikke har gått så dypt inn i sammenheng mellom søvn og tilknytning. 

Jeg forsøkte i størst mulig grad å følge instinktene mine. Det handler mye om å lese barnets gråt og reaksjon. De kunne jo være sinte når de ble lagt og jeg gikk alltid veldig hyppig inn. Men jeg tenker at det er en forskjell på frustrasjon og frykt. Har aldri latt en 1åring grine i fem minutter i strekk uten at jeg gir noe form for respons eller trøst. Hyppig kontakt og ofte inn og ut av rom. Jeg løftet og og bysset dersom de ikke roet seg. Har selv kalt det feber light (veldig light!) og det har funket bra. 

Veldig sant at hensikten er jo etterhvert å utvide deres toleransevindu og bedre selvregulering på sikt. Selv om det tar tid! Og alltid i trygge rammer. 

Anonymkode: f5cf6...f10

[AnonymBruker]

Heln skrev (10 minutter siden):

Tja. Jeg har gjort alt i perioder, og prøvd alle metoder. Han sovnet helt klart fortest med at vi gikk inn hvert femte minutt når han gråt. Men om jeg synes det er den beste metoden vet jeg ikke helt, jeg vet bare at etter to år uten søvn prøver man som regel hva som helst.

Dette. Det er så lett å stå på utsiden og synse og mene og shame. Det er noe helt annet å kjenne på kroppen når legging og søvn bare ikke går. Det er en grunn til at søvnmangel blir brukt som torturmetode. Og så har man gjerne andre barn som også har behov.. 

Anonymkode: 68157...082

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Vi har brukt en kombinasjon av nr 2 og 3 fra bunnen, altså vi har trøstet, enten mens barnet lå i sengen, eller tatt opp. 

Vi har trøstet så lite som mulig for å roe barnet. Dvs, har barnet roet seg av å bli strøket på i sengen, har vi ikke plukket det opp. Har barnet derimot ikke roet seg med sengtrøsting, har vi plukket opp og strøket på, men ikke sunget. osv. 

Jeg hadde aldri klart å la barnet mitt ligge og gråte uten å trøste. 

Jeg har også lest mye forskning om det, og det er jo veldig sprikende resultater. 

Helsestasjonen har også kommentert det, at det er ikke noe fasitsvar, forskningen spriker i alle retninger, så der må man gjøre det man selv føler seg komfortabel med. Dette har jeg fått beskjed av av begge helsesykepleierne vi har vært innom. 

Jeg skjønner dog utmerket godt at de som har barn som er veldig krevende ved leggetid tyr til "skrikekurer". Om man bruker timesvis hver kveld, med grining og styr, er det klart man til slutt blir fortvilet og prøver ulike metoder for å få hjelp. Spesielt om man har flere barn, og ikke får tatt vare på de andre barna fordi man bruker all tid inne hos skrikende baby. 

Anonymkode: 68157...082

Ser dere har brukt "trøstetrappa". Den er fin! 🙂 Link: https://www.stinesofiesstiftelse.no/tema/trostetrappa

Heln skrev (14 minutter siden):

Tja. Jeg har gjort alt i perioder, og prøvd alle metoder. Han sovnet helt klart fortest med at vi gikk inn hvert femte minutt når han gråt. Men om jeg synes det er den beste metoden vet jeg ikke helt, jeg vet bare at etter to år uten søvn prøver man som regel hva som helst.

Mange har nok prøvd ulike metoder, ja. Skulle kanskje lagt til det alternativet også, på pollen.

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hei! 

Jeg har også lest og studert tilknytning, men du ga meg nyttig innsikt i dette da jeg ikke har gått så dypt inn i sammenheng mellom søvn og tilknytning. 

Jeg forsøkte i størst mulig grad å følge instinktene mine. Det handler mye om å lese barnets gråt og reaksjon. De kunne jo være sinte når de ble lagt og jeg gikk alltid veldig hyppig inn. Men jeg tenker at det er en forskjell på frustrasjon og frykt. Har aldri latt en 1åring grine i fem minutter i strekk uten at jeg gir noe form for respons eller trøst. Hyppig kontakt og ofte inn og ut av rom. Jeg løftet og og bysset dersom de ikke roet seg. Har selv kalt det feber light (veldig light!) og det har funket bra. 

Veldig sant at hensikten er jo etterhvert å utvide deres toleransevindu og bedre selvregulering på sikt. Selv om det tar tid! Og alltid i trygge rammer. 

Anonymkode: f5cf6...f10

Jeg er enig i at vi har instinktene våre for en grunn. Forskning har vist at det skjer forandringer i hjernen hos mor både under svangerskap og etter fødsel (blant annet økt sensitivitet ovenfor spedbarnet), så det er helt klart veldig biologistyrt.

Legger ved en interessant artikkel: https://www.nytimes.com/2020/05/05/parenting/mommy-brain-science.html

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette. Det er så lett å stå på utsiden og synse og mene og shame. Det er noe helt annet å kjenne på kroppen når legging og søvn bare ikke går. Det er en grunn til at søvnmangel blir brukt som torturmetode. Og så har man gjerne andre barn som også har behov.. 

Anonymkode: 68157...082

Det er helt grusomt når man er på randen av søvnmangel selv. Jeg har vært der, jeg også, ofte alene med barnet. Det hendte jeg bare måtte gå ut av rommet og ta en pause, rett og slett. 

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (3 timer siden):

Det er ofte ulike diskusjoner rundt babyer og søvn, og mange sliter med å få barnet til å sove natten gjennom/ i egen seng.

 Jeg er mor til to og har studert utviklingspsykologi og tilknytning, og begynte å lese meg opp på søvn etter at andremann ble født. Informasjonen jeg fant var sprikende, men senere forskning heller mer mot "gentle parenting" enn "tough love" når det kommer til søvn og oppdragelse.

Er derfor overrasket over at ulike varianter av gråtekur fortsatt blir anbefalt, som her fra Nasjonal Kompetansetjeneste for søvnsykdommer; Den ekstinksjonsvarianten som først ble tatt i bruk, full ekstinksjon, innebærer at man ignorerer barnets signaler fra det legges om kvelden til det skal opp om morgenen. Når barnet er stille kan man gå inn for å sjekke at alt står bra til med det. https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/sovnloshet-hos-barn-behandling

Også psykologforeningen anbefaler at man kjører en "Ferber light" for at barnet skal lære selvregulering https://www.psykologforeningen.no/foreningen/aktuelt/aktuelt/soevn-hos-sped-og-smaabarn

Senere forskning har vist at små barn har en annen døgnrytme enn voksne, og kortere søvnsykluser. At barnet våkner opp i løpet av natten beskytter mot krybbedød, da det aldri er i dyp søvn over lengre tid. https://www.sleepfoundation.org/baby-sleep/baby-sleep-cycle

Når det gjelder barnets signaler, så er gråt den sterkeste form for kommunikasjon, etter at babyen på andre måter har prøvd å tilkalle foreldrenes oppmerksomhet, som via kroppsspråk, øyekontakt og lyder. https://thewarrencenter.org/help-information/communication/how-do-babies-communicate/

Til slutt legger jeg ved en link som stiller spørsmål ved "crying it out" metoden: https://acamh.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/jcpp.13390

For de som ikke orker å lese en vitenskapelig artikkel på engelsk, kan jeg forklare kort at forfatterne mener det er en sterk sammenheng mellom å la barnet ligge og gråte for seg selv, og en usikker tilknytning til sine omsorgspersoner. Dette i tillegg til at utstrakt bruk av Ferber metoden (https://en.wikipedia.org/wiki/Ferber_method) førte til økt utskillelse av kortisol (stresshormonet) i barnet, som har vist seg å kunne gi langtidsvirkninger på hjernens utvikling og kognitive funksjon. Å la barnet ligge og gråte over lengre tid, kan også føre til en dårligere reguleringsevne (vanskeligheter med å kontrollere egne følelser) siden det kreves sosial kontakt for å utvikle evnen til regulering. Gråtekur er i følge forskerne også assosiert med en dårligere evne til selvstendighet gjennom barndommen, og en lavere grad av selvtillit.

Det er derfor interessant å høre hva mødrene (og fedrene) på kvinneguiden ble anbefalt på helsestasjonen/av legen/av familie og venner, og hva dere valgte å gå for, og hvorfor. Svar gjerne på pollen 🙂

jeg trøstet alltid babyen i senga, ga smokk, strøk på han, sang, holdt i hånden, gikk seg veldig til når han var ca 7mnd. Men vet flere at venninnene mine lot barna gråte til det sovna, hadde aldri klart det

Anonymkode: c4e99...310

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

jeg trøstet alltid babyen i senga, ga smokk, strøk på han, sang, holdt i hånden, gikk seg veldig til når han var ca 7mnd. Men vet flere at venninnene mine lot barna gråte til det sovna, hadde aldri klart det

Anonymkode: c4e99...310

Det er nok fortsatt ganske utbredt- foreldre og besteforeldregenerasjonen gir gjerne råd om dette, fordi det «fungerer» i den forstand at babyen resignerer/ blir stille, selv om kroppen fortsatt er i full alarmberedskap.

[AnonymBruker]

Nei aldri.

Jeg samsov med barnet mitt. 

Anonymkode: e84b9...18a

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (1 time siden):

Det er nok fortsatt ganske utbredt- foreldre og besteforeldregenerasjonen gir gjerne råd om dette, fordi det «fungerer» i den forstand at babyen resignerer/ blir stille, selv om kroppen fortsatt er i full alarmberedskap.

Har fått råd om det av moren min, ja. Og prøvd det, uten at det funka. Så har vel skadet barnet mitt for livet for ingenting.

Anonymkode: cf4a2...1eb

[Bacteria]

Men dette kommer vel litt an på hvor gammel babyen det dreier seg om er?

Med sistemann brukte jeg #7 når han var nyfødt, mens #6 ble brukt når han var noen måneder eldre. 
 

Da han var 9 mndr og våkna opp hver halvtime etter leggetid, tilstår jeg at jeg brukte en variant av #2. Det var uansett ikke snakk om mye gråting da jeg passet på å legge ham når han var trøtt. 

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Har fått råd om det av moren min, ja. Og prøvd det, uten at det funka. Så har vel skadet barnet mitt for livet for ingenting.

Anonymkode: cf4a2...1eb

Ikke ha dårlig samvittighet🙂 jeg vil anta at konsekvensene som nevnt i første innlegg oppstår ved «hardcore» søvntrening over lengre tid- altså at barnet fra spedbarnsalder blir liggende og gråte i timesvis.

 

[~white lady~]

Bacteria skrev (20 minutter siden):

Men dette kommer vel litt an på hvor gammel babyen det dreier seg om er?

Med sistemann brukte jeg #7 når han var nyfødt, mens #6 ble brukt når han var noen måneder eldre. 
 

Da han var 9 mndr og våkna opp hver halvtime etter leggetid, tilstår jeg at jeg brukte en variant av #2. Det var uansett ikke snakk om mye gråting da jeg passet på å legge ham når han var trøtt. 

De lærde strides, som sagt. Evnen til døgnrytme kommer i 3-4 måneders alderen, og man kan da etterhvert med gradert støtte hjelpe babyen til å regulere seg selv inn i søvnen.
Det er jo så individuelt hvor mye hjelp de små trenger til å finne søvnen selv.

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (14 minutter siden):

Ikke ha dårlig samvittighet🙂 jeg vil anta at konsekvensene som nevnt i første innlegg oppstår ved «hardcore» søvntrening over lengre tid- altså at barnet fra spedbarnsalder blir liggende og gråte i timesvis.

 

Har litt dårlig samvittighet. Prøvde et par kvelder var det vel, ingen effekt så. Vi gav opp og nå samsover vi. Aner ikke hvordan vi skal komme oss ut av det, men men.

Hadde selv kolikk som spedbarn, tror det har vært skadelig for meg.

Anonymkode: cf4a2...1eb

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Har litt dårlig samvittighet. Prøvde et par kvelder var det vel, ingen effekt så. Vi gav opp og nå samsover vi. Aner ikke hvordan vi skal komme oss ut av det, men men.

Hadde selv kolikk som spedbarn, tror det har vært skadelig for meg.

Anonymkode: cf4a2...1eb

Dere prøvde dere fram og fant ut at samsoving fungerte best🙂 Nå vet jeg ikke hvor gammelt barnet ditt er, men om det er sånn at dere vil ha foreldresenga for dere selv igjen nå, kan dere gradvis begynne et kveldsrituale der dere bruker barnesenga mer og mer. Først rolig lek på rommet før kveldsstellet. Etterhvert rolig lek+ lese bok i barnesenga etter kveldsstellet. Så rolig lek+lese bok+ og nattasangen mens dyna pakkes godt rundt barnet. Bli sittende på sengekanten/ved siden av og stryk på ryggen/nynn lavt. Unngå øyekontakt, det er stimulerende. 
Etterhvert vil barnesenga bli forbundet med søvn og trygghet.

[Gjest WhisperingWind]

Avhengig av hvordan ungen gråt brukte vi forskjellige måter. 

Var han i tantrum funket det faktisk kun at vi satt inne på rommet uten å gi han oppmerksomhet. Andre ganger sitte på stuen med døren åpen(ser inn på rommet hans derfra). Noen ganger trengte han å bli løftet og kost med. Og noen ganger sove i sengen med meg. 

Jeg lærte ganske raskt hva type gråt som gjaldt når og hva som funket i de forskjellige settingene.

[yabbadoo]

Heln skrev (17 timer siden):

Tja. Jeg har gjort alt i perioder, og prøvd alle metoder. Han sovnet helt klart fortest med at vi gikk inn hvert femte minutt når han gråt. Men om jeg synes det er den beste metoden vet jeg ikke helt, jeg vet bare at etter to år uten søvn prøver man som regel hva som helst.

Samme her. Til slutt, da baret var rundt 8 mnd og hver dag bestod av at jeg skulle få han til å sove og han strittet imot og hylte av trøtthet, så var jeg desperat. Han var en så irritabel unge fordi han aldri fikk nok søvn, og det var SÅ mye gråt. Brukte en slags ferber light i to dager, og så var alt løst. Han ble en helt annen gutt også! Jeg vil tro at dette genererte mindre stress hos han, totalt sett. 

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (13 timer siden):

Dere prøvde dere fram og fant ut at samsoving fungerte best🙂 Nå vet jeg ikke hvor gammelt barnet ditt er, men om det er sånn at dere vil ha foreldresenga for dere selv igjen nå, kan dere gradvis begynne et kveldsrituale der dere bruker barnesenga mer og mer. Først rolig lek på rommet før kveldsstellet. Etterhvert rolig lek+ lese bok i barnesenga etter kveldsstellet. Så rolig lek+lese bok+ og nattasangen mens dyna pakkes godt rundt barnet. Bli sittende på sengekanten/ved siden av og stryk på ryggen/nynn lavt. Unngå øyekontakt, det er stimulerende. 
Etterhvert vil barnesenga bli forbundet med søvn og trygghet.

Takk for svar. Barnet er 1 år, så er vel fortsatt sprinkelseng som gjelder. Kanskje vi må bare vente til det blir større. 

Anonymkode: cf4a2...1eb

[mingus]

Annet og trøstet til han sovnet, til han var 19 mnd. Er en veldig trygg 3åring idag som sovner av seg selv på 5 minutter, etter lesing i bok. Helsestasjonen maste om å gjøre det annerledes, men jeg hører ikke på folk som tror på julenissen. I vårt tilfelle gikk det ikke an å finne søvnen selv, hørtes ut som tortur og utrøstelig gråt hver eneste gang, og jeg har ingen interesse av å utsette barnet mitt for sånt.