Venner med angst

[AnonymBruker]

Har fått kontakt med en venninne fra ungdomstiden, som har bodd i en annen by i 10 år. Vi var gode venner før, men nå er vi i 30-årene og på ganske ulike steder. Det eneste vi begge har til felles, er at vi sliter med angst, men hun gjør ingenting for å komme ut av det.

Hun var den populære jenta før, men nå har hun sluttet å ta vare på seg selv utseendemessig. Hun har aldri hatt en jobb. Hun har spiseforstyrrelser og røyker hasj daglig, for å "roe angsten". Hun har fått hjelp med både spiseforstyrrelsen og angsten, men det har ikke hjulpet. Jobb-ambisjonene hennes er skyhøye, og jeg synes hun har urealistiske tanker om hva hun vil gjøre i livet, når hun aldri har gjort det før. Hun har også blitt ufør, og virker ikke som noen følger henne opp eller stiller noen krav til henne. Hun ønsker å ha mer kontakt med meg og møtes mer, men jeg kjenner at dette kan bli "et prosjekt" for meg, hvor jeg blir så ivrig etter å hjelpe henne ut av alt dette. Men hun virker veldig tiltaksløs og vet ikke hvor hun skal begynne engang.

Jeg har gjort mye for å bli kvitt angsten og har nok litt mer selvinnsikt, og når jeg pleier å møter venner, er vi ute å spiser og tar et par glass, men hun kan verken spise eller drikke, fordi hun er redd for å kaste opp eller få mageproblemer. I tillegg har jeg barn og jobb, og har nok eksponert meg mye mer for angsten. Jeg vet hvor jeg må ta tak for å få det bedre, men hun er ikke der.

Hvordan ville dere hjulpet i en sånn situasjon, til at hun skal få det bedre?

Anonymkode: 0e038...eab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har fått kontakt med en venninne fra ungdomstiden, som har bodd i en annen by i 10 år. Vi var gode venner før, men nå er vi i 30-årene og på ganske ulike steder. Det eneste vi begge har til felles, er at vi sliter med angst, men hun gjør ingenting for å komme ut av det.

Hun var den populære jenta før, men nå har hun sluttet å ta vare på seg selv utseendemessig. Hun har aldri hatt en jobb. Hun har spiseforstyrrelser og røyker hasj daglig, for å "roe angsten". Hun har fått hjelp med både spiseforstyrrelsen og angsten, men det har ikke hjulpet. Jobb-ambisjonene hennes er skyhøye, og jeg synes hun har urealistiske tanker om hva hun vil gjøre i livet, når hun aldri har gjort det før. Hun har også blitt ufør, og virker ikke som noen følger henne opp eller stiller noen krav til henne. Hun ønsker å ha mer kontakt med meg og møtes mer, men jeg kjenner at dette kan bli "et prosjekt" for meg, hvor jeg blir så ivrig etter å hjelpe henne ut av alt dette. Men hun virker veldig tiltaksløs og vet ikke hvor hun skal begynne engang.

Jeg har gjort mye for å bli kvitt angsten og har nok litt mer selvinnsikt, og når jeg pleier å møter venner, er vi ute å spiser og tar et par glass, men hun kan verken spise eller drikke, fordi hun er redd for å kaste opp eller få mageproblemer. I tillegg har jeg barn og jobb, og har nok eksponert meg mye mer for angsten. Jeg vet hvor jeg må ta tak for å få det bedre, men hun er ikke der.

Hvordan ville dere hjulpet i en sånn situasjon, til at hun skal få det bedre?

Anonymkode: 0e038...eab

Hun må finne ut av dette selv

Anonymkode: 61595...026

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Har fått kontakt med en venninne fra ungdomstiden, som har bodd i en annen by i 10 år. Vi var gode venner før, men nå er vi i 30-årene og på ganske ulike steder. Det eneste vi begge har til felles, er at vi sliter med angst, men hun gjør ingenting for å komme ut av det.

Hun var den populære jenta før, men nå har hun sluttet å ta vare på seg selv utseendemessig. Hun har aldri hatt en jobb. Hun har spiseforstyrrelser og røyker hasj daglig, for å "roe angsten". Hun har fått hjelp med både spiseforstyrrelsen og angsten, men det har ikke hjulpet. Jobb-ambisjonene hennes er skyhøye, og jeg synes hun har urealistiske tanker om hva hun vil gjøre i livet, når hun aldri har gjort det før. Hun har også blitt ufør, og virker ikke som noen følger henne opp eller stiller noen krav til henne. Hun ønsker å ha mer kontakt med meg og møtes mer, men jeg kjenner at dette kan bli "et prosjekt" for meg, hvor jeg blir så ivrig etter å hjelpe henne ut av alt dette. Men hun virker veldig tiltaksløs og vet ikke hvor hun skal begynne engang.

Jeg har gjort mye for å bli kvitt angsten og har nok litt mer selvinnsikt, og når jeg pleier å møter venner, er vi ute å spiser og tar et par glass, men hun kan verken spise eller drikke, fordi hun er redd for å kaste opp eller få mageproblemer. I tillegg har jeg barn og jobb, og har nok eksponert meg mye mer for angsten. Jeg vet hvor jeg må ta tak for å få det bedre, men hun er ikke der.

Hvordan ville dere hjulpet i en sånn situasjon, til at hun skal få det bedre?

Anonymkode: 0e038...eab

Bare vær en venn som med andre venner. Man kan ikke hjelpe andre mennesker ut av psykdom og heller ikke ditt ansvar. 

Anonymkode: 43d0e...fd3

[AnonymBruker]

Det viktigste du kan gjøre er å jobbe med dine egne tanker om at hun skal være et prosjekt. 

Vær sammen med henne som den hun er uten å prøve å forandre henne. 
Ikke fall for fristelsen til å tilby deg å gjøre ting for henne. La henne klare ting selv. Det lærer hun av. 

Det at hun har skyhøye forventninger til hvilken jobb hun skal ha tyder på svart-hvitt tenkning. Alt eller ingenting. Hun skjønner ikke at hun må gå veien selv. 

Anonymkode: 793f1...522

[AnonymBruker]

Sett grenser før du går inn i dette vennskapet. 
vær en hyggelig venn, men ikke gå inn i angst prat hele tiden, da vil du brenne lyset i begge ender. 
hun må finne ut av dette selv, du kan støtte henne. Men bruk ikke for mye tid på henne. 
 

Anonymkode: 15f4a...0e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2/16/2022 den 9.10):

Bare vær en venn som med andre venner. Man kan ikke hjelpe andre mennesker ut av psykdom og heller ikke ditt ansvar. 

Anonymkode: 43d0e...fd3

Sannheten er vel at vi har lite til felles, og jeg synes det er litt patetisk at folk ikke gjør noe med livet sitt. At man godtar å bare bli ufør, uten å gjøre en innsats for å finne ut hva hun kunne tenke seg å prøve som jobb, for det er jo det mentale og det ukjente som er problemet hennes. At hun ikke ser verdien av å fungere i samfunnet, hvis hun ønsker å ha et sosialt liv og leve mer normalt. Jeg ser ikke noe vennskap videre, om hun ikke modnes i hodet, fordi samtalene våre er veldig rare, og ingen av oss klarer å relatere til det den andre snakker om. Men jeg er vel alt hun har, derfor holder hun hardt i det. Jeg føler jeg må dumme meg ned og velge temaer ut fra hva hun kan forstå.

De to gangene jeg møtte henne, var på sommeren, ved en lokal strand, hvor jeg nøt et par øl og bestilte meg mat. Men det er jo ingenting annet vi kan gjøre, når hun verken kan spise, drikke eller være ute blant folk..

TS

Anonymkode: 0e038...eab

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Sannheten er vel at vi har lite til felles, og jeg synes det er litt patetisk at folk ikke gjør noe med livet sitt. At man godtar å bare bli ufør, uten å gjøre en innsats for å finne ut hva hun kunne tenke seg å prøve som jobb, for det er jo det mentale og det ukjente som er problemet hennes. At hun ikke ser verdien av å fungere i samfunnet, hvis hun ønsker å ha et sosialt liv og leve mer normalt. Jeg ser ikke noe vennskap videre, om hun ikke modnes i hodet, fordi samtalene våre er veldig rare, og ingen av oss klarer å relatere til det den andre snakker om. Men jeg er vel alt hun har, derfor holder hun hardt i det. Jeg føler jeg må dumme meg ned og velge temaer ut fra hva hun kan forstå.

De to gangene jeg møtte henne, var på sommeren, ved en lokal strand, hvor jeg nøt et par øl og bestilte meg mat. Men det er jo ingenting annet vi kan gjøre, når hun verken kan spise, drikke eller være ute blant folk..

TS

Anonymkode: 0e038...eab

Så du liker henne ikke og synes ikke det er kjekt å være med henne? Da synes jeg du ikke skal latte som du er vennen hennes. Du høres ikke særlig snill ut, og det vill ikke være bra for henne og være med noen som bare tenker nedsettende  om henne. La henne slippe! 

[AnonymBruker]

Pippi Lotta skrev (4 timer siden):

Så du liker henne ikke og synes ikke det er kjekt å være med henne? Da synes jeg du ikke skal latte som du er vennen hennes. Du høres ikke særlig snill ut, og det vill ikke være bra for henne og være med noen som bare tenker nedsettende  om henne. La henne slippe! 

Nei, men vi har jo ikke vært venner på snart 15år. Jeg har en del kontakt med henne på mlder, men ser ikke hvordan det skal fungere i det virkelige liv om hun ikke gjør noe med livet sitt. Jeg likte den hun var for 15 år siden..

Anonymkode: 0e038...eab

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, men vi har jo ikke vært venner på snart 15år. Jeg har en del kontakt med henne på mlder, men ser ikke hvordan det skal fungere i det virkelige liv om hun ikke gjør noe med livet sitt. Jeg likte den hun var for 15 år siden..

Anonymkode: 0e038...eab

Du kan ikke forvente at andre mennesker skal endre seg for deg. Du skriver derre ikke har vert venner på 15år, da er det vel ingen problem for deg hvordan hun er.