Han vil ha barn, jeg vil ikke

[AnonymBruker]

Hei. Jeg og samboeren har vært sammen i fem år, har bolig sammen osv. Vi har alltid planlagt for en framtid med barn, men jeg fant nylig ut at jeg ikke ønsker barn. Ikke i det hele tatt. Det var en stor lettelse for meg da jeg innså det. Men samboeren har alltid hatt et sterkt ønske om barn. Jeg mener vi bør gjøre det slutt, og gi han en sjanse til å finne seg noen som ønsker å få barn. Det vil han ikke. Nå sier han at han kan leve et liv uten barn, så lenge han får være med meg. Jeg er redd han sier det fordi han er desperat, og ikke fordi han mener det - tidligere har han sagt at det er uaktuelt for han å ikke få barn - altså, for bare noen uker siden.

Hva ville dere gjort i min situasjon? Er det virkelig mulig for han å leve et lykkelig liv uten barn? 

Anonymkode: 89e9b...4a3

[AnonymBruker]

Han har vel funnet ut at du betyr mer for ham enn barn da, det er jo bra.

Anonymkode: 468ff...fe8

[AnonymBruker]

Man kan ikke leve lykkelig med noen som ikke ønsker barn når man selv har et stort barneønske. Hvis du vet at dette ikke er en fase, så må du la han gå.

Anonymkode: 25edb...ba3

[Gjest Odyssinous]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hei. Jeg og samboeren har vært sammen i fem år, har bolig sammen osv. Vi har alltid planlagt for en framtid med barn, men jeg fant nylig ut at jeg ikke ønsker barn. Ikke i det hele tatt. Det var en stor lettelse for meg da jeg innså det. Men samboeren har alltid hatt et sterkt ønske om barn. Jeg mener vi bør gjøre det slutt, og gi han en sjanse til å finne seg noen som ønsker å få barn. Det vil han ikke. Nå sier han at han kan leve et liv uten barn, så lenge han får være med meg. Jeg er redd han sier det fordi han er desperat, og ikke fordi han mener det - tidligere har han sagt at det er uaktuelt for han å ikke få barn - altså, for bare noen uker siden.

Hva ville dere gjort i min situasjon? Er det virkelig mulig for han å leve et lykkelig liv uten barn? 

Anonymkode: 89e9b...4a3

Nei, han bør komme seg langt unna deg. Men hvorfor i huleste vil du ikke ha barn? Det er jo det mest fantastiske man kan tenke seg. Ønsket om barn er iboende hos alle levende organismer. Når du blir eldre kommer du garantert til å angre på denne idiotiske avgjørelsen.

Og det finnes drøssevis med ensomme, gamle damer med huset fullt av katter som har gått på den samme smellen. 

[AnonymBruker]

Odyssinous skrev (1 minutt siden):

Nei, han bør komme seg langt unna deg. Men hvorfor i huleste vil du ikke ha barn? Det er jo det mest fantastiske man kan tenke seg. Ønsket om barn er iboende hos alle levende organismer. Når du blir eldre kommer du garantert til å angre på denne idiotiske avgjørelsen.

Og det finnes drøssevis med ensomme, gamle damer med huset fullt av katter som har gått på den samme smellen. 

Å hold kjeften på deg. Det et helt legitimt å ikke ønske barn. Det forvrengte kvinnesynet ditt kan du dra en annen plass med. 

Anonymkode: 25edb...ba3

[AnonymBruker]

Odyssinous skrev (2 minutter siden):

Nei, han bør komme seg langt unna deg. Men hvorfor i huleste vil du ikke ha barn? Det er jo det mest fantastiske man kan tenke seg. Ønsket om barn er iboende hos alle levende organismer. Når du blir eldre kommer du garantert til å angre på denne idiotiske avgjørelsen.

Og det finnes drøssevis med ensomme, gamle damer med huset fullt av katter som har gått på den samme smellen. 

🤮🖕🏻

Nei, ikke alle syns det er det mest fantastiske man kan tenke seg, og nei, det ønsket er ikke iboende hos alle. 
Respekter at barn ikke er for alle!

Anonymkode: 8d214...814

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Han har vel funnet ut at du betyr mer for ham enn barn da, det er jo bra.

Anonymkode: 468ff...fe8

Det er klart det er hyggelig det, men jeg synes det er utrolig trist om han må velge bort barn for min del. Ikke noe jeg har veldig lyst å ha på samvittigheten om det skulle vise seg at han til slutt angret på valget sitt og ser at han er ulykkelig uten barn.

 

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Man kan ikke leve lykkelig med noen som ikke ønsker barn når man selv har et stort barneønske. Hvis du vet at dette ikke er en fase, så må du la han gå.

Anonymkode: 25edb...ba3

Nettopp dette jeg er redd for. Han har alltid vært klar på at han ønsket barn. Men jeg kan jo ikke vite hundre prosent sikkert hva han tenker og mener.

Ts

Anonymkode: 89e9b...4a3

[AnonymBruker]

Jeg var usikker, men trodde det var mest sannsynlig at jeg ikke ville ha barn. Mens han jeg var sammen med ville ha.

Han er den eneste jeg har elsket. Han sa at han heller ville være sammen med meg enn å få barn. Men hvis man virkelig vil ha barn, så bør man få det mener jeg.

Så jeg gikk fra han.

Husker jeg ikke tenkte at jeg kunne bli forlatt senere om jeg ble værende. Men at han kunne blitt bitter osv. når vi ble gamle.

Lenge etter bruddet sa han at han håpet at jeg skulle bestemme meg for å få barn. Derfor ville han ikke gjøre det slutt.

 

Men hvorfor har du plutselig ombestemt deg? Sikker på at du ikke ombestemmer deg igjen?

Anonymkode: 6a054...2df

[AnonymBruker]

Odyssinous skrev (14 minutter siden):

Nei, han bør komme seg langt unna deg. Men hvorfor i huleste vil du ikke ha barn? Det er jo det mest fantastiske man kan tenke seg. Ønsket om barn er iboende hos alle levende organismer. Når du blir eldre kommer du garantert til å angre på denne idiotiske avgjørelsen.

Og det finnes drøssevis med ensomme, gamle damer med huset fullt av katter som har gått på den samme smellen. 

Herrefaensgud. Noen menn... 

Eksen min sa det samme, ts. Nå lever han fint uten meg (jeg gjorde det slutt). Han ville velge bort barn for å være med meg. Syns det er helt feil. Forhold tar faktisk slutt før eller siden uansett. Barna blir der (med mindre de ja... dør..). 

Anonymkode: 8e6c8...5f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hei. Jeg og samboeren har vært sammen i fem år, har bolig sammen osv. Vi har alltid planlagt for en framtid med barn, men jeg fant nylig ut at jeg ikke ønsker barn. Ikke i det hele tatt. Det var en stor lettelse for meg da jeg innså det. Men samboeren har alltid hatt et sterkt ønske om barn. Jeg mener vi bør gjøre det slutt, og gi han en sjanse til å finne seg noen som ønsker å få barn. Det vil han ikke. Nå sier han at han kan leve et liv uten barn, så lenge han får være med meg. Jeg er redd han sier det fordi han er desperat, og ikke fordi han mener det - tidligere har han sagt at det er uaktuelt for han å ikke få barn - altså, for bare noen uker siden.

Hva ville dere gjort i min situasjon? Er det virkelig mulig for han å leve et lykkelig liv uten barn? 

Anonymkode: 89e9b...4a3

Mange angrer seg for det der, ene eller andre veien. Vet om et forhold der hun ønsket barn, han var eldre og følte seg ferdig med barn. For å beholde henne så fikk de likevel barn, 3 år senere mister han følelser. Han stiller lite opp som far og hun er alene med to små. 

Den som gir seg på sitt ønske kan slite med følelser i lengden. 

Men igjen, menn kan få barn i alle aldre virker det som. Så dere kan jo beholde det dere har akkurat nå så lenge dere trives med det. 

Anonymkode: acf89...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg var usikker, men trodde det var mest sannsynlig at jeg ikke ville ha barn. Mens han jeg var sammen med ville ha.

Han er den eneste jeg har elsket. Han sa at han heller ville være sammen med meg enn å få barn. Men hvis man virkelig vil ha barn, så bør man få det mener jeg.

Så jeg gikk fra han.

Husker jeg ikke tenkte at jeg kunne bli forlatt senere om jeg ble værende. Men at han kunne blitt bitter osv. når vi ble gamle.

Lenge etter bruddet sa han at han håpet at jeg skulle bestemme meg for å få barn. Derfor ville han ikke gjøre det slutt.

 

Men hvorfor har du plutselig ombestemt deg? Sikker på at du ikke ombestemmer deg igjen?

Anonymkode: 6a054...2df

Det er ikke det at jeg har ombestemt meg, men heller det at jeg har fulgt normen og gjort det som har vært forventet av meg. Tanken på å få barn ga meg etter hvert bare vonde følelser og jeg begynte å tenke på om barn var noe jeg faktisk ønsket. Da jeg innså at jeg ikke ønsket det, og at det kanskje var helt greit, følte jeg meg «fri», på et vis. Derfor er jeg veldig sikker på at jeg ikke kommer til å ombestemme meg, fordi barn var noe jeg aldri i utgangspunktet virkelig ønsket, selv om det gikk lang tid før jeg så det selv.

Ts

Anonymkode: 89e9b...4a3

[got2go]

Odyssinous skrev (22 minutter siden):

Nei, han bør komme seg langt unna deg. Men hvorfor i huleste vil du ikke ha barn? Det er jo det mest fantastiske man kan tenke seg. Ønsket om barn er iboende hos alle levende organismer. Når du blir eldre kommer du garantert til å angre på denne idiotiske avgjørelsen.

Og det finnes drøssevis med ensomme, gamle damer med huset fullt av katter som har gått på den samme smellen. 

Må du rulle inn disse huleboermeningene dine.

Ts, du har vært ærlig mot han. Han har valgt deg framfor barn. Det er ikke stort mer du kan gjøre, enn å få han til å tenke seg godt om 1 siste gang.

Og du, livet som frivillig barnløs er helt fantastisk. Du kommer ikke til å angre deg, garantert. Selv om du skulle ende opp med å miste samboeren.

[AnonymBruker]

Odyssinous skrev (25 minutter siden):

Nei, han bør komme seg langt unna deg. Men hvorfor i huleste vil du ikke ha barn? Det er jo det mest fantastiske man kan tenke seg. Ønsket om barn er iboende hos alle levende organismer. Når du blir eldre kommer du garantert til å angre på denne idiotiske avgjørelsen.

Og det finnes drøssevis med ensomme, gamle damer med huset fullt av katter som har gått på den samme smellen. 

Nåja....jeg kjenner et par stykker som har uttalt at de angrer på ungene de fikk, fremdeles det største tabuet :

https://www.nettavisen.no/livsstil/professor-a-angre-pa-barn-er-noe-av-det-mest-tabubelagte-som-finnes/s/12-95-3423327198

 

Anonymkode: 774d8...5f7

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er ikke det at jeg har ombestemt meg, men heller det at jeg har fulgt normen og gjort det som har vært forventet av meg. Tanken på å få barn ga meg etter hvert bare vonde følelser og jeg begynte å tenke på om barn var noe jeg faktisk ønsket. Da jeg innså at jeg ikke ønsket det, og at det kanskje var helt greit, følte jeg meg «fri», på et vis. Derfor er jeg veldig sikker på at jeg ikke kommer til å ombestemme meg, fordi barn var noe jeg aldri i utgangspunktet virkelig ønsket, selv om det gikk lang tid før jeg så det selv.

Ts

Anonymkode: 89e9b...4a3

Kanskje han innerst inne er lettet og tenker noe av det samme selv?

Anonymkode: 468ff...fe8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kanskje han innerst inne er lettet og tenker noe av det samme selv?

Anonymkode: 468ff...fe8

Nei, det tror jeg ikke, også etter at jeg fortalte at jeg ikke ønsket barn sa han at han visste at han skulle ha barn i framtiden. Det har han sagt gjentatte ganger i ettertid, men nå som vi er i ferd med å gå fra hverandre endrer han altså mening.

Ts

Anonymkode: 89e9b...4a3

[Gjest Odyssinous]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Nåja....jeg kjenner et par stykker som har uttalt at de angrer på ungene de fikk, fremdeles det største tabuet :

https://www.nettavisen.no/livsstil/professor-a-angre-pa-barn-er-noe-av-det-mest-tabubelagte-som-finnes/s/12-95-3423327198

 

Anonymkode: 774d8...5f7

Og det bør det være også.

[AnonymBruker]

Han har nok insett at det er viktigere for han å ha deg enn et barn han ikke enda kjenner til? Jeg har selv en samboer som har vært likegyldig i forhold til det. Men jeg har sagt helt fra begynnelsen av forholdet at jeg ikke ville ha barn. Er mannen nok glad i dama så blir jo et ukjent barn mindre viktig. 

Anonymkode: 7a751...003

[AnonymBruker]

Han er voksen og kan ta sine egne avgjørelser. Velger han deg foran barn, så synes jeg ikke at du skal dumpe han fordi du unner han barn. Han vil jo ha deg ❤️

Anonymkode: 1aad3...20a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, det tror jeg ikke, også etter at jeg fortalte at jeg ikke ønsket barn sa han at han visste at han skulle ha barn i framtiden. Det har han sagt gjentatte ganger i ettertid, men nå som vi er i ferd med å gå fra hverandre endrer han altså mening.

Ts

Anonymkode: 89e9b...4a3

Han er vel bare redd. Det er kjipt og vondt å miste deg. Men det er riktig, han bør ikke ofre barn for å ha deg om barn er noe han egentlig ønsker. 

Anonymkode: a4b44...4ab

[AnonymBruker]

Odyssinous skrev (2 timer siden):

Nei, han bør komme seg langt unna deg. Men hvorfor i huleste vil du ikke ha barn? Det er jo det mest fantastiske man kan tenke seg. Ønsket om barn er iboende hos alle levende organismer. Når du blir eldre kommer du garantert til å angre på denne idiotiske avgjørelsen.

Og det finnes drøssevis med ensomme, gamle damer med huset fullt av katter som har gått på den samme smellen. 

Sier mannen.

Du skal vite at de lykkligste folka på jorda, er barnløse single kvinner  

Anonymkode: 0d378...52b