Samlivsbrudd og forskjellig oppdragelse

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar gikk fra hverandre for 2 mnd siden. 

Samarbeidet går så som så, men fungerer i utgangspunktet greit. Problemet mitt er vårt forskjellige syn på oppdragelse og grensesetting. 

Vi har et aktivt barn på 3 år, som krever sitt som alle små barn. Barnefar opplever jeg som ganske grenseløs, men vil ikke høre mine meninger om dette. 

Noen eksempler er:

Lar barnet til tider sitte i fremsete, med kun belte, til tross for at han har barnesete bak. Bryr seg ikke om at jeg forteller hvor livsfarlig dette er.

- gir han mye is og godteri til alle døgnets tider. Er ikke så nøye om det blir frokosten

- setter lite grenser generelt, kan la ungen se på nettbrettet 5-6 timer på morgenen for å få fred

Gir generelt fort etter for å slippe mas. Setter jeg grenser når vi er alle sammen får jeg et helvette fra barnet, og far overkjører det jeg har sagt og lar h*n få viljen sin. 

Dette har nå endt med at far har blitt soleklar favoritt, som barnet helst vil være med. Skjønner jo det, når jeg blir den kjipe som setter grenser, men med pappa er alt lov. 

Syns dette er vanskelig, da barnet har behov for rutiner og faste rammer.. etter et par dager hos meg faller han til ro og godtar mine regler uten særlig protest, men må gjennom samme runden hver gang h*n har vært hos faren, mye protestering og testing av grenser.

Noen tips til noen som har vært i lignende situasjon? Må jeg bare godta  alt dette? Er oppriktig redd for å få en bortskjemt drittunge. 

Anonymkode: fca91...ac9

[AnonymBruker]

H*n 🤦‍♀️ Og ikke minst skriver du han innimellom 😅

Anonymkode: 6fe87...109

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

H*n 🤦‍♀️ Og ikke minst skriver du han innimellom 😅

Anonymkode: 6fe87...109

Jaja, samme det 😅

Anonymkode: fca91...ac9

[AnonymBruker]

Snakk med far, men ellers må du bare godta. Ingen av dere kan diktere hvordan den andre oppdrar barnet. Skilsmissen er uansett fersk og jeg er ganske sikker på at han kommer til å endre seg ettersom hverdagen setter mer inn. Dette er vanskelig for barnet og far føler kanskje et behov for å være ekstra grei i en tøff situasjon. 

Anonymkode: 65952...0d3

[AnonymBruker]

Du må nok bare gi slipp og konsentrere deg om ditt og la han gjøre sitt. Endringen du opplever utligner seg etterhvert.

Er vel ikke så mye å gjøre mye mere nå, dette med å ha samme oppdragelse burde vel egentlig vært snakket om før dere fikk barn sammen.

Anonymkode: 0349a...5c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Snakk med far, men ellers må du bare godta. Ingen av dere kan diktere hvordan den andre oppdrar barnet. Skilsmissen er uansett fersk og jeg er ganske sikker på at han kommer til å endre seg ettersom hverdagen setter mer inn. Dette er vanskelig for barnet og far føler kanskje et behov for å være ekstra grei i en tøff situasjon. 

Anonymkode: 65952...0d3

Dette var dessverre et problem før vi gikk hvert til oss også. Hadde det kun vært nå i disse tider hadde jeg ikke reagert på det. Utfordringen min nå er bare at jeg har null sjans å forsøke å skape ordentlige rammer rundt barnet. 

Anonymkode: fca91...ac9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette var dessverre et problem før vi gikk hvert til oss også. Hadde det kun vært nå i disse tider hadde jeg ikke reagert på det. Utfordringen min nå er bare at jeg har null sjans å forsøke å skape ordentlige rammer rundt barnet. 

Anonymkode: fca91...ac9

Kunne vært lurt å snakke om sånne ting før dere valgte å få barn sammen

Anonymkode: ea09b...d06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Du må nok bare gi slipp og konsentrere deg om ditt og la han gjøre sitt. Endringen du opplever utligner seg etterhvert.

Er vel ikke så mye å gjøre mye mere nå, dette med å ha samme oppdragelse burde vel egentlig vært snakket om før dere fikk barn sammen.

Anonymkode: 0349a...5c2

Vi har snakket mye om oppdragelse og han er ofte enig .. men han klarer/orker ikke å stå I kampene det kreves.  Lettere å gi etter enn å få 30 minutters helvette.  Og jeg skjønner det , men han skaper bare problemer for seg selv og oss videre  ved å være så følgelig. Føler egentlig han bare har tatt på seg kul "onkel" rollen.

Anonymkode: fca91...ac9

[AnonymBruker]

Mye av dette kan du ikke kontrollere dessverre men at han lar 3 åringen sitte foran i bilen med bare belte, hadde jeg lagd ett stort rabalder utav!

Anonymkode: 2c25f...730

[Brunello]

Å la barn på tre år sitte i forsetet har ingen ting med oppdragelse å gjøre. Det er farlig og ulovlig. Etter det jeg vet mister man lappen av det. Krev at det opphører, eller så anmelder du.

Det andre må du bare leve med.

[AnonymBruker]

Dere kan jo snakke om temaet på familievernkontoret. Kan jo hende han skjerper seg om han ser at andre reagerer på det. Ellers kan du foreslå at du har hovedomsorgen. Da kan du kjøre grensesetting og hverdagsrutiner og far være tivolionkel i helgene. Så små barn trenger trygge rammer. Om han ikke bryr seg om sikring i bil, kan du tipse politiet slik at de holder en kontroll ved barnehagen.

Anonymkode: 572b4...834

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dere kan jo snakke om temaet på familievernkontoret. Kan jo hende han skjerper seg om han ser at andre reagerer på det. Ellers kan du foreslå at du har hovedomsorgen. Da kan du kjøre grensesetting og hverdagsrutiner og far være tivolionkel i helgene. Så små barn trenger trygge rammer. Om han ikke bryr seg om sikring i bil, kan du tipse politiet slik at de holder en kontroll ved barnehagen.

Anonymkode: 572b4...834

Vi skal heldigvis snart i møte der, så får forsøke å ta det opp igjen der. 

At han lar ungen sitte i fremsetet gjorde meg rasende! Og det oppdaget jeg kun ved en tilfeldighet. Ungen maste om å sitte foran da faren henta han .. noe det aldri blir spurt om hos meg. Gav klar beskjed om at dersom det skjer igjen, får han aldri kjøre med barnet igjen.

Anonymkode: fca91...ac9

[AnonymBruker]

Dette med sikring i bil er rett og slett farlig og ulovlig, og det gjør at jeg undrer på hvilke andre ting faren tillater eller slurver med. De andre tingene er ikke graverende alene, men hvis det blir mange nok ting er det omsorgssvikt, og da er barnevernet veien å gå. Jeg ville også gått for å få hovedomsorgen.

Av egen erfaring er det som du beskriver, man bruker i overgangen mye tid på å komme tilbake i rutinene. For oss ble konsekvensene større jo eldre barnet ble, og det har vært grensetesting og utagering på alle arenaer hvor han stilles krav til, inkludert på skolen. Det er ikke det at man nødvendigvis trenger å være så strenge, men noen grad av grensesetting og felles regler fører til mye større trygghet og forutsigbarhet for barnet.

Anonymkode: d0830...433