Usynlige venner?

[Lilith]

Da jeg var liten hadde jeg en 'usynlig venn' som jeg nå ikke husker noenting av (bortsett fra navnet), men er veldig nysgjerrig på. Ingen andre kan fortelle meg noe særlig om ham/henne heller, for jeg var visst ikke så interessert i å snakke om ham/henne. Men jeg fikk en venninne til å tro på den usynlige vennen min! Og jeg syntes bare mamma og pappa var dumme når de stilte spørsmål som 'er det gutt eller jente?', 'hvor bor h*n?', etc ...

Derfor lurer jeg på om noen av dere har eller kjenner unger som har 'usynlige venner' - det er nemlig ingen jeg kjenner som hadde det. Mystisk fenomen!

[Gjest Gjesteline]

Spør Albert Åberg!

Sorry, klarte ikke å dy meg...

[Nilma]

Nå har ikke jeg barn, men jeg hadde selv en usynlig venn da jeg var liten. Jeg var meget klar på både navn, bosted osv. på denne personen, og snakket om henne stadig vekk. En gang vi var på ferie, pekte jeg til og med ut hvor hun bodde da vi kjørte gjennom hjemstedet hennes, og jeg så et hus som var akkurat slik jeg hadde forestilt meg at huset hennes var (og det var langt hjemmefra, så fuglene vet hvor jeg hadde det fra at hun bodde akkurat der) .

Jeg trodde det var ganske vanlig at barn har slike usynlige venner, jeg kjenner i hvert fall flere som hadde det.

[Lilith]

Jeg trodde det var ganske vanlig at barn har slike usynlige venner, jeg kjenner i hvert fall flere som hadde det.

←

Kan godt hende, det - jeg vet bare ikke om noen. Det jeg synes er rart, er at jeg ikke snakket noe særlig om dette vesenet med noen (jeg som vanligvis prater som en foss om ALT ). Jeg vet ikke engang om vennen min var gutt eller jente ... Selv om navnet kanskje tilsier at det er en gutt ... hmmm ...

[MiniMjau]

Barn (under 12 år) er mer åpne for inntrykk fra den ikke-fysiske verden enn voksne er, så for barna så er disse "vennene" helt virkelige.

Endret 25. oktober 2005 av MiniMjau

[Lilith]

Barn (under 12 år) er mer åpne for inntrykk fra den ikke-fysiske verden enn voksne er, så for barna så er disse "vennene" helt virkelige.

←

ja, jeg tror også det er noe i det, og har min egen teori om hvem min 'venn' er ...

[Leanne]

Jeg hadde en usynlig venn da jeg var mindre... som het milo!! :grine2: vet ikke helt om det var gutt eller jente, men det var i hvertfall h*n som alltid fikk skylden for alt jeg hadde gjort.... milo spiste sjokoladen som lå i skapet, milo laget fingeravtrykk på vinduet, milo gjorde ditt og milo gjorde datt...

Ellers var det veldig viktig å dekke på til milo når vi skulle spise, h*n trengte tegnesaker når vi skulle tegne osv...

Det er vel vanlig med mangel på virkelighetsoppfatning når man er liten, så usynlige venner er veldig virkelige og synlige for de små...

[Lilith]

Jeg hadde en usynlig venn da jeg var mindre... som het milo!! :grine2: vet ikke helt om det var gutt eller jente, men det var i hvertfall h*n som alltid fikk skylden for alt jeg hadde gjort.... milo spiste sjokoladen som lå i skapet, milo laget fingeravtrykk på vinduet, milo gjorde ditt og milo gjorde datt...

Ellers var det veldig viktig å dekke på til milo når vi skulle spise, h*n trengte tegnesaker når vi skulle tegne osv...

Det er vel vanlig med mangel på virkelighetsoppfatning når man er liten, så usynlige venner er veldig virkelige og synlige for de små...

←

vet ikke om jeg ville kalle det mangel på virkelighetsoppfatning, men det er vel en annen diskusjon! Min venn het for øvrig Oggen, så jeg tenker meg liksom at det var en gutt, men jeg VET jo ikke ...

[Gjest Gjest]

Vekker minner ja

Jeg hadde ingen usynlige venner - men min bror hadde en venninne som het "Else". "Else" hadde snille foreldre hun - hun fikk lov til alt som min bror ikke fikk lov til............

Hun bodde i nærheten av oss visstnok - og han "hentet henne fram" hver gang noe gikk ham imot......... Han husker henne fortsatt - og det er over 30 år siden dette.

Hilsen Storesøster

[Lilith]

Vekker minner ja 

Jeg hadde ingen usynlige venner - men min bror hadde en venninne som het "Else".   "Else" hadde snille foreldre hun - hun fikk lov til alt som min bror ikke fikk lov til............

Hun bodde i nærheten av oss visstnok - og han "hentet henne fram" hver gang noe gikk ham imot.........  Han husker henne fortsatt - og det er over 30 år siden dette. 

Hilsen Storesøster

←

Hehe ... Men det som slår meg nå (og som jeg ikke har tenkt over tidligere), er at det virker som mange barn bruker disse usynlige vennene som 'syndebukker'. Hvorfor tenkte ikke jeg på det? D'oh!

Endret 25. oktober 2005 av Lilith

[Gjest Gjest]

Jeg hadde en usynlig venninne da jeg var tre-fire år, som jeg kalte Merete. Jeg husker ikke noe av Merete, men moren min har fortalt at hun tok hensyn til Merete når jeg skulle løftes opp et sted, fx. Da måtte Merete også løftes. Så vidt jeg har hørt, er det ensomme barn som lager fantasivenner, så sånn sett er det litt trist at jeg hadde en.

[Pimbila]

Datteren min hadde en, "Mommo", da hun var ca 2 år, men det varte ikke lenge og hun har ikke hatt det etter dette.

Hun var jo veldig lita da, så det var ikke på samme nivået som det du spør om her.

[Fru Biscuit]

Jeg hadde også en usynlig venn da jeg var liten. Han het Per og var med meg overalt, men jeg kan ikke huske at jeg brukte han som noen syndebukk. Jeg har aldri tenkt over at det var noe rart med det. Har tatt det som et uttrykk for livlig fantasi (det har jeg fremdeles)!

Jeg stusser litt over følgende sitater:

Barn (under 12 år) er mer åpne for inntrykk fra den ikke-fysiske verden enn voksne er, så for barna så er disse "vennene" helt virkelige.

←

ja, jeg tror også det er noe i det, og har min egen teori om hvem min 'venn' er ...

←

Tror dere at disse usynlige vennene er noe mer enn bare fantasi?

Endret 25. oktober 2005 av Fru Biscuit

[Salamandra]

Det har blitt meg fortalt at jeg hadde to usynlige venner da jeg var liten (2-3 år)

De het Kællæ og Pusen, og hva slags skapninger de var kom vel foreldrene mine aldri til bunns i, det eneste de kunne si med sikkerhet var at de bodde under kjøkkenbenken og at Kællæ fant på mye tull, som for eksempel å spise smør rett fra boksen..

(blir kvalm av meierismør den dag i dag.. )

Eldstesønnen min derimot har aldri hatt noen usynlig venn.

[Gjest Gjest]

Både jeg og min søster hadde usynelige venner. Jeg hadde en som jeg kalte bestemor,og hun var med på alt hun.. Jeg kan huske noe av dette selv,det var vel ifra jeg var 2 år og så reiste hun i fra meg på 5 års dagen min..

Jeg tror som andre har sagt før meg at dette er skjer fordi unger er mer åpne for ikke fysiske ting. Min bestemor døde når jeg var baby, så jeg har ikke hatt noe forhold til henne, var hos en synsk mann en gang og han kunne fortelle meg om en hjelper jeg har, han ga meg et navn og en beskrivelse på en dame som stemte helt med min bestemor... Så jeg vet ikke helt, litt ekkelt kansje?!?

[Lilith]

At bare ensomme barn har usynlige venner, tror jeg ikke. Jeg hadde mange venner og var et lykkelig barn, og hadde altså Oggen i tillegg. Men jeg likte best å leke med Oggen. Når det gjelder hva disse vennene er, så vet jeg ikke helt hva jeg tror, men jeg håper det er mer enn fantasi. Eller kanskje det er individuelt? For noen er det det ren fantasi, men ikke for alle? Jeg tror litt på det at vi alle har hjelpere eller guider, og jeg håper Oggen var/er min. Det hadde vært hyggelig

[Annie]

Stesønnen min hadde en usynlig venn sop het Per Ståle Lønning. Hvorfor Per Ståle ble den usynlige vennen hans er det ingen som har funnet ut.

[Lilith]

Stesønnen min hadde en usynlig venn sop het Per Ståle Lønning.   Hvorfor Per Ståle ble den usynlige vennen hans er det ingen som har funnet ut.

←

[Sita]

Stesønnen min hadde en usynlig venn sop het Per Ståle Lønning.   Hvorfor Per Ståle ble den usynlige vennen hans er det ingen som har funnet ut.

←

[Gjest Bertine]

Lillesøss hadde en usynlig venn som het emsa. ganske morsomt egentlig