Usikker mann

[AnonymBruker]

 Jeg har noen år vært sammen med en mann jeg liker godt og etterhvert har blitt veldig glad i. Han har vært ærlig med meg at han har selvtillits-issues og er redd for utroskap eller å bli dumpa. I begynnelsen av forholdet vårt var han veldig sjalu over det meste, og lagde drama over småting og ingenting. Jeg prøvde å være forståelsesfull, forklarte hvorfor x og y, kutta den lille kontakten med eksen og lignende, men var også streng på at han ikke fikk tilgang til telefonen min eller bestemme mine hobbier etc. Jeg følte sterkt på at å gi ham alt han ba om bare ville ødelegge oss begge. For jeg har ikke ufin oppførsel med andre menn, jeg er tvert imot "ordentlig" og fester lite, flørter ikke etc. 

Så roa ting seg tilsynelatende mellom oss. Jeg slappa mer av i forholdet når han ikke var så voldsomt sjalu, og ble mer forelska i ham da. Han virka gladere og vi begge åpna oss mer. Vi gjorde hyggelige ting sammen. Ble kjent med hverandres livsstil og personligheter. Klarte oss gjennom pandemi, dødsfall i nær familien, jobb-bytte etc. Fikk påvirke hverandre på ulikt vis, type hjelpe hverandre til å endre uvaner etc. Nå ligger det i kortene at å flytte sammen og få barn ligger i ei ikke så fjern framtid. Vi har også nylig gjort en ting som knytter veldig bånd mellom oss. 

Plutselig hadde mannen en kjip og vag oppførsel mot meg som jeg tolka som at han kanskje ikke ville være i forholdet mer, selv om jeg syntes vi hadde det veldig fint og trodde han syntes det også. Jeg blei såra av det han gjorde, men tenkte i noen dager før jeg tok tyren ved hornene og spurte rett ut hva som skjer. For jeg tenkte at nå må silkehanskene av, det får briste eller bære mellom oss. Må vi slå opp, får vi heller slå opp. Jeg var forbanna på ham, men ikke ufin, bare ærlig på at det såra meg mye og at jeg ville ha unnskyld og ei forklaring. Han sa at han aldri har sett meg så sint før. 

Da møtte det meg til slutt en ydmyk mann som var ærlig på at de endringene vi holder på å gjøre, skremmer ham. Og at han tom har vært usikker på om jeg er glad nok i ham. Og han fortsatt ikke så reint lite sjalu, heller, på enkelte menn jeg omgås platonisk. Selv om det virker dumt for meg, fordi jeg ikke er sjalu på damer i hans liv, er det helt ekte for ham at andre menn kan være hans konkurrenter. 

Han er en flott, høy, mørk, morsom og flink mann. En mann som andre damer gjerne snur seg etter og skulle ønske de fikk! Han er smart og sunn, arbeidssom og flink med penger. Hvis du møtte ham, ville du også trodd at han har veldig god selvtillit (han sier han tar på seg ei maske med andre folk).

Jeg ser ting i ham som ikke andre så lett ser eller setter pris på, jeg elsker alle særhetene hans og måten han elsker meg på, og vet vi er en god personlighetsmatch. Men jeg blir litt satt ut av at han er så redd for at jeg ikke er glad nok i ham eller tror jeg kommer til å svikte ham. Jeg vet ikke helt hva jeg kan gjøre for å vise ham at jeg er glad i ham, ja, at jeg elsker ham. Det smerter meg at han har hatt det vondt og vært usikker på meg. Jeg har min egen forhistorie med å bli sveket av menn, men jeg har jobba mye med meg selv for å komme over fortida og åpne meg opp for ny kjærlighet. Drømmen er et helt liv med ham, og barn med ham. Og det har jeg kanskje ikke sagt rett ut, fordi jeg ikke ville skremme ham. Han har på sin side sagt at han har unnlatt å gjøre x og y for å ikke skremme meg/være påtrengende, ting jeg slett ikke ville blitt skremt av. 

Jeg har mine ting jeg kan være usikker på, men det er liksom ikke på den måten han er usikker på. Jeg blir feks usikker fordi han er langsom med å introdusere meg til familien og fordi vi ikke har vært på ferie sammen (her har vel pandemien dog en del av skylda!), og fordi han jobber mye, altså litt ytre og kanskje symbolske ting. Mens han blir usikker fordi jeg har et aktivt sosialt liv og i det hele tatt gjør en del hyggelige ting uten ham. Jeg tror drømmen hans på en måte er bare oss to. Han er mye mer introvert enn meg, har færre venner og skjønner ikke helt at jeg liker å være med folk (selv om jeg ikke vil ligge med dem). Jeg vil jo egentlig at vi to skal være mye mer sammen, og det er mer hans jobb enn min hobby som hindrer oss i det. Vi har snakka sammen om at vi må legge til rette for å være mer sammen, da det er noe begge vil.

Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å gjøre ham mer sikker, inntatt kanskje å være tydeligere og ærligere på hva jeg vil med ham. Kanskje tom nesten mase litt på ham på det at jeg vil ha nærhet og framgang i forholdet. 

Kanskje noen andre som selv har slitt med dårlig selvtillit eller har kjæreste som sliter med usikkerhet og sjalusi, har noen råd?

 

Anonymkode: 60117...ba4

[AnonymBruker]

Jeg tror at dette er i stor grad arbeid han må gjøre med seg selv, det er ikke noe du kan gjøre for han. Dere kan ha fokus kommunikasjon og prøve å sjekke inn med hverandre jevnlig, snakke om ønsker og forventninger. Men hans usikkerhet er hans, det er han som må jobbe med seg selv.

Anonymkode: 97ab5...04d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

 Jeg har noen år vært sammen med en mann jeg liker godt og etterhvert har blitt veldig glad i. Han har vært ærlig med meg at han har selvtillits-issues og er redd for utroskap eller å bli dumpa. I begynnelsen av forholdet vårt var han veldig sjalu over det meste, og lagde drama over småting og ingenting. Jeg prøvde å være forståelsesfull, forklarte hvorfor x og y, kutta den lille kontakten med eksen og lignende, men var også streng på at han ikke fikk tilgang til telefonen min eller bestemme mine hobbier etc. Jeg følte sterkt på at å gi ham alt han ba om bare ville ødelegge oss begge. For jeg har ikke ufin oppførsel med andre menn, jeg er tvert imot "ordentlig" og fester lite, flørter ikke etc. 

Så roa ting seg tilsynelatende mellom oss. Jeg slappa mer av i forholdet når han ikke var så voldsomt sjalu, og ble mer forelska i ham da. Han virka gladere og vi begge åpna oss mer. Vi gjorde hyggelige ting sammen. Ble kjent med hverandres livsstil og personligheter. Klarte oss gjennom pandemi, dødsfall i nær familien, jobb-bytte etc. Fikk påvirke hverandre på ulikt vis, type hjelpe hverandre til å endre uvaner etc. Nå ligger det i kortene at å flytte sammen og få barn ligger i ei ikke så fjern framtid. Vi har også nylig gjort en ting som knytter veldig bånd mellom oss. 

Plutselig hadde mannen en kjip og vag oppførsel mot meg som jeg tolka som at han kanskje ikke ville være i forholdet mer, selv om jeg syntes vi hadde det veldig fint og trodde han syntes det også. Jeg blei såra av det han gjorde, men tenkte i noen dager før jeg tok tyren ved hornene og spurte rett ut hva som skjer. For jeg tenkte at nå må silkehanskene av, det får briste eller bære mellom oss. Må vi slå opp, får vi heller slå opp. Jeg var forbanna på ham, men ikke ufin, bare ærlig på at det såra meg mye og at jeg ville ha unnskyld og ei forklaring. Han sa at han aldri har sett meg så sint før. 

Da møtte det meg til slutt en ydmyk mann som var ærlig på at de endringene vi holder på å gjøre, skremmer ham. Og at han tom har vært usikker på om jeg er glad nok i ham. Og han fortsatt ikke så reint lite sjalu, heller, på enkelte menn jeg omgås platonisk. Selv om det virker dumt for meg, fordi jeg ikke er sjalu på damer i hans liv, er det helt ekte for ham at andre menn kan være hans konkurrenter. 

Han er en flott, høy, mørk, morsom og flink mann. En mann som andre damer gjerne snur seg etter og skulle ønske de fikk! Han er smart og sunn, arbeidssom og flink med penger. Hvis du møtte ham, ville du også trodd at han har veldig god selvtillit (han sier han tar på seg ei maske med andre folk).

Jeg ser ting i ham som ikke andre så lett ser eller setter pris på, jeg elsker alle særhetene hans og måten han elsker meg på, og vet vi er en god personlighetsmatch. Men jeg blir litt satt ut av at han er så redd for at jeg ikke er glad nok i ham eller tror jeg kommer til å svikte ham. Jeg vet ikke helt hva jeg kan gjøre for å vise ham at jeg er glad i ham, ja, at jeg elsker ham. Det smerter meg at han har hatt det vondt og vært usikker på meg. Jeg har min egen forhistorie med å bli sveket av menn, men jeg har jobba mye med meg selv for å komme over fortida og åpne meg opp for ny kjærlighet. Drømmen er et helt liv med ham, og barn med ham. Og det har jeg kanskje ikke sagt rett ut, fordi jeg ikke ville skremme ham. Han har på sin side sagt at han har unnlatt å gjøre x og y for å ikke skremme meg/være påtrengende, ting jeg slett ikke ville blitt skremt av. 

Jeg har mine ting jeg kan være usikker på, men det er liksom ikke på den måten han er usikker på. Jeg blir feks usikker fordi han er langsom med å introdusere meg til familien og fordi vi ikke har vært på ferie sammen (her har vel pandemien dog en del av skylda!), og fordi han jobber mye, altså litt ytre og kanskje symbolske ting. Mens han blir usikker fordi jeg har et aktivt sosialt liv og i det hele tatt gjør en del hyggelige ting uten ham. Jeg tror drømmen hans på en måte er bare oss to. Han er mye mer introvert enn meg, har færre venner og skjønner ikke helt at jeg liker å være med folk (selv om jeg ikke vil ligge med dem). Jeg vil jo egentlig at vi to skal være mye mer sammen, og det er mer hans jobb enn min hobby som hindrer oss i det. Vi har snakka sammen om at vi må legge til rette for å være mer sammen, da det er noe begge vil.

Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å gjøre ham mer sikker, inntatt kanskje å være tydeligere og ærligere på hva jeg vil med ham. Kanskje tom nesten mase litt på ham på det at jeg vil ha nærhet og framgang i forholdet. 

Kanskje noen andre som selv har slitt med dårlig selvtillit eller har kjæreste som sliter med usikkerhet og sjalusi, har noen råd?

 

Anonymkode: 60117...ba4

Du kan bruke denne korte setningen på han, og om det ikke hjelper etter at han har tenk litt, da er det ikke håp for han for han selv er den som må jobbe med seg selv. 

"Den usikkerheten og tvilen din ødelegger forholdet. Hva med heller å ta vare på det du har istedenfor å ødelegge det"

 

Og PS: Vær ærlig med han om drømmene dine. Bedre vite nå hva det blir til istedenfor å bli sittende igjen alene om mange år til med knust hjerte fordi du danset etter hans pipe.

 

Dere har vært sammen noen ÅR , og da burde jo dette individet allerede ha vist hva han vil med deg og en eventuell fremtid sammen. Høres jo mer ut som han bare sier det han sier, men håper på å finne noen bedre enn deg en dag.  Snakk med han om dine følelser, ikke hold igjen. Dere er jo sammen SÅ lenge.

Anonymkode: 81255...e42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du kan bruke denne korte setningen på han, og om det ikke hjelper etter at han har tenk litt, da er det ikke håp for han for han selv er den som må jobbe med seg selv. 

"Den usikkerheten og tvilen din ødelegger forholdet. Hva med heller å ta vare på det du har istedenfor å ødelegge det"

Anonymkode: 81255...e42

 Jeg sa det til ham da han var så sjalu at det ikke kunne være tilit mellom oss om han fortsatt hadde sånn oppførsel. Så har han tenkt mye og gjort mye med den ytre sjalusien, kanskje mye av den indre er redusert også. Det som er igjen, er deler av hans usikkerhet. Og det er jo ikke så lett å gjøre noe med, når det er i det indre. Jeg er nok litt skremt fordi han har vært såpass tilbakeholden, at han har følt på det usikre ei stund men ikke sagt noe. 

Anonymkode: 60117...ba4

[AnonymBruker]

Typisk betamann oppførsel. Har ikke nok selvtillit, har ikke troa på at han kan beholde deg, at han ikke er god nok for deg. 

Anonymkode: a4698...26a

[AnonymBruker]

Kanskje terapi er veien å gå? Han har jo åpenbart noen issues som bør jobbes med. 

Samtidig så skjønner jeg han ang. menn du omgås platonisk. Alle menn vet at 99,9% av menn tar sjansen med begge hender om en attraktiv kvinnelig venn skulle vise det minste tegn til seksuell interesse eller behov for bekreftelse. For mye alkohol, kåthet og en litt dårlig periode på hjemmebane så er mye gjort. Dette forstår ikke kvinner (eller later som de ikke forstår, fordi de elsker oppmerksomheten).

 

Anonymkode: 180a6...c96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.2.2022 den 19.54):

Alle menn vet at 99,9% av menn tar sjansen med begge hender om en attraktiv kvinnelig venn skulle vise det minste tegn til seksuell interesse eller behov for bekreftelse. For mye alkohol, kåthet og en litt dårlig periode på hjemmebane så er mye gjort. Dette forstår ikke kvinner (eller later som de ikke forstår, fordi de elsker oppmerksomheten).

Anonymkode: 180a6...c96

Vi er ikke alle idioter, akkurat. Vi skjønner det om en mann er lysten. Men menn forstår ikke at kvinner genuint ønsker vennskap med menn. Fordi vi er opptatt av mer enn hvem vi kan pule og ikke. 

Jeg er ikke og hadde aldri vært utro. Men typen min er veldig nervøs for alkohol spesielt. Så jeg drikker sjeldent, lite og stort sett med familie, ikke venner og bekjente. Pleier å si at jeg drikker lite pga trening/hobby, selv om hensynet til kjæresten nok er det viktigste. 

Anonymkode: 60117...ba4

[AnonymBruker]

🚩🚩🚩🚩🚩🚩

Run. 

Anonymkode: 2d2e0...9bc

[AnonymBruker]

Han har hatt en maske for deg og den begynner nå å falle. 

Vær forberedt på kontrollerende atferd som unnskyldes med hans vanskelige fortid og usikkerhet. 

 

Anonymkode: 2d2e0...9bc