Avhengig av kjærlighets følelser for andre gutter

[AnonymBruker]

Jeg er totalt avhengig av å ha følelser, ordentlige spennende kjærlighetsfølelser for andre gutter! Jeg liker å «leke» med de og snakke sammen om framtiden, graviditet, giftemål osv, men jeg vil ikke dette på ordentlig. Dette er kun tanker som jeg finner spennende og tennende. Tenner på å tenke på at den gutten jeg holder på med der og da kan gjøre meg gravid også videre, elsker å snakke om det. Vil ingenting seriøst eller ha et seriøst forhold TROR jeg for det blir fort kjedelig når følelsene dabber av, noe de mest sannsynlig pleier å gjøre etter 6 måneders tid! Tenker kun på sex og seksuelle ting for tiden å fantaserer om den ene etter den andre. Jeg er helt avhengig av å ha denne spenningen i hverdagen.
Hva skjer med meg? Er det her normalt? Har flere her det sånn at dere tenner på å tenke på framtiden og snakke om framtiden med den/de dere holder på med, spesielt om graviditet? Eller er det bare jeg som er gal? 
 

Anonymkode: 62b20...147

[AnonymBruker]

Beste fall mindreverdighets-kompleks, mest sannsynlig mye dypere psykologiske utfordringer som du bør vurdere få hjelp med. Har du blitt sviktet i barndommen på noen måte? Mangel på kjærlighet eller anerkjennelse fra en forelder (eller begge) kan føre til livsvarig følelsesmessig ustabilitet.

 Jeg hadde lest meg opp på «grandios narsissistisk perosnligjetsforstyrrelse». Det er flere sub kategorier men jeg mistenker du har den «verste» av dem. 

Anonymkode: 91a2f...dee

[AnonymBruker]

Dette var utrolig trist å lese. Du må ha hatt et turbulent liv. Denne tilstand gjør deg også usikker på å skille mellom ekte vare og det «midlertidige» som kun er triggende for det irrasjonelle behovet. 

Jeg vet ikke om du er seriøs når du spør om dette er normalt, men jeg svarer likevel. Det er absolutt ikke normalt, nei. 

Anonymkode: 91a2f...dee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Beste fall mindreverdighets-kompleks, mest sannsynlig mye dypere psykologiske utfordringer som du bør vurdere få hjelp med. Har du blitt sviktet i barndommen på noen måte? Mangel på kjærlighet eller anerkjennelse fra en forelder (eller begge) kan føre til livsvarig følelsesmessig ustabilitet.

 Jeg hadde lest meg opp på «grandios narsissistisk perosnligjetsforstyrrelse». Det er flere sub kategorier men jeg mistenker du har den «verste» av dem. 

Anonymkode: 91a2f...dee

Har ikke blitt sviktet i barndommen etter det jeg kan huske, men hadde en psykisk syk mor uten at jeg helt kan forstå at det kan ha påvirket meg noe særlig bortsett fra ekstrem redsel til tider. 
Jeg skal søke det opp, takk for tips. 

Anonymkode: 62b20...147

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dette var utrolig trist å lese. Du må ha hatt et turbulent liv. Denne tilstand gjør deg også usikker på å skille mellom ekte vare og det «midlertidige» som kun er triggende for det irrasjonelle behovet. 

Jeg vet ikke om du er seriøs når du spør om dette er normalt, men jeg svarer likevel. Det er absolutt ikke normalt, nei. 

Anonymkode: 91a2f...dee

Jeg har hatt et ganske rolig liv frem til jeg ble 22 år og begynte å «ruse» meg innimellom. Først da ble livet litt turbulent så det stemmer forsåvidt. Aldri vært avhengig av noe så det er sagt å bruker ingenting den dag i dag. Det er mye mulig du har rett i det du sier her.
 

Vet kanskje det ikke er helt normalt at det er som dette, men har du aldri hatt det sånn selv? Ikke litt engang? 

Anonymkode: 62b20...147

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har hatt et ganske rolig liv frem til jeg ble 22 år og begynte å «ruse» meg innimellom. Først da ble livet litt turbulent så det stemmer forsåvidt. Aldri vært avhengig av noe så det er sagt å bruker ingenting den dag i dag. Det er mye mulig du har rett i det du sier her.
 

Vet kanskje det ikke er helt normalt at det er som dette, men har du aldri hatt det sånn selv? Ikke litt engang? 

Anonymkode: 62b20...147

Nei. Ikke litt engang.

Med turbulent liv mente jeg ikke nødvendigvis narkotika, det er ille på et enda høyere nivå. Jeg mente i form av ustabile relasjoner med andre og for din egen del. Hvor mange år av ditt liv skal du bruke på å ha et seks måneders (eller to års) langt forhold for så å gå videre for ørtende gang? Det må være slitsomt og du må i underbevisstheten vite at du egentlig bør ønske et stabilt liv? Kanskje du ikke ønsker det? Kanskje det er en livsstil? Ikke vet jeg, men vanlig er det ikke.

Ønsker deg lykke til❤️

Anonymkode: 91a2f...dee