31år med små barn - studere til ingeniør. Noen med samme reise ?

[AnonymBruker]

Hei

jeg har lenge hatt lyst på en høyre utdanning, og har satt en frist på at når jeg blir 35, så skall jeg ha ferdig utdannet meg. men jeg har hoppet fra det ene til det andre. Jeg har egentlig ingen tid å miste lengre, derfor må jeg være 100% klar over hva jeg velger og går all in på det. 

Har en liten familj og er far til 2 barn (3 og 5) 

dama jobber som sykepleier.

tankene idag lutar mot ingeniør, men usikker om bygg&anlegg eller sivil. 
 

Hvor vansklig er de 3 årene? 
hvor mye kan man jobbe ved siden av skole?
Hvilke utfordringen vil jeg møte på? 

jeg er en ganske smart og teknisk person, Ellers er jeg svensk og aldrig lest på norsk i skole. 
 

Anonymkode: a9f29...28e

[Meridian]

Du må slutte å tenke på tid og alder. Du må bare gå for det, for det blir bra uansett hvilken alder du er. Er ikke noe rett eller galt eller noe fasitsvar, du må bare ta steget og gjøre det om du ønsker det.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke i helt samme situasjon som deg, har allerede en sivilingeniørgrad, men studerer videre fordi retningen jeg valgte ikke passer helt for meg. Begynner derfor å nærme meg 30, og synes jeg er gammel 😅Men jeg har funnet ut at det er overraskende mange som har familie ved siden av på studiet mitt nå, og det krever selvfølgelig sitt. Selv jobber jeg 60-70% ved siden av (nattarbeid), pusser opp hus sammen med samboer, og tar et ekstra emne per semester for å bli fortere ferdig. Dette er HARDT, og jeg hadde ikke prioritert på samme måte om jeg hadde hatt barn. De blir fort store! 

Om du tenker å studere 100%, så må du se hvor mye obligatorisk oppmøte det er på de ulike emnene i studiet (studieplanen med emneinformasjon skal ligge ute på sidene til studiestedet). Selv gikk jeg en siving med mye laboratoriearbeid (som også kunne være på kveldstid) og det var vanskelig å kombinere med noe annet enn helgejobbing når det er i tillegg er krevende pensum. I tillegg er det enkelte emner som krever gruppearbeid. Nå som det har vært en pandemi er det heldigvis veldig mange som er ivrige på å ta dette over nett, og da er dette letter å kombinere med ha barn.

Altså det obligatoriske har en del å si for hvor mye du kan se for deg å jobbe. Dette varierer også fra semester til semester! 

Ang valg av retning og vanskelighetsgrad så er sivilingeniør (siving) en master (5 år), så det skal mye til om du klarer på 3 år. I Norge kan en siving-grad være i veldig mange forskjellige tekniske fagretninger, og ikke bare bygg og anlegg. Egentlig er det en master i teknologi. NTNU er vel universitetet i Norge som er kjent for dette, hvor du går 5 år sammenhengende, men det er også mulig å ta en bachelor, og så to år med master etterpå. Om du velger en bachelor i bygg og anlegg, så kan dette altså bygges videre på senere til en siving om du vil (men vær obs på at du må ha en del matematikkemner for at dette skal være mulig. I tillegg til et godt karaktersnitt). Jeg gikk da 5 år sammenhengende, og det var mange emner som var veldig tidkrevende, og mange som hadde veldig krevende pensum. Jeg gikk da ikke bygg og anlegg, så vet ikke hvordan dette er med tanke på vanskelighetsgrad, men tenker det er relativt krevende, og du må bruke mye tid på å lære og forstå. Det hjelper lite å bare pugge!

Og ang at du er svensk, så tror jeg dette går veldig fint. Spesielt om du har bodd en stund i Norge. Forelesninger på et bachelorstudium undervises som regel bare på norsk, og notatene herfra er da som oftest på norsk, men pensumbøkene er som regel nesten alltid på engelsk (eller det finnes som regel et engelsk alternativ). Så der stiller du helt likt som de norske. Jeg har også hatt flere både svenske og danske forelesere, og det er fort gjort at det blir ord/uttrykk/grammatikk som er forskjellig fra norsk, men det er lett å oppklare dette (foreleserne "fornorsker" selvfølgelig så mye som mulig). I tillegg så vil dette være fagkunnskap med egen terminologi, så om du ikke er veldig kjent med den svenske terminologien, så vil den norske/engelske være det du uansett lærer først. (Jeg tror jeg også har lest at man kan skrive på svensk/dansk på eksamen uten at dette er et problem. De fleste ingeniørstudiene har mange studenter pr emne, så det er vel da ikke så stor fare for at man blir gjenkjent.) 

Og så er det veldig lov å bruke google når du ikke skjønner et ord/utrykk i en forelesning eller pensumbok!

Å kombinere studier, jobb og familieliv kommer til å være krevende, så du må nok være ekstra motivert for hva du kan tenke deg å jobbe med, og ha et konkret mål. Studiene er det du garantert kommer til å prioritere bort dersom motivasjonen daler og ting blir litt vanskelig. Familie og penger for at det skal gå rundt blir prioritert, så det er fort gjort å droppe ut.

(Burde egentlig ikke bruke tid på å svare på KG her, men har fått svar på mye rart selv, så får gi litt tilbake)

Anonymkode: 1aebe...fd2

[AnonymBruker]

Rådet over er bra. Kjør på!

Jeg er en del yngre, men vurderer også litt å begynne "helt på nytt" med en ingeniørutdanning. Jeg forsøkte når jeg var 19, men var ikke motivert eller klar for den enorme arbeidsmengden da.. I mellomtiden har jeg studert historie og statsvitenskap. Likte spesielt god historie, og har gode karakterer. Det er dog ikke lett å selge på arbeidsmarkedet, og samtidig føler jeg at jeg skyter meg litt i foten med å ikke ta realfag siden jeg mestret det greit på VGS og ikke hater matte slik som de fleste av mine medstudenter. Problemet mitt er da om jeg skal gjøre det beste ut av det og ta en samfunnsfaglig master, eller begynne på nytt med en ingeniørutdanning. Evt en mellomløsning der jeg tar ingeniørutdanning deltid mens jeg jobber etter master, men det virker tungt.

Anonymkode: 6292f...721

[AnonymBruker]

Er i samme båt som deg! 
har sårt lyst på en annen utdanning, og selv om jeg er snart tobarnsmor, så tror jeg at det skal gå greit..selv om jeg må jobbe ved siden av.

Anonymkode: 30b27...ffc

[AnonymBruker]

Det er (nesten) aldri for sent..

Du skal bli 40 år etter hvert. Du kan velge om du vil være 40 år og ingeniør, eller 40 år og ikke ingeniør.

Anonymkode: 0d3f4...c35

[AnonymBruker]

Samboeren min på 36 omskolerer seg nå og tar en bachelor innen noe helt nytt. Han vil være ferdig som 38-åring. Han må være strukturert og lese mye, men det går helt fint. Han er ikke den eldste på studiet heller. Vi venter barn til høsten 😊 Med god kommunikasjon mellom oss og en viss planlegging (så mye som det går haha) satser vi på at det går fint. Som 35- eller for den saks skyld 40-åring har du mange år igjen av arbeidslivet. Aldri for seint, kjør på! 

Anonymkode: cb29d...cdf

[AnonymBruker]

Hopp i det. Jeg tok videreutdanning innen elkraft, deltid, med små barn hjemme og mann som jobbet offshore. Alt går selv om det blir unntakstilstand noen år  

Anonymkode: 64789...7c9

[AnonymBruker]

Kjør på, 30 er ingeb alder. Gjennomsnitt alder på høyere utdanning er 27

Eneste som kan være utfordrende er barna. Det går fort på høgskole/uni. Du må også være i stand til å jobbe mye

Anonymkode: 25c6f...889

[AnonymBruker]

Jeg er 37 og skal prøve å ta masteren jeg ikke klarte for 15 år siden. Blir tøft, men angrer på at jeg ikke tok den. I tillegg får jeg jo brukt den i nesten 30 år.

Anonymkode: 4a7c1...fde