Hva er det med 17- åringen?

[AnonymBruker]

Jeg liker rett og slett ikke de tankene han har, og holdningene hans. Føler rett og slett det er vanskelig å like den personen han viser seg som.

Han går 2. året på VGS, studiespesialiserende. Gode karakterer. Gode venner. Selvstendig her.

Han skal bli rik, sier han. Derfor mener han at han ikke trenger sommerjobb. Nå har han faktisk innsett at det kanskje er lurt med en sommerjobb, men bare hvis han får jobb på stedet han ønsker. (Populær sommerjobb, går på flaks om han får)

Storesøstera hans (ett år eldre) lager ofte noe godt til seg selv og han når de kommer fra skolen. Aldri omvendt. I dag presterte han å si at hans kommende kone alltid skulle lage noe godt til han når han kom hjem fra jobb.

Jeg: «Men hun jobbe vel muligens hun også?»

Han: «Jaja, men jeg er så sjarmerende, så det gjør hun nok gladelig».

Ser det muligens er noen dårlig eksempler jeg kommer med. Men altså, han er så selvopptatt! Da han var liten, hadde han masse empati. Nå virker det til å være blåst bort. Måten han kommenterer verdensproblemene på nyhetene også, det er så enkelt for han. Han sitter med løsningen, de som styrer er idioter etter hva han mener.

Evenen til å reflektere og det å se nyanser eksisterer liksom ikke i hans verden.

Kjenner jeg ikke orker å stille reflekterende spørsmål lenger, de bare preller av han. 

Hvordan kan jeg jobbe for at han skal bli et bedre og mer empatisk menneske?

Anonymkode: 15c3b...e09

[AnonymBruker]

Hvordan ble han oppdratt?

Anonymkode: 91923...b9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan ble han oppdratt?

Anonymkode: 91923...b9c

Har hatt forventninger til han hele veien. Vi viser ikke en slik egoistisk tankegang verken faren hans eller jeg.

Anonymkode: 15c3b...e09

[Gjest WhisperingWind]

Ønsk han lykke til med kone jakten 😅

[Anonymbruker***]

Nå høres det ut som han generellt er ganske oppegående, så man kan jo krysse fingrene for at det er noe han vokser av seg. Husker godt min eldre bror når han var i den alderen. Til tider bedrevitende, litt arrogant, ryddet ikke alltid opp etter seg og mente det var han unnskyld for han hadde det travelt og hadde viktigere ting å gjøre. Uforskammet på noen områder rett og slett. Idag er han et hardtarbeidende, reflektert og empatisk menneske. Har sine "greier" og uvaner som jeg setter mindre pris på, men det har vell vi alle. 

[AnonymBruker]

Leser han mye rart på nettet? Kanskje han plukker opp dårlige holdninger et eller annet sted. 

Anonymkode: 06492...a62

[AnonymBruker]

slik er stedatteren min også. Ønsker at vi skal omtale hun som "stjerna" og mener hun er familiens høydepunkt. 

 

 

Anonymkode: e77f4...6e3

[Burugla63]

Unnskyld at jeg ler ! 😂, bare la han drømme videre realiteten henter han inn tilslutt;) . 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg liker rett og slett ikke de tankene han har, og holdningene hans. Føler rett og slett det er vanskelig å like den personen han viser seg som.

Han går 2. året på VGS, studiespesialiserende. Gode karakterer. Gode venner. Selvstendig her.

Han skal bli rik, sier han. Derfor mener han at han ikke trenger sommerjobb. Nå har han faktisk innsett at det kanskje er lurt med en sommerjobb, men bare hvis han får jobb på stedet han ønsker. (Populær sommerjobb, går på flaks om han får)

Storesøstera hans (ett år eldre) lager ofte noe godt til seg selv og han når de kommer fra skolen. Aldri omvendt. I dag presterte han å si at hans kommende kone alltid skulle lage noe godt til han når han kom hjem fra jobb.

Jeg: «Men hun jobbe vel muligens hun også?»

Han: «Jaja, men jeg er så sjarmerende, så det gjør hun nok gladelig».

Ser det muligens er noen dårlig eksempler jeg kommer med. Men altså, han er så selvopptatt! Da han var liten, hadde han masse empati. Nå virker det til å være blåst bort. Måten han kommenterer verdensproblemene på nyhetene også, det er så enkelt for han. Han sitter med løsningen, de som styrer er idioter etter hva han mener.

Evenen til å reflektere og det å se nyanser eksisterer liksom ikke i hans verden.

Kjenner jeg ikke orker å stille reflekterende spørsmål lenger, de bare preller av han. 

Hvordan kan jeg jobbe for at han skal bli et bedre og mer empatisk menneske?

Anonymkode: 15c3b...e09

Hehe min 17 åring er kliss lik. Utrolig lite sjarmerende til tider, og med de mest hårreisende holdningene. Jeg får bakoversveis når han setter igang. Ikke har han jobbet en dag i sitt liv heller. 
Jeg vet jeg virker blåst, men jeg må le litt for jeg vet han har gode verdier i bunn og kan jobbe om han må. Og ja, jeg arresterer han når han setter i gang - men 17 åringer er verdensmesterer og vi vet jo alle at de vil lære før eller siden. Livet er ikke en lek. 
Det går seg til.... ville bare støtte deg med at min er kliss lik!

Anonymkode: 42219...a38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

slik er stedatteren min også. Ønsker at vi skal omtale hun som "stjerna" og mener hun er familiens høydepunkt. 

 

 

Anonymkode: e77f4...6e3

Genialt 🤣🤣 Stjerna! 

Anonymkode: 42219...a38