Hvor mye kontakt har du med kjæresten din?

[AnonymBruker]

Alder?

Avstand? 

Hvor ofte treffes dere? 

Hvor mye kontakt har dere?

Hvor lenge har dere vært sammen?

Her er jeg i starten av 30 årene og han i slutten. Vi møttes for et halvt år siden. Bor 10 mil fra hverandre, ca 1,5t reising. Treffes stortsett hver helg. 

Vi ringes aldri. Sender noe uviktige og fjasete snapper ila dagen som regel. Jeg har prøvd å ha en fast natta snap og si god natt som et slags fast holdepunkt. Men etter 5 måneder hvor jeg tar initiativ og 50/50 om jeg får svar/han er våken har jeg gitt litt opp. 

Vi har som regel noe kontakt daglig. Men, jeg synes det er litt merkelig å ikke ha noe annen kontakt mellom treffene enn noen snapper av middagen og kanskje sofaen. Han har ikke det samme behovet. 

I starten syntes jeg det var veldig utfordrende og vanskelig å bli kjent fordi vi hadde så 'lite' kontakt. Vanskelig å bygge og holde relasjonen i gang eller ha noe å holde interessen på. De første to månedene så vi kanskje hverandre anna hver helg.

Deretter har vi jo sett hverandre stortsett hver helg siden. Og gjerne også innimellom langhelger. 

Han har ikke behov for noe mer kontakt siden vi treffes såpass ofte som så og si hver helg. Jeg er veldig usikker.. Har ikke lyst å være needy, men fra tidligere har jeg vært vandt med at man som regel alltid har hatt løpende kontakt gjennom hele dagen. Altså ikke hundrevis av meldinger og snapper daglig, men litt sånn løpende ved mulighet, hva som skjer, morsomheter, råd osv. Uten at det oppveies som slitsomt eller kontrollerende, men ja. Var litt oppdatert på hverandre liv, hva som skjer, hvordan man har det osv. Kanskje ringes for å fortelle om dagen eventuelt.

Så her er vi litt ulike, og jeg klarer ikke helt å sette ord på hva jeg faktisk har et behov for eller ønsker. Eller hva jeg føler er vanlig. Og når jeg beskriver slik som ovenfor, så høres det veldig kontrollerende og avhengig. Og det mener jeg ikke..

Men samtidig oppleves det ikke som tilstrekkelig med noen bilder av sofaen, middagen eller utsikten for å ha en relasjon. 

Så, ville gjerne hatt noen objektive meninger på min situasjon? 

 Og subjektive som kan fortelle hvordan det er i ditt forhold? 

Anonymkode: a6225...54f

[AnonymBruker]

Vi er voksne med halvstore barn, bor 45 minutter kjøring fra hverandre. Har barn 50/50 og omtrent på samme tid. Når vi har barnefri så er vi sammen, så ca halve tiden er vi fra hverandre. 
 

Jeg skulle ønske å ha det som deg. Men kjæresten synes det er nok å sende en melding eller to om dagen og ingen samtaler. Jeg synes det er for lite og føler ikke jeg bygger opp noen relasjon på denne måten. Jeg vet jo ingenting om hans liv og han vet ikke noe om mitt, føles det som. Føler det som om jeg er singel nesten, jeg. Så plutselig er han der og jeg lurer på hvem han er… 

Anonymkode: 20e24...ed8

[AnonymBruker]

Begge er ca 40 år og bor i samme by, han flytta nylig til min bydel nær meg. Vi har vært sammen i 2,5 år. 

Vi har stort sett kontakt daglig på meldinger/ telefon. Møtes 1-3 ganger i uka. Sjelden hele helger så langt da vi begge jobber mye, men i og med lettelser med Corona, håper jeg det blir mer aktuelt å ta mer fri og reise bort sammen. Det er veldig viktig for meg at vi meldes såpass mye som vi gjør. Selv om vi prater aller best ansikt til ansikt, så bruker vi meldinger til å dele små ting som skjer, få hverandre til å le, flørte etc. Det er enormt viktig, selv om bilder av middag og utsikt også er koselig. 

Anonymkode: c020b...587

[AnonymBruker 31]

Samboere på 6 året her.  Vi var i dating fasen i et halvt år før jeg flyttet inn hos han fordi jeg likevel " bodde" der i en koffert. Vi var sammen hver helg og ofte i hverdagen i starten. Oppslukt i hverandre. Når vi ikke var sammen, var det meldinger på skole/jobb ( jeg var student).. gjerne snap en del også.

Jeg dro på ferie som var bestilt før vi treffes.. da var det Skype 2-3 ganger og meldinger daglig på den uken. Alltid god morgen og god natt melding om vi var opptatte. 

Nå.. 6 år og 1 barn senere.. er det fortsatt meldinger, men på langt nær samme. Vi har en greie med god morgen meldinger fra den som går på jobb først. Der vi gjerne skriver fine ting om partneren og avslutter med elsker deg. Ikke hver dag, men jevnlig. Meldinger blir det gjerne 1-2 av i løpet av arbeidsdagen minst. Hvordan det går og om det er noe praktiske ting å huske på i hverdagen. 

Vi bruker også snap innimellom. Deler glimt i hverdagen eller bruker humor der inne. Vårt språk er humor, smil og latter. Alltid fått hverandre til å le og smile mye.

Jeg tenker at hvis begge er forelsket og interessert nok, burde dere være veldig interessert i å bruke mest mulig tid på hverandre. Spesielt Med avstand. Han høres ikke ut som noe å samle på. 

 

Endret 14. februar 2022 av AnonymBruker 31

[AnonymBruker]

Jeg er tidlig i 30-årene og han i slutten av 20-årene, har vært sammen i ca 5 måneder. Bor en halvtimes kjøretur fra hverandre. 

Dette syns jeg egentlig er litt sykt når andre gjør, men vi har vært sammen så og si hver eneste dag siden første date. Vi sender litt meldinger og snapper gjennom dagen uansett om vi treffes eller ikke, men får sjelden god natt- eller god-morgen melding på hans initiativ. 

Jeg synes det å møtes og snakkes ofte er utrolig viktig for å bli ordentlig kjent, og kan ikke se for meg å møtes så sjeldent som hver helg helt i starten. Syns også det er litt rart hvis han ikke uttrykker at han savner deg og ikke viser noen interesse for å snakke mer med deg i løpet av uka. Vil tro det er sånn han er og du burde kanskje finne ut om du har lyst til å være i denne typen forhold.

Anonymkode: 3c24b...b6e

[AnonymBruker]

Vært sammen i litt over et år, treffes som regel annehver helg og en dag i uken. Vi snakker mye sammen på meldinger i løpet av dagen, oftest på hans initiativ. I tillegg chatter vi i flere timer hver kveld. Det hender han er opptatt med jobb eller venner over flere dager, da kan jeg fort føle meg litt singel og ensom. Jeg kan lett skjønne at du trenger mer kontakt i hverdagen ts, når man ikke treffes så ofte så trenger man bekreftelser fra den andre. Hvis man føler seg ensom i hverdagen så er det liksom ikke noe vits å være i forholdet. 

Anonymkode: e6c1b...106

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er tidlig i 30-årene og han i slutten av 20-årene, har vært sammen i ca 5 måneder. Bor en halvtimes kjøretur fra hverandre. 

Dette syns jeg egentlig er litt sykt når andre gjør, men vi har vært sammen så og si hver eneste dag siden første date. Vi sender litt meldinger og snapper gjennom dagen uansett om vi treffes eller ikke, men får sjelden god natt- eller god-morgen melding på hans initiativ. 

Jeg synes det å møtes og snakkes ofte er utrolig viktig for å bli ordentlig kjent, og kan ikke se for meg å møtes så sjeldent som hver helg helt i starten. Syns også det er litt rart hvis han ikke uttrykker at han savner deg og ikke viser noen interesse for å snakke mer med deg i løpet av uka. Vil tro det er sånn han er og du burde kanskje finne ut om du har lyst til å være i denne typen forhold.

Anonymkode: 3c24b...b6e

beklager dette men følte jeg hadde behov for å komentere dette: har en venninne som også er i starten i 30 årene altså 33 han var 27, ikke altid men for det meste når hun sa at de pratet veldig mye sammen daglig var som regel at hun var masete på han, hun var veldig obs på at han skulle ha minimal kontakt med andre damer. ja også i samme båt hvor hun aldri fikk god natt meldinger, så brått ble det slutt en dag fra hans sin side. viste seg at de handler bare som tid før han fant seg ei på 25. da han valgte venninna mi var han en periode ute av det sosiale, han traff rett og slett ikke nok damer da. sier ikke at det kan skje deg men må være obs på det, jeg selv som 26 er sammen med en på 21 og begynner å bli litt ubehagelig. om det blir slutt med han skal jeg søke etter noen som er eldre. selvom jeg liker yngre menn

Anonymkode: 40469...7dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

beklager dette men følte jeg hadde behov for å komentere dette: har en venninne som også er i starten i 30 årene altså 33 han var 27, ikke altid men for det meste når hun sa at de pratet veldig mye sammen daglig var som regel at hun var masete på han, hun var veldig obs på at han skulle ha minimal kontakt med andre damer. ja også i samme båt hvor hun aldri fikk god natt meldinger, så brått ble det slutt en dag fra hans sin side. viste seg at de handler bare som tid før han fant seg ei på 25. da han valgte venninna mi var han en periode ute av det sosiale, han traff rett og slett ikke nok damer da. sier ikke at det kan skje deg men må være obs på det, jeg selv som 26 er sammen med en på 21 og begynner å bli litt ubehagelig. om det blir slutt med han skal jeg søke etter noen som er eldre. selvom jeg liker yngre menn

Anonymkode: 40469...7dd

Så du tenker at dette skjedde fordi hun var eldre enn han, og ikke fordi hun var masete og kontrollerende?

Men her er det altså han som var mest interessert og tok initiativ i starten. Nå er det mer likt. Jeg finnes ikke usikker eller sjalu og hvis han ikke vil være sammen med meg etter en stund så er det selvfølgelig helt greit selv om jeg blir lei meg. Men sånn er livet og det er veldig dumt å sammenligne sitt og andres forhold på den måten fordi det er bare en bitteliten del av et forhold som er synlig for andre.

Anonymkode: 3c24b...b6e

[AnonymBruker]

Snodig. 

Vi har vært sammen i 16 år, og snakkes i løpet av arbeidsdagen gjerne 1-2 ganger.

(Møtes ikke på morgenen da han begynner tidligere enn meg)

Er sammen hver helg

 

Anonymkode: bdb1d...1f2

[Maestro]

Vi er i slutten av 20 åra. Ingen barn. Vært sammen i 2 år. Bor 40 min unna en annen.

Vi ringes en gang i ny og ne, ellers går det i teksting. Hver dag

Etter han solgte huset som han hadde med eksen, så bor han hjemme hos foreldrene sine til han har fått kjøpt seg leilighet. Eller at vi finner noe sammen.

han er hos meg hver helg

 

[AnonymBruker]

Melder morgen og kveld og snakkes på tlf hver dag

Anonymkode: 09c25...cef

[AnonymBruker]

Som kjærester snakket vi daglig. Vi bodde i ulike byer, og hadde det vært opp til ham hadde vi snakket sammen flere ganger daglig. Jeg hadde litt for mange jern i ilden, og han ble etterhvert sår på at jeg aldri hadde tid når han ringte, så vi avtalte at jeg ringte. Da ble det hver kveld, men ikke i løpet av dagen.

Etter at vi flyttet sammen har det vært naturlig å fortsette med kveldsamtale de dagene vi er fra hverandre, pluss å ringe i tillegg om det er noe spesielt. Jeg er blitt mer vant til å snakke med ham hele tiden, så nå er det like gjerne jeg som ringer eller melder. I dag er jeg på hytta, og vi har snakket sammen to ganger etter at jeg dro på formiddagen, samt at jeg har sendt flere meldinger med bilder av progresjon i det jeg fikser, og han har gitt respons på det. Nå har jeg blitt som ham, som ville dele alt mulig i løpet av dagen. Jeg skjønte ikke helt behovet for det tidligere, men nå... 😄

Anonymkode: 6f7ee...fb1

[AnonymBruker]

Skal dere fortsette å ha avstand, eller ønsker en av dere familie? En jeg ønsket å bygge familie med ville jeg blitt kjent med i hverdagen.

Anonymkode: 87f3b...8bf

[AnonymBruker]

Vi er i midten av 30årene  bor 1,5 time fra hverandre og har vært sammen i 3.5 år. Møtes ca en gang i uka eller annenhver uke alt etter hva som passer. Barn på hver vår kant. 

Vi har løpende kontakt gjennom dagene på melding. Sender hverandre snap, morsomme ting på instagram eller chatter på messenger. Litt videochat her og der men ikke alltid daglig. 

Savner han veldig så hadde ikke greid å ikke ha så lite kontakt som deg TS.

Anonymkode: b2726...256

[AnonymBruker]

Nå er vi gift, og bor sammen. Men pendlet 3 år tidlig i forholdet. (etter å ha bodd samme sted ett år, så vi hadde fått en smak av hverdagen sammen.) 

Vi snakket faktisk hver eneste dag. Fra et-par minutter, til et-par timer. Og noen tekstmeldinger og mail utenom. Dette var før Snap og Facebook. Vi var så mye hos hverandre som jobb og studier hadde rom for. Husker at det var mye savn gjennom denne perioden. 

Anonymkode: 41c53...3ae

[AnonymBruker]

Vi er i førtiårene og har hver våre halvstore barn. Har vært sammen i to år.

Vi bor sammen når vi ikke har barna. Når vi har barna møtes nesten daglig likevel, enten ved at vi spiser lunsj sammen, møtes i forbifarten et sted, eller at begge familier er sammen (noen timer i helgen).

Utover det meldes vi veldig ofte. Alltid morgenmeldinger og nattameldinger.

Jeg synes det kan bli litt mye i blant. Ikke fordi det ikke er veldig koselig, men fordi jeg aldri har alenetid. I barneukene er det fullt trøkk med jobb og barn fra tidlig morgen, Føler det alltid er noen som vil ha noe av meg og at det er null tid til å sitte i fred og ikke kommunisere. Men så er det jo så koselig…

Anonymkode: bc51d...cd3

[AnonymBruker]

Sånn som du har det nå gjør at jeg faller helt av, ..sexlysten blir helt borte av slik stillhet også.

 

 

Anonymkode: 5adfd...c43

[SaySomething]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi er i midten av 30årene  bor 1,5 time fra hverandre og har vært sammen i 3.5 år. Møtes ca en gang i uka eller annenhver uke alt etter hva som passer. Barn på hver vår kant. 

Vi har løpende kontakt gjennom dagene på melding. Sender hverandre snap, morsomme ting på instagram eller chatter på messenger. Litt videochat her og der men ikke alltid daglig. 

Savner han veldig så hadde ikke greid å ikke ha så lite kontakt som deg TS.

Anonymkode: b2726...256

Litt samme greia her.

Er i starten av 30-årene og han i slutten av 30-årene. Han bor 2 timers kjøretur unna, vi sees 2-3 helger i måneden (og ferier) barn på hver vår kant. Vært sammen i 3 år. 

Snakker sammen daglig. Godmorgen og godnatt melding. Snakker kanskje gjennomsnittlig halvannen time på telefonen hver dag, og blir endel meldingsutveksling mellom oss gjennom en dag. 

Vi er nødt til å ha en god kommunikasjon om forholdet skal holde når vi er i et avstandsforhold, ellers er jeg redd det dør ut.. 

[AnonymBruker]

 

Det viktigste er hva du føler selv. Ikke hva som er "normalt" eller hva andre synes. 

Det høres ut som du ikke er fornøyd med hvordan dere kommuniserer, at du syes ikke det er nok med snap av middagen eller sofaen. Men sender du selv f.eks et hjerte i løpet av dagen, at du tenker på ham, ønsker ham er god dag, savner deg osv?

Kanskje han har dabbet litt av, fordi du ikke er så åpen og gir? Eller av noe annet? 

Jeg synes søte små meldinger er utrolig godt å få, så jeg gir det selv, og får da ofte igjen. Om det er alltid meg som tar initiativ, slutter jeg selvsagt gradvis med det. Kanskje jeg spør hvorfor, og sier hvordan jeg har det. Spør hva han tenker om forholdet.

Dersom alt sånn romantisk kommunikasjon ikke er der, så hadde jeg nok villet snakke om hvordan ting var mellom oss, få en bekreftelse på oss som kjærester før jeg i helgene med de vanlige treffene hadde hatt sex. 

Men jeg synes det er viktig at du kjenner etter hva som du føler er rett for deg, og handler deretter. Gjør det DU vil, det DU føler er rett. Ikke bare gjør det du tror HAN vil. Viktig.

Jeg har ikke kjæreste nå.

Men det er en mann i bildet. Vi har det kanskje litt som deg. Han kommuniserer så sjelden, og jeg har oppdaget at han er veldig usikker på romantisk kommunikasjon. Det gjør meg litt usikker om jeg egentlig vil at det skal bli noe.

Vi har kysset og holdt rundt hverandre, og det føles veldig godt. Men vi har ikke sex. Jeg har sagt at jeg ikke vil ha sex utenom med en kjæreste.

Men siden han ikke tar opp noe om det, så tror jeg faktisk det bare dabber av. Og det er egentlig greit, selv om det og er trist at han ikke er mer "på". For som jeg har det nå, vil jeg ikke bare ha sex uten kjæresteforhold. 

 

 

Anonymkode: d82e0...121

[FantasDick]

Vi er gift og samboere på 10. året, men vi må ha kontakt i hverdagen. Vi chatter en del gjennom dagen og sender noen snaps, men ringes sjeldent. Jeg hadde ikke taklet så lite kontakt. 

Han jobber dagtid og jeg jobber skift, så vi sees ikke så ofte i løpet av uka, da.