Ungen griser overalt på besøk

[Sveitserfrue]

Okay, jeg velger å skrive dette innlegget med en anelse frustrsjon. Jeg kjenner at jeg er sint, irritert men som sagt mest av alt frustrert. Vi har et vennepar av oss som er vi regner som nesten søster og svoger- hun kom til norge med deres felles barn  og da var barnet rundt 6 mnd gammel. Men nok om det. Han er av den typen som skal snakke pent med barnet, det skal aldri få høre ordet nei, og det man nesten skulle anta var at ungen var av porselen, fordi man kan ikke røre ungen, et eks hvis han finner noe og han ikke skal ha det så er det viktigste å prate med barnet og si en lang avhandling i stedet for kort nei. Men hos oss er det ikke noe som heter Ikke nei, hos oss er det lov å si nei, men ikke urettmessig. 

Men over til saken. I går hadde vi de på middag og som vanlig ble det greit de første 3 mn så begynte barnet å hive mt på gulvet osv. Faren bare smiler av det og sier uff da, men ikke noe mer enn det. Moren har gitt litt opp, det er hennes første sønn mens han har  fra før- så je vet ikke jeg. Men faren gav han da noe at så han kunne spise mens han gkk fra den ene siden til den andre

Jeg tok bare fra han maten som han ikke spiste men begynte å kline i sofan, og faren bare s på meg.

Så kom vi tl kaken. Jeg hadde lagt mitt arbeid ned i kaken, men før vi rekker å reagee hadde da faren satt kaken litt for nær med det reultatet at kaken deiser i gulvet fordi sønnen fikk tak i den. Åj sa han bare denne faren.

Ungen har null grensesetting, han får tegne i sofaen vår som da er hvitt skinn og det er tydeligvis helt greit at han slår lekene ned i salongbordet vårt som er av glass. 

Jeg endte med å sende de ut døra i går og var ganske på gråten da de dro. kjenner at jeg fikk nok.

Hvordan hadde dere reagert?

Endret 14. februar 2022 av Sveitserfrue

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt at de kan komme på besøk når de lærer å sette grenser for ungen, eller komme uten den.

De kommer til å bli venneløse og få en unge ingen liker noe sted om dette fortsetter.

Anonymkode: 9b636...5fc

[AnonymBruker]

Foreldre må gjerne bare veilede sine barn, men de kan ikke tillate at barnet ødelegger møbler og inventar hos andre! Om foreldre bare lar barna fortsette å tegne på andre sine møbler, så tenker jeg at det hadde vært på sin plass å sende regning. 

Uhell kan skje, men da vil jo foreldre stoppe barnet når de blir klar over hva som skjer. 

Anonymkode: a8c35...d5f

[Leitz]

Send faktura. Det opplegget der er ikke greit. Eller så må du si ifra til venneparet at de kan godt holde på sånn hjemme hos seg, men hos dere er det andre regler. Dette har ungen dems godt av også. 

[Drizzt]

I din situasjon når jeg ser at foreldrene ikke setter grenser, ville jeg sagt ting som ''i vårt hus kaster vi ikke mat på gulvet''. Hvis barnet fortsetter, sier jeg ''da må du gå fra bordet mens vi spiser''. Når det gjelder kaken er det lite å gjøre. Tegne på hvit sofa ville ikke skjedd, fordi jeg ville ikke lott barnet ha med fargeblyanter i nærheten av sofaen. Slå med leker på glassbord ville heller ikke skjedd og hvis det skjedde, så ville jeg tatt lekene og sagt ''nå tar jeg lekene for å ikke knuse bordet, for da må mamma og pappa kjøpe nytt'' mens mamma og pappa hører.

Hvis foreldrene hele tiden nekter å passe på at barnet oppfører seg og ikke ødelegger, ville jeg bare sagt ''da synes jeg at dere skal dra nå, takk for besøket'' og fulgt dem til døra med en gang. Og aldri invitert dem igjen.

 

P.S. Jeg har null problem å sette grenser for andres barn når foreldrene ikke gjør det. Spesielt i mitt eget hus.

Endret 14. februar 2022 av Drizzt

[AnonymBruker]

Du bør sette dem ned og forklare at dette er skadelig for barnet. Be om at de går til en ekspert om de ikke tror på deg.

Så sier du at dersom det fortsetter denne destruktive adferden kan ikke du fortsette å være venner med dem, fordi å se på at de med viten og vilje ødelegger en unge er uaktuelt. Hvorfor man skal søke å fortsette et vennskap med folk som både belger å få barn og så velger å ikke oppdra dem er en gåte - vil man ikke oppdra barn så får man ikke barn.

Var det snakk om perifere slektninger ville jeg sagt: slutt å invitere over og gå heller på besøk. Men venner både kan og bør man utføre sosiale sanksjoner mot når de oppfører seg destruktivt.

Anonymkode: 2d583...f49

[Sveitserfrue]

Drizzt skrev (18 minutter siden):

I din situasjon når jeg ser at foreldrene ikke setter grenser, ville jeg sagt ting som ''i vårt hus kaster vi ikke mat på gulvet''. Hvis barnet fortsetter, sier jeg ''da må du gå fra bordet mens vi spiser''. Når det gjelder kaken er det lite å gjøre. Tegne på hvit sofa ville ikke skjedd, fordi jeg ville ikke lott barnet ha med fargeblyanter i nærheten av sofaen. Slå med leker på glassbord ville heller ikke skjedd og hvis det skjedde, så ville jeg tatt lekene og sagt ''nå tar jeg lekene for å ikke knuse bordet, for da må mamma og pappa kjøpe nytt'' mens mamma og pappa hører.

Hvis foreldrene hele tiden nekter å passe på at barnet oppfører seg og ikke ødelegger, ville jeg bare sagt ''da synes jeg at dere skal dra nå, takk for besøket'' og fulgt dem til døra med en gang. Og aldri invitert dem igjen.

 

P.S. Jeg har null problem å sette grenser for andres barn når foreldrene ikke gjør det. Spesielt i mitt eget hus.

Vi har nok leker men ingen tusjer og slike ting men i denne situasjone hadde han funnet en pen i morens veske og satt i gang mens vi var i spisestua, De sa at de hadde øyeblikk på han så det viste seg t de må ha vært blinde. Jeg sendte de sms nå med beskjed om at det er noe de må dekke  denne sofaen vår da vi er ikke i en småbarnssetting og har valgt litt andre møbler.

Svaret jeg fikk" Det er ikke vårt ansvar om ikke dere har møbler som tåler barns lek" 

Vel takk for nå sa jeg, snakkes når barnet er voksen

Endret 14. februar 2022 av Sveitserfrue

[AnonymBruker]

Sveitserfrue skrev (8 minutter siden):

Vi har nok leker men ingen tusjer og slike ting men i denne situasjone hadde han funnet en pen i morens veske og satt i gang mens vi var i spisestua, De sa at de hadde øyeblikk på han så det viste seg t de må ha vært blinde. Jeg sendte de sms nå med beskjed om at det er noe de må dekke  denne sofaen vår da vi er ikke i en småbarnssetting og har valgt litt andre møbler.

Svaret jeg fikk" Det er ikke vårt ansvar om ikke dere har møbler som tåler barns lek" 

Vel takk for nå sa jeg, snakkes når barnet er voksen

Ok, da var det løst. Da kan vi legge denne tråden død. Takk for din historie. 

Anonymkode: b31ac...1d3

[Kristin70]

23 minutter siden, Drizzt said:

I din situasjon når jeg ser at foreldrene ikke setter grenser, ville jeg sagt ting som ''i vårt hus kaster vi ikke mat på gulvet''. Hvis barnet fortsetter, sier jeg ''da må du gå fra bordet mens vi spiser''.

Barnet er ikke to år ennå så jeg tipper at det er vanskelig med slike pedagogiske forklaringer. 

Jeg har en "grisete" nevø og passer at det ikke er noe han kan ødelegge når han er på besøk. 

[Drizzt]

Kristin70 skrev (1 minutt siden):

Barnet er ikke to år ennå så jeg tipper at det er vanskelig med slike pedagogiske forklaringer. 

Jeg har en "grisete" nevø og passer at det ikke er noe han kan ødelegge når han er på besøk. 

Barnet er typ 1.5 år, så gammelt nok å bli satt grenser på. Helst på en pedagogisk måte.

Pakker du ned i plast hele huset når nevøen er på besøk?

 

[Kristin70]

7 minutter siden, Drizzt said:

Barnet er typ 1.5 år, så gammelt nok å bli satt grenser på. Helst på en pedagogisk måte.

Pakker du ned i plast hele huset når nevøen er på besøk?

 

Ett og et halvt år forstår ikke "hjemme hos oss aksepterer vi ikke grising" og "da må du gå fra bordet". 

Det står ikke noen steder at barnet kaster mat i taket og på veggene. 

[Drizzt]

Kristin70 skrev (1 minutt siden):

Ett og et halvt år forstår ikke "hjemme hos oss aksepterer vi ikke grising" og "da må du gå fra bordet". 

Jo, de forstår dette: ''i vårt hus kaster vi ikke mat på gulvet'' og ''da må du gå fra bordet mens vi spiser''.

Med mindre de har forsinket (språk)utvikling eller andre funksjonsnedsettelser. 

[AnonymBruker]

Du må sette grenser selv.

Det eneste hårreisende i innlegget er interiøret som er beskrevet.  Hvit skinnsofa og glassbord.

Anonymkode: 6d40b...2ee

[Leitz]

Sveitserfrue skrev (38 minutter siden):

Vi har nok leker men ingen tusjer og slike ting men i denne situasjone hadde han funnet en pen i morens veske og satt i gang mens vi var i spisestua, De sa at de hadde øyeblikk på han så det viste seg t de må ha vært blinde. Jeg sendte de sms nå med beskjed om at det er noe de må dekke  denne sofaen vår da vi er ikke i en småbarnssetting og har valgt litt andre møbler.

Svaret jeg fikk" Det er ikke vårt ansvar om ikke dere har møbler som tåler barns lek" 

Vel takk for nå sa jeg, snakkes når barnet er voksen

Hahaha, for noen folk. Men da har foreldrene et ansvar for at ungen ikke ødelegger de møblene. Like dumt som å si "ikke vårt ansvar at dere ikke har innredet stuen som en tennisbane". 

Du gjorde det mest riktige. Blir spennende å se hvordan den ungen er om 10-15 år.. 

[AnonymBruker]

Har et slikt vennepar, som ikke ser det selv. 

Nevnte ved en tilfeldighet at vi ikke hadde sikret bokhyller og kommoder ennå, da det ikke bodde barn der, så dere får følge godt med, hehe... Etter det har de alltid ville møttes hos dem. 

Men litt mat på gulv, og kladding på lave speil/vinduer, det lever jeg fint med. 

Anonymkode: a9441...d38

[Rosatoast]

Disse menneskene hadde jeg ikke orket å ha kontakt med lengre, vennskapet er herved over.

Moren ser til å ha gitt opp, hvorfor det? Er de fra et annet land, og faren er dominerende? Herregud, dette høres veldig dysfunksjonelt ut og de trenger tydelig veiledning. Du sier barnefaren har barn fra før, OK hvor på denne planeten er de? Nei, ikke i hans samvær tydeligvis, og det er nok en god grunn til dette. 

Ring barnevernet (så kan de få den veiledningen de trenger), og/eller send dem en faktura med kostnader på skade. 

For øvrig så jeg på en serie en gang (Modern Family) og der hadde den ene familien bestemt seg for at de ikke skulle si "nei til datteren, men heller pedagogiske forklaringer. Vel, det gikk ikke så bra - små barn forstår ikke hva du mener, når du kommer med en lang avhandling. Man er nødt til å være presis og konsekvent slik at de forstår. Herregud, kjenner jeg blir skikkelig svett.. Jeg personlig har hatt mye med små barn å gjøre, og skal snart bli gravid selv - hadde aldri falt meg inn med denne type "oppdragelse" (kan ikke akkurat kalle det oppdragelse, da det ikke finnes noen handlinger som tilsier læring)

[AnonymBruker]

Jeg setter grenser selv om det er noe som kan bli ødelagt. 

Mat på gulvet gjør ikke så mye. Det er irriterende, men altså, det er jo bare å plukke opp. 

Mat i sofaen er uakseptabelt. Da sier jeg fra at "Her i huset er det ikke lov med mat i sofaen". 

En på 1,5 år er ikke gammel nok til å bare slutte å kaste mat på gulvet, om han ikke er vant til det hjemmefra. Å si at "da må du gå fra bordet" er ikke ok til et så lite barn. Det er ok om foreldrene gjør det hjemme, og øver på det der, men det er IKKE ok å gjøre når det kommer et lite barn som aldri har hatt den regelen hjemme. Da straffer du barnet for foreldrenes synder. Det tar tid for barnet å lære sånt, og det lærer ikke det på fem minutter hos en fremmed.. 

Anonymkode: 3a5f0...9dc

[Kristin70]

14 minutter siden, Drizzt said:

Jo, de forstår dette: ''i vårt hus kaster vi ikke mat på gulvet'' og ''da må du gå fra bordet mens vi spiser''.

Med mindre de har forsinket (språk)utvikling eller andre funksjonsnedsettelser. 

Sett en ett og et halvtåring for seg selv mens de andre spiser, de vil nok skjemmes og aldri gjøre det igjen... 

[AnonymBruker]

Sveitserfrue skrev (1 time siden):

Okay, jeg velger å skrive dette innlegget med en anelse frustrsjon. Jeg kjenner at jeg er sint, irritert men som sagt mest av alt frustrert. Vi har et vennepar av oss som er vi regner som nesten søster og svoger- hun kom til norge med deres felles barn i Oktober 20, og da var barnet rundt 6 mnd gammel. Men nok om det. Han er av den typen som skal snakke pent med barnet, det skal aldri få høre ordet nei, og det man nesten skulle anta var at ungen var av porselen, fordi man kan ikke røre ungen, et eks hvis han finner noe og han ikke skal ha det så er det viktigste å prate med barnet og si en lang avhandling i stedet for kort nei. Men hos oss er det ikke noe som heter Ikke nei, hos oss er det lov å si nei, men ikke urettmessig. 

Men over til saken. I går hadde vi de på middag og som vanlig ble det greit de første 3 mn så begynte barnet å hive mt på gulvet osv. Faren bare smiler av det og sier uff da, men ikke noe mer enn det. Moren har gitt litt opp, det er hennes første sønn mens han har  fra før- så je vet ikke jeg. Men faren gav han da noe at så han kunne spise mens han gkk fra den ene siden til den andre

Jeg tok bare fra han maten som han ikke spiste men begynte å kline i sofan, og faren bare s på meg.

Så kom vi tl kaken. Jeg hadde lagt mitt arbeid ned i kaken, men før vi rekker å reagee hadde da faren satt kaken litt for nær med det reultatet at kaken deiser i gulvet fordi sønnen fikk tak i den. Åj sa han bare denne faren.

Ungen har null grensesetting, han får tegne i sofaen vår som da er hvitt skinn og det er tydeligvis helt greit at han slår lekene ned i salongbordet vårt som er av glass. 

Jeg endte med å sende de ut døra i går og var ganske på gråten da de dro. kjenner at jeg fikk nok.

Hvordan hadde dere reagert?

Hvis du skaffer deg den hunden du har lyst på slipper du jo å ha dem på besøk. Problem løst.

Anonymkode: cb13d...10b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg setter grenser selv om det er noe som kan bli ødelagt. 

Mat på gulvet gjør ikke så mye. Det er irriterende, men altså, det er jo bare å plukke opp. 

Mat i sofaen er uakseptabelt. Da sier jeg fra at "Her i huset er det ikke lov med mat i sofaen". 

En på 1,5 år er ikke gammel nok til å bare slutte å kaste mat på gulvet, om han ikke er vant til det hjemmefra. Å si at "da må du gå fra bordet" er ikke ok til et så lite barn. Det er ok om foreldrene gjør det hjemme, og øver på det der, men det er IKKE ok å gjøre når det kommer et lite barn som aldri har hatt den regelen hjemme. Da straffer du barnet for foreldrenes synder. Det tar tid for barnet å lære sånt, og det lærer ikke det på fem minutter hos en fremmed.. 

Anonymkode: 3a5f0...9dc

Uansett ikke verten som skal sette grenser! Dette er foreldrenes ansvar! 

Anonymkode: 9fdf4...7df