Bekymringsverdig uttalelse fra samboeren, er dere enig?

[AnonymBruker]

Etter nyttår opplevde jeg for første gang å tvile på min samboers lojalitet, etter flere små ting som var utenom det vanlige og som sådde tvil. Flere av disse tingene er ting han ville blitt svært sint for selv.

Min reaksjon var frykt og usikkerhet i stedet for sinne, og jeg prøvde å komme til han med det jeg følte i håp om å bli mottatt med forklaring og bekreftelse. Jeg ble i stedet møtt med irritasjon og sinne. Jeg har forsøkt å ta det opp igjen to ganger siden den tid, i løpet av gode og dype samtaler hvor jeg har følt at vi begge to er åpne for å lytte til hverandre. Han har da blitt irritert for at jeg "drar opp fortiden", og måten han håndterer det på har dempet mye av mine følelser for han. Jeg synes det viser en manglende vilje til å møte en partner. Vi har vært sammen i tre år, men dette er første gang jeg har "anklaget han", som han kaller det. Jeg føler at jeg har kommet med usikkerhetene mine og søkt svar og bekreftelse, mens han mener det er direkte anklagelser. 

Nå sendte han meg en video på Instagram hvor en mann sier "Hvis en mann blir anklaget gjentatte ganger for å gjøre noe han ikke har gjort, og dama er sint på han, så kommer det til å pushe mannen til å gjøre det han ikke har lov til siden hun er sint uansett".

Jeg reagerte på dette og spurte om han er enig i den tankegangen. Han svarte "Hvis man blir anklaget gang på gang, så vil man etterhvert bli nummen for partners følelser og kunne være utro uten empati."

Jeg er i sjokk. Dette for meg er en helt fullstendig hårreisende uttalelse og jeg lener mot at dette forholdet ikke lenger er verdt det. Det er egentlig ikke så mye tvil i meg, men jeg hadde bare lyst til å diskutere dette med andre for å høre at jeg ikke er helt på bærtur her.  

Anonymkode: 61bb8...468

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å uttale seg når vi ikke vet hva han har gjort og hva du har sagt. Men generelt sett er jeg enig med ham. Det er slitsomt og gå rundt å bli anklaget for noe man ikke har gjort, og man kan da komme til det punktet at hvis partner ikke tror på en uansett så kan man like gjerne gjøre det man har blitt anklaget for. Det ødelegger forholdet.

Anonymkode: 00722...e58

[AnonymBruker]

Jeg ville gått fra den fyren. 

Anonymkode: 1df3c...0f9

[AnonymBruker]

Det kommer jo helt an på historien bak, altså hva du anklager ham for og hvorfor 

Anonymkode: 288ad...81e

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Det er vanskelig å uttale seg når vi ikke vet hva han har gjort og hva du har sagt. Men generelt sett er jeg enig med ham. Det er slitsomt og gå rundt å bli anklaget for noe man ikke har gjort, og man kan da komme til det punktet at hvis partner ikke tror på en uansett så kan man like gjerne gjøre det man har blitt anklaget for. Det ødelegger forholdet.

Anonymkode: 00722...e58

Hendelsene som har gjort meg usikker på om han kunne ha vært utro tok jeg først opp i begynnelsen av januar, og har blitt tatt opp igjen to ganger siden fordi han aldri var åpen for å diskutere noe av det den første gangen. Jeg er også veldig påpasselig på å formulere ting utifra mine følelser og opplevelser uten å plassere skyld eller anklagelser. Jeg synes det er overraskende å kunne mene at det er slitsomt for en partner, i stedet for å lytte og berolige den første gangen. Ved å reagere med sinne og uten å være villig til å diskutere det overhodet, blir jo ikke saken jobbet gjennom. 

Anonymkode: 61bb8...468

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hendelsene som har gjort meg usikker på om han kunne ha vært utro tok jeg først opp i begynnelsen av januar, og har blitt tatt opp igjen to ganger siden fordi han aldri var åpen for å diskutere noe av det den første gangen. Jeg er også veldig påpasselig på å formulere ting utifra mine følelser og opplevelser uten å plassere skyld eller anklagelser. Jeg synes det er overraskende å kunne mene at det er slitsomt for en partner, i stedet for å lytte og berolige den første gangen. Ved å reagere med sinne og uten å være villig til å diskutere det overhodet, blir jo ikke saken jobbet gjennom. 

Anonymkode: 61bb8...468

På samme måte som han bør vise forståelse for det du føler, så bør også du vise forståelse ovenfor det han føler. Nå er dere begge låst i at "han/hun forstår ikke meg" og da vil dere ikke kunne kommunisere godt.

Anonymkode: 00722...e58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Etter nyttår opplevde jeg for første gang å tvile på min samboers lojalitet, etter flere små ting som var utenom det vanlige og som sådde tvil. Flere av disse tingene er ting han ville blitt svært sint for selv.

Min reaksjon var frykt og usikkerhet i stedet for sinne, og jeg prøvde å komme til han med det jeg følte i håp om å bli mottatt med forklaring og bekreftelse. Jeg ble i stedet møtt med irritasjon og sinne. Jeg har forsøkt å ta det opp igjen to ganger siden den tid, i løpet av gode og dype samtaler hvor jeg har følt at vi begge to er åpne for å lytte til hverandre. Han har da blitt irritert for at jeg "drar opp fortiden", og måten han håndterer det på har dempet mye av mine følelser for han. Jeg synes det viser en manglende vilje til å møte en partner. Vi har vært sammen i tre år, men dette er første gang jeg har "anklaget han", som han kaller det. Jeg føler at jeg har kommet med usikkerhetene mine og søkt svar og bekreftelse, mens han mener det er direkte anklagelser. 

Nå sendte han meg en video på Instagram hvor en mann sier "Hvis en mann blir anklaget gjentatte ganger for å gjøre noe han ikke har gjort, og dama er sint på han, så kommer det til å pushe mannen til å gjøre det han ikke har lov til siden hun er sint uansett".

Jeg reagerte på dette og spurte om han er enig i den tankegangen. Han svarte "Hvis man blir anklaget gang på gang, så vil man etterhvert bli nummen for partners følelser og kunne være utro uten empati."

Jeg er i sjokk. Dette for meg er en helt fullstendig hårreisende uttalelse og jeg lener mot at dette forholdet ikke lenger er verdt det. Det er egentlig ikke så mye tvil i meg, men jeg hadde bare lyst til å diskutere dette med andre for å høre at jeg ikke er helt på bærtur her.  

Anonymkode: 61bb8...468

Jeg er helt enig. Adferden din er absolutt meget bekymringsverdig og mye av det du sier tyder på at du ønsker å tåkelegge at du driver med kontrollerende adferd som er i ferd med å gli over i psykisk vold.

Dersom DU velger å bli usikker på din partners følelser er det DU som må ta ansvar for det valget. Du kan ikke først ta dette valget og så velge å legge ansvaret for å endre valget over på noen andre. Ditt valg - ditt ansvar. det hele er veldig enkelt.

Og din partner har ikke rett. Det normale når man uten bevis blir anklaget for noe i et forhold er å si "denne adferden opphører nå" og dersom den ikke opphører og partner legger seg langflat er normalen å slå opp og flytte ut og invitere alle sine venner på feiring for å marker at man har unnsluppet et forhold med en uegnet person. 

Anonymkode: b2327...b00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hendelsene som har gjort meg usikker på om han kunne ha vært utro tok jeg først opp i begynnelsen av januar, og har blitt tatt opp igjen to ganger siden fordi han aldri var åpen for å diskutere noe av det den første gangen. Jeg er også veldig påpasselig på å formulere ting utifra mine følelser og opplevelser uten å plassere skyld eller anklagelser. Jeg synes det er overraskende å kunne mene at det er slitsomt for en partner, i stedet for å lytte og berolige den første gangen. Ved å reagere med sinne og uten å være villig til å diskutere det overhodet, blir jo ikke saken jobbet gjennom. 

Anonymkode: 61bb8...468

Han overreagerer, synes jeg. En ting er om du stadig drar det opp, direkte beskylder han, m.m. Men det er jo ikke det du har gjort. Og han har ikke akkurat forsøkt å trygge deg på det her. Jeg vil si at den tiktok-videoen ikke handler om deres situasjon. 

Anonymkode: d2abf...8b6

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Dersom DU velger å bli usikker på din partners følelser er det DU som må ta ansvar for det valget. 

Anonymkode: b2327...b00

Usikkerheten gjaldt ikke hans følelser, men hans endrede adferd og ting som ikke hadde noen forklaring. Flere ting over en kort periode på to uker, som gjorde at jeg fryktet utroskap. Jeg har fremdeles ingen forklaring på disse tingene, fordi han ikke er villig til å i det hele tatt snakke om det overhodet. Er det virkelig kontrollerende adferd av meg å ønske samtaler rundt slike ting? Jeg er uenig - jeg mener at slikt skal være mulig å ta opp i fellesskap slik at begge parter kan bli hørt uten sinne.

Jeg har ikke en eneste gang anklaget ham for utroskap heller, og har ikke nevnt utroskap med et ord, men jeg har forklart hvilke ting som gjør at jeg ble redd for om det kunne være en flørt på gang. Når han reagerer med sinne og ved å nekte å snakke om det, blir jeg jo mer redd for dette. Han kalte meg også sykelig sjalu den første gangen jeg nevnte det, til tross for at jeg aldri har vært verken sjalu eller usikker tidligere i vårt forhold. 

 

 

Anonymkode: 61bb8...468

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg først og fremst hadde tenkt at utsagnet var bekymringsverdig, jeg hadde derimot fått avsmak for hele fyren. Å skrive noe sånt er ikke noe jeg tenker at en bra mann gjør.

Anonymkode: 596b6...5c4