Begynner å føle at mannen og bf utnyttet meg

[AnonymBruker]

Jeg var ung, umoden, usikker og med dårlig selvtillit da jeg traff mannen min. 18 år og hadde nettopp flytta hjemmefra. 

Traff en sjarmerende mann på byen som la seg etter meg. Han var 35 år og virket helt oppslukt i meg. Og jeg som ikke hadde fått denne typen oppmerksomhet før ble helt blendet. 

Han flørtet veldig mye med meg og jeg ble til slutt sjarmert og gav etter og gikk på date med han. Det ble veldig fort seriøst og han lovebombet meg veldig. Endte med at jeg flyttet raskt inn til han fordi jeg uansett måtte flytte ut fra hybelen jeg bodde i.

Jeg gikk ikke på p-piller og han ville ikke bruke kondom og sa det var trygt å hoppe av i svingen og at han alltid hadde brukt den metoden. Jeg stolte på han, men noen ganger "glemte" han seg og sprutet inni meg, men sa alltid "det går nok bra", "det skal mye til for å bli gravid" osv.

Gikk vel bare et halvt år før mensen uteble og jeg var gravid. Han var overlykkelig, mens jeg gråt. Han ville beholde, og overtalte meg til det. Vi fikk 3 barn på rappen og så 2 til litt senere. Jeg har stort sett tatt meg av barna og vært hjemmeværende mens han har vært familiens overhode og tjent penger og også bestemt det meste. Han tjener bra så vi har alt vi trenger sånn sett.

Nå har barna våre blitt store. Og eldste datter nærmer seg alderen jeg var på da jeg traff mannen, og jeg er rundt alderen mannen min var da jeg traff han. Og jeg føler direkte avsky av tanken på at min datter skulle blitt sammen med en på min alder. 

Og dermed havner også tanken på at mannen min utnyttet at jeg var ei ung og naiv jente da han traff meg. 

Kjenner mer og mer avsky for mannen min og kjenner jeg har lyst å skille meg fra han. Kjenner avsky hver kveld han legger seg inntil meg og skal ha sitt sånn som han alltid skal og har gjort. 

Men jeg vet ikke hvordan  jeg skulle greid meg da jeg ikke har egen inntekt. I tillegg har jeg ingen andre enn han, da jeg ikke har annen egen familie. Og lite eller ingen venner da han og barna ble de jeg brukte tiden min på.

Tror dere han utnyttet meg? Burde jeg gå? Har jeg rett på noe slags hjelp hvis jeg går? 

Har ingen familie som kan hjelpe da jeg voks opp i forskjellige fosterhjem som jeg ikke har kontakt med lenger.

Anonymkode: 50afd...c44

[AnonymBruker]

Det første du må gjøre er jo å skaffe deg utdanning og egen inntekt. Du kan jo utnytte han et par år nå da og få orden på egen økonomi før du ber om skilsmisse. 

Anonymkode: 383d4...e0b

[Gjest AnomynBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Men jeg vet ikke hvordan  jeg skulle greid meg da jeg ikke har egen inntekt. I tillegg har jeg ingen andre enn han, da jeg ikke har annen egen familie. Og lite eller ingen venner da han og barna ble de jeg brukte tiden min på.

1. Snakk med NAV. 2. Barna er din familie. 3. Du vil få venner. 

Gå! Det blir uendelig mye bedre. Klarer du å oppdra 5 barn er du en superkvinne som klarer ALT. Det er ikke noe å tvile på💪

[AnonymBruker]

Har du klart deg så langt TIL TROSS for ham, tenk deg hvor godt du klarer deg uten ham...... Jeg har troa på deg! 

Anonymkode: 21841...e31

[godfisk]

Har han kvaliteter som gjør at han er verdt å ta vare på, da? I så fall ville jeg startet med å finne en jobb og å se etter utdanningsmuligheter, muligens nett- eller samlingsbasert. Når du har egen inntekt og et liv utenfor hjemmet er det ikke usannsynlig at du føler en annen maktbalanse i forholdet, og om han er verdt å ha vil kanskje forholdet føles bedre for deg.

[AnonymBruker]

Vil absolutt si at han utnyttet deg, ja. Det er mye av denne grunn at voksne menn skal holde seg unna ungdommer!

Heier på deg, håper at du finner ut hva som er best for deg å gjøre. Du er ikke gammel, du kan gjøre mye annet ut av livet ditt om du vil.

Anonymkode: 03ca4...33a

[AnonymBruker]

Av det du skriver så er det jo soleklart at han utnyttet at du var ung og sårbar. 
 

Anonymkode: 52e5e...640

[Enmanelskeråhate]

Mulig det men kan vel være at han også falt pladask for deg?  Ja forskjellen er jo drøy, men du må jo ha synes livet var ganske ok når du fortsatte med 4 barn til etter første?

Merkelig at du/dere ikke har prioritert utdanning for deg gjennom alle disse årene??

Blir litt enkelt å si at du er blitt lurt i alle disse årene

[AnonymBruker]

Synes det blir feil å dumpe ham på grunn av situasjonen da dere ble sammen. 18-35 er ikke ideell aldersforskjell, men kjærlighet kan vel absolutt gjøre blind. At dere ikke virker særlig smarte mtp «hoppe av i svingen» og slurve med dette gang på gang er jo egentlig heller ikke dumpegrunn. Du var 18 og burde skjønt hva som kunne skje. Han også, men dere var begge ansvarsløse.

Om han er en fin fyr og har oppført seg fint og dere har et fint familieliv ser jeg virkelig ikke nødvendigheten av å dumpe han på grunn situasjonen for 18 år siden.

Anonymkode: 64a1c...f0f

[AnonymBruker]

Hvis du kjenner avsky hver kveld når han kommer og legger seg, synes jeg egentlig du bare skal flytte. Hvor gamle er barna nå? Meld deg uansett opp til studier til høsten!

Anonymkode: 66796...7a5

[AnonymBruker]

Du beskriver ikke noe som helst dårlig han har gjort. Hvorfor tror du ikke han falt for deg og elsker deg den dag i dag?
Han er jo fortsatt sammen med deg og har barn med deg. Vil ha sex med deg. Virker som han har funnet kjærligheten sin

Anonymkode: 3f1f7...361

[AnonymBruker]

Jeg har ikke fått lov å ta utdanning da han ville ha meg hjemme med barna. Mente barna hadde det best hjemme med meg. De gikk kun i barnehage de to siste årene før de begynte på skolen og har ikke hatt sfo. Jeg trivdes jo også med det en stund, men når jeg snakket om utdanning og jobb for meg ble han sur og sint og snakket ikke med meg på dagevis.

Han var også i mot prevensjon. Var først etter siste barnet at jeg fikk gå på p piller. Han er den som administrerer medisinen i familien så han deler ut p pille til meg og adhd medisin til yngste barnet om morgenen før han drar på jobb.

Det har vært vanskelig for meg å si nei til han. Han er veldig flink til å overtale og overbevise både meg og folk rundt oss. Alle elsker han og synes jeg er så heldig. Og han er sånn med meg også så lenge jeg følger hans regler.

I de verste kranglene våre har han truet med å kaste meg ut og ta fra meg barna. Derfor har jeg stort sett latt han få bestemme det meste. Jeg greier ikke være alene i verden igjen.

Sex er også noe han mener han har rett på. At jeg er hans og at siden han forsørger meg og barna så er sex min måte å betale han tilbake på. Han er veldig dominant og skal ha sitt.

Vi har hatt veldig tradisjonelle eller gammeldagse kjønnsroller. Jeg trodde jeg trivdes med det og valgte det selv. Da jeg var yngre føltes det trygt at han bestemte og dermed passet på meg. Det gjorde at jeg følte meg elsket. Mens nå føler jeg meg bare kuet og utnyttet som ei avlshoppe og hushjelp

 

TS

Anonymkode: 50afd...c44

[Carrot]

Mannen din er en kontrollerende person, jeg syns du skal søke hjelp. Ikke bare for din egen del men også for barna dine, slik de kan se at mamma ikke er en person som pappa kan kontrollere. Det trenger ikke bety at du går fra han, men siden han nå nermer seg pensjonsalder er det kanskje verdt å tenke på at han er den som er hjemme og har kontroll på dere alle hele tiden om litt, hvilket liv er det? 

[AnonymBruker]

Wow... Først tenkte jeg at om han ikke direkte utnyttet deg så var du ung og naiv (en 18-åring vet vel hvordan barn lages) og at så unge jenter ikke burde være sammen med menn som er så mye eldre, men så har du jo fått 5 barn (så du må vel ha likt livet som mor?) og han har jo holdt sammen med deg.

Men så leste jeg at du «ikke får lov» til å utdanne deg og ta en jobb, eller å gå på p-piller ! 😱 Dette er da aldeles ikke noe en mann skal bestemme, og at han «administrerer» p-pillene dine for deg er også temmelig sykt. Så nå har jeg landet på at du blir kontrollert, ja... 

Som alenemor til 5 barn uten utdanning vil du slite litt dersom du går fra han, ja... Har du undersøkt om du kan få overgangsstønad mens du utdanner deg? Ellers så stemmer jeg for at du søker deg inn på et universitet/høyskole i nærheten (forhåpentligvis er det noen i nærheten 🙈) og bare begynner å studere. Gjerne uten at mannen vet det (barna er vel på skolen på dagtid, og mannen på jobb?) Med heftig selvstudie så er det også fullt mulig å bestå de fleste utdannelser uten obligatorisk oppmøte uten å delta på forelesning. 
 

 

Anonymkode: 220a7...af2

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har ikke fått lov å ta utdanning da han ville ha meg hjemme med barna. Mente barna hadde det best hjemme med meg. De gikk kun i barnehage de to siste årene før de begynte på skolen og har ikke hatt sfo. Jeg trivdes jo også med det en stund, men når jeg snakket om utdanning og jobb for meg ble han sur og sint og snakket ikke med meg på dagevis.

Han var også i mot prevensjon. Var først etter siste barnet at jeg fikk gå på p piller. Han er den som administrerer medisinen i familien så han deler ut p pille til meg og adhd medisin til yngste barnet om morgenen før han drar på jobb.

Det har vært vanskelig for meg å si nei til han. Han er veldig flink til å overtale og overbevise både meg og folk rundt oss. Alle elsker han og synes jeg er så heldig. Og han er sånn med meg også så lenge jeg følger hans regler.

I de verste kranglene våre har han truet med å kaste meg ut og ta fra meg barna. Derfor har jeg stort sett latt han få bestemme det meste. Jeg greier ikke være alene i verden igjen.

Sex er også noe han mener han har rett på. At jeg er hans og at siden han forsørger meg og barna så er sex min måte å betale han tilbake på. Han er veldig dominant og skal ha sitt.

Vi har hatt veldig tradisjonelle eller gammeldagse kjønnsroller. Jeg trodde jeg trivdes med det og valgte det selv. Da jeg var yngre føltes det trygt at han bestemte og dermed passet på meg. Det gjorde at jeg følte meg elsket. Mens nå føler jeg meg bare kuet og utnyttet som ei avlshoppe og hushjelp

 

TS

Anonymkode: 50afd...c44

Det er jo alt det du beskriver her 👆 som er problemet, ikke det som står i HI ditt. 
For det første bør du finne en profesjonll person, som kan hjelpe deg med å finne ut av hva støtte du har krav på. 
Selvfølgelig klarer du det. Det blir delt foreldre omsorg, og du kan jobbe eller ta utdannelse på deltid.

Anonymkode: 3f1f7...361

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Alle elsker han og synes jeg er så heldig.

Enten tilhører du et svært spesielt miljø eller så er dette noe  du bare tror. Jeg har tenåringsbarn og hvis en 35-åring hadde lagt seg etter dem og snakket dem bort fra prevensjon så hadde jeg vært rasende. Kanskje hadde jeg ikke sagt noe i frykt for å presse bort barnet mitt, men jeg hadde ikke tenkt mye godt om 35-åringen.

Ja, en 18-åring vet hvordan barn blir til, men det ligger et helt annet ansvar på en 35-åring. En godt voksen person som ikke forstår/ ikke bryr seg om noe sånt håper jeg ikke jeg får i familien min.

Før noen beskylder meg for å ha forskjellige standarder for menn og kvinner; dette gjelder uavhengig av kjønn.

Endret 14. februar 2022 av NymeriaRhoynar

[AnonymBruker]

Så det du sier, er at du tidligere var fornøyd med slik livet var, men at du nå ikke er det. Det betyr ikke at han har utnyttet deg. Og han kan jo ikke vite at du ikke er fornøyd lenger, om du ikke sier noe. Om du er ulykkelig i ekteskapet ditt, og det ikke er noen annen løsning, ville jeg forlatt han. Men har du forsøkt å snakke med han? Eller tør du ikke? 

Anonymkode: ed19f...307

[Inwe]

.

Endret 12. mars 2022 av Inwe

[Pippi Lotta]

Han høres kontrollerende og manipulerende ut, jeg tror ikke det er tilfeldig at han gikk etter en ung og uerfaren jente. Forstår det virker skummelt og gå, men du er sterkere en du tror. Når du har greid 5 barn og han greier du 5 barn alene. Du kan ta kontakt med krisesenter, de har erfaring med å gi råd til kvinner i slike situasjoner. Det finnes gode støtte ordninger og barna dine vill få det bedre med en mor som ikke blir kontrollert ❤️

[Gjest theTitanic]

Det høres ut som at du ble sjarmert. Du har valgt ham og du har likt det. Det er vanlig at 18 åringer syntes at eldre menn er spennende og tiltrekkes av det. Nå som din egen datter nærmer seg den alderen så syntes du en slik aldersforskjell er motbydelig. Det er også en naturlig reaksjon. En del av beskyttelsesinstinktet ovenfor datteren og sammenligningen av deg selv med henne. Å ta dine tanker du har som voksen nå og gi dem til den 18 åringen du var blir feil. Du tenkte ikke sånn da. Du ville dette og følte deg kurtisert og sjarmert, og derpå tiltrukket.  Å få litt angst fordi du nå innser hvor avhengig av han du faktisk har blitt har vel og litt med alder å gjøre. Du ser lenger inn i fremtiden enn før. Den følelsen må være forferdelig. Så glem dengang da og forhold tankene dine til nåtiden og hva du føler nå. Nå er dere to voksne mennesker som har hatt et familieliv i mange år. Skal du gå så så må det være på grunn av nåtiden. Du begynte å avsky han nå. Du har ikke gjort det før. Derfor ville jeg lagt disse følelsene til siden og konsentrert meg om hva du føler ovenfor det faktum at han har manipulert deg til å ikke bruke prevensjon og å bli gravid. Det er slemt.  At "han står for medisinutdelingen" i familien er heller ikke greit. Du kan ta all verdens medisin uten at det er hans anliggende med mindre det er misbruk. At han har bestemt at du ikke skal ta utdanning er ikke greit. Vet ikke hvor mye du har ytret ønsket riktignok. Har du spurt alvorlig og flere ganger? At han "krever sin rett" er motbydelig og bare det er grunn nok til å gå. Ingen har noengang rett på en annen. Et ekteskap er ikke det samme som "alltid tilgjengelig madrass". Det har det aldri ment å være. Likeverd er det viktigste elementet i et ekteskap selv om få har et helt lik makt, så er det langt unna sånn du har det. 

du får det vanskelig økonomisk alene, det e rikke til å komme utenom. Krangle om omsorgen vil han sikkert også gjøre. En person av hans karakter vil sikkert prøve å kontrollere deg gjennom barna. Da er det viktig at du har andre støttespillere.