Flere som er litt skuffet over morsdagen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fikk en gratulasjon for første morsdag fra svigermor. (Burde jeg gratulert tilbake?) Ellers har jeg passet baby og drevet med oppussing. 

Synes det er nok med bursdager og jul jeg da. Slike dager har aldri vært ei greie på min side av familien.

Anonymkode: a0c59...512

Ja, du burde jo gratulert tilbake... 

Anonymkode: eff37...c18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Fikk en gratulasjon for første morsdag fra svigermor. (Burde jeg gratulert tilbake?) Ellers har jeg passet baby og drevet med oppussing. 

Synes det er nok med bursdager og jul jeg da. Slike dager har aldri vært ei greie på min side av familien.

Anonymkode: a0c59...512

Nei i hvorfor i all verden skulle du ha gratulert tilbake🙄

Anonymkode: 2e55f...678

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke lest hele tråden, men legger merke til at mange av dere skriver "måtte stå opp med barna som vanlig" eller lignende. Hvorfor i hule tillater dere dette? Jeg er mann, og kona og jeg deler på å stå opp tidlig lørdag og søndag, og det burde da være en selvfølge. Så hvorfor er dere så tafatte og lar mannen sove lenge hver dag???

Anonymkode: 69aa8...6cf

Dette

Skjønner ikke at dere orker slike mannfolk. Jeg hadde aldri taklet det. Hadde blitt skilsmisse ganske kjapt. Barn/husarbeid er begges ansvar. 

Anonymkode: a0c59...512

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja, du burde jo gratulert tilbake... 

Anonymkode: eff37...c18

Åja, tenkte liksom hun var for gammel til det eller noe. Alle ungene er jo godt voksne.

Har aldri gratulert noen med morsdagen før. Synes selv det er tullete. 

Anonymkode: a0c59...512

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Nei, man må faktisk ikke det.

Å forvente gaver hele tiden blir for dumt, og det kommer til å ødelegge forholdet til slutt pågrunn av mas og syting over det.

Faren min har vært ilag med kjerringa si i over 25 år, og dem kjøper nesten aldri gaver utenom jul og BURSDAG. Går så fint.

Det er iallefall min mening.

selvfølgelig kan jeg kjøpe blomster av og til for og være snill og hyggelig, men å kjøper gave i ny og ne får meg bare til å føle at det blir som en "rutine" at dette er noe som MÅ gjøre.

Anonymkode: 2af4a...6ca

Du har et litt innskrenket register å spille på. 
Når det snakk om å vise at en setter pris på hverandre så synes jeg at det er rart at du henger deg automatisk på at det må være snakk om gaver. 
Det handler like mye om hva en gjør for hverandre i hverdagen. 
Å forstå at begge fortjener like mye omtanke og at begge må forstå at en bør være  likeverdige.

Det burde være helt unødvendig å måtte mase. En har både øyne, ører og munn og en kan kommunisere om hvordan en vil ha det. 
At du omtaler moren din eller stemor som kjerringa til far din viser en litt innsnevret tankegang 

Anonymkode: fd8bf...b66

[AnonymBruker]

Min man hadde en venn over på lørdagen, og de var våkne lenge og drakk øl. Så de sov begge til rundt 12. Så i dag drakk de mer øl og hang på bakrommet vårt til kl. 18, så jeg måtte lage middag. 

Når han sa seg sa han , åja, det var morsdag idag ja, håper du hadde en fin dag! Så snudde han seg og sovnet.
 

Anonymkode: ff38d...307

[AnonymBruker]

Eg har aldri feiret farsdag eller morsdag. Fekk ingenting av mannen men forventa det heller ikkje. Min familie har eigentlig aldri feira det noko særlig, er det liksom vanlig? Vi begynner heilt sikkert ikkje med det heller. Valentines feire vi definitivt ikkje. Same gjelder halloween og thanksgiving.

Vi feirer bursdager og bryllaupsdagen. Jul, påske... 

Men seriøst vil dykk feire morsdag og farsdag lag regler og gi tydelig utrykk for at det er viktig. Be om å få ditt og datt, kva er vitsen å bli skuffa? Folk blir ikkje plutselig god på detta sånn ut av det blå. 

 

Anonymkode: 000b9...342

[AnonymBruker]

Imorra er det valintene, skal dere være skuffa over den også? Eller forventer dere å bli oppværte begga dagene? 

Anonymkode: d5a80...55d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Imorra er det valintene, skal dere være skuffa over den også? Eller forventer dere å bli oppværte begga dagene? 

Anonymkode: d5a80...55d

kvinner forventer gaver for alt, så ja.

Anonymkode: 2af4a...6ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det betyr at de sannsynligvis har bil, boliglån og unger sammen. De tror at de ikke klarer seg økonomisk alene, men antakelig så gjør de det. Det blir tøft en stund, men så går det seg til med nye rutiner. Kjenner en som akkurat var igjennom det. Det går faktisk bra! Hun jobber i helsevesenet med 2 tenåringsbarn, hun klarer seg helt fint. 

Noen av disse damene har også helt sikkert flyttet inn hos mannen og eier ikke noe som helst av verdi, og har ingen egenkapital. Den såkalte "kvinnefella". De har brukt penger på å betale på mannens hus og kjøpt pynteputer og stearinlys, mens mannen sparer i akjsesparekonto. 

FLYTT uansett kvinner. Nav hjelper dere i en overgangsperiode. Resten ordner seg! 

Anonymkode: 100a2...9ba

Ikke alltid så enkelt. Det er et privilegie å kunne bo for seg selv om man vil. Her er min gode venninne: gift for andre gang, har fire barn til sammen. 1 mill i egenkapital og 520.000kr i bruttolønn. Barna har flytta noen runder i forbindelse forrige brudd (de eldste) og hun vil ikke at de skal behøve å bytte skole igjen. Økonomisk har hun ikke sjans til å velge og flytte for deg selv og ha plass til og råd til fore unger. Bor i en av de store byene i Norge i en dyr nok skolekrets. Barna har det godt med gode venner der de bor. Mannen er hverken voldelig, rusa eller farlig. Han er «bare» en umoden ego som ser seg selv og sine behov i det daglige. Altså ingen morsdagsoppmerksomhet på min venninne, ei heller søvn hver søndag eller eller. Han var enda kjipere før og har sviktet på flere vis som gjør at selv om han tror det er reparert så har det satt såpass spor at jeg ikke tror hun på noe vis ser for seg dem sitte der og holde hender når barna er voksne. Og ja, hun har prøvd å si fra, sette grenser, familievernkontor mm. Han er mye borte i forbindelse med jobb og hun før frihet i så måte. Ved å være alene med ungene stort sett i helger osv i tillegg er han ikke til særlig bry, bare til skuffelse og irritasjon. Hun var regnet ut at det for henne og hennes barn i sum er mest of mest helsebringende å bo sammen med mannen i huset og skolekretsen ungene liker. Til to av dem har flytta ut. Da vil hun nok reise seg og takke for ekteskapet og flytte for seg selv. Her er ingen kvinnefelle, hun har tatt utdannelse og vært en del av boligmarkedet. Men hun hadde ingen arv eller stor startkapital, dermed er ikke hennes del økt til flere millioner som hos mange. Hennes problem i så måte er antallet barn. Det angrer man jo ikke på når de flest er der. Og valg av mann, selvsagt. Den tar hun og sier noe om at ja, derfor må jeg stå under jeg gjør fordi jeg har valgt det og det er min «straff». 

Anonymkode: 2015e...fe2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Nei i hvorfor i all verden skulle du ha gratulert tilbake🙄

Anonymkode: 2e55f...678

Fordi hun også har morsdag??

Anonymkode: 69966...1c4

[Mar@]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Bla bla. Du finner deg jo i å ha det sånn så da kan du ha det så godt.

Anonymkode: e3da3...5f3

Hva faen er dette for et svar 🤯 

[Unika]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke alltid så enkelt. Det er et privilegie å kunne bo for seg selv om man vil. Her er min gode venninne: gift for andre gang, har fire barn til sammen. 1 mill i egenkapital og 520.000kr i bruttolønn. Barna har flytta noen runder i forbindelse forrige brudd (de eldste) og hun vil ikke at de skal behøve å bytte skole igjen. Økonomisk har hun ikke sjans til å velge og flytte for deg selv og ha plass til og råd til fore unger. Bor i en av de store byene i Norge i en dyr nok skolekrets. Barna har det godt med gode venner der de bor. Mannen er hverken voldelig, rusa eller farlig. Han er «bare» en umoden ego som ser seg selv og sine behov i det daglige. Altså ingen morsdagsoppmerksomhet på min venninne, ei heller søvn hver søndag eller eller. Han var enda kjipere før og har sviktet på flere vis som gjør at selv om han tror det er reparert så har det satt såpass spor at jeg ikke tror hun på noe vis ser for seg dem sitte der og holde hender når barna er voksne. Og ja, hun har prøvd å si fra, sette grenser, familievernkontor mm. Han er mye borte i forbindelse med jobb og hun før frihet i så måte. Ved å være alene med ungene stort sett i helger osv i tillegg er han ikke til særlig bry, bare til skuffelse og irritasjon. Hun var regnet ut at det for henne og hennes barn i sum er mest of mest helsebringende å bo sammen med mannen i huset og skolekretsen ungene liker. Til to av dem har flytta ut. Da vil hun nok reise seg og takke for ekteskapet og flytte for seg selv. Her er ingen kvinnefelle, hun har tatt utdannelse og vært en del av boligmarkedet. Men hun hadde ingen arv eller stor startkapital, dermed er ikke hennes del økt til flere millioner som hos mange. Hennes problem i så måte er antallet barn. Det angrer man jo ikke på når de flest er der. Og valg av mann, selvsagt. Den tar hun og sier noe om at ja, derfor må jeg stå under jeg gjør fordi jeg har valgt det og det er min «straff». 

Anonymkode: 2015e...fe2

Nei, det er ikke enkelt, men fult mulig. Med fire unger har man krav på noe bidrag/stønad vel? De må ikke eie hus i den dyre skolekretsen, det går faktisk an å leie. De må dermed ikke flytte ut av kretsen eller bytte skole. Ja, det er slitsomt og stressende å flytte, men det stresset varer antagelig bare noen måneder til alt faller på plass. Hvis jeg var henne ville jeg iverksatt NÅ, ikke når ungene ble store. Man lever faktisk bare ett liv. 

[AnonymBruker]

I år var en skuffelse, ja. Fikk ingenting, ingen oppmerksomhet. Da jeg påpekte at jeg forventet et kort eller en liten blomst iallefall, gasset han bilen til Shell og kjøpte kort og en bukett. Det teller ikke, sa jeg. Nå lover det dårlig for 14.feb for jeg føler overhodet ikke for å feire. Jeg som alltid gjør så stas på ham på farsdagen får ikke noe på min dag. Ikke en gang fikk jeg sove lenge eller noe alenetid fra barna. Jeg glemmer ikke.

Anonymkode: ee5ff...71b

[Gjest WhisperingWind]

Jeg tenker om at en er så avhengig av ekstra oppmerksomhet på en dag som er oppfunnet av reklamebransjen så er det noe som allerede skurrer i forholdet. 

Vi bestilte pizza og så på serie. 

 

[AnonymBruker]

Dere som mener at vi med elendige menn må skille oss;- Dere skjønner at ungene da må ha to hjem, og være dagesvis alene med en mann som knapt greier seg selv?

Anonymkode: ac73b...04e

[AnonymBruker]

TIL ALLE DERE DAMER SOM ER I FORHOLD SOM ER SÅ JÆVLIGE:

Jeg var en gang en av de damene. Jeg fant meg i mye dritt, det beste for barnet osv. Økonomisk ville jeg aldri klart meg alene, det er tøft og være alenemor osv.

Jeg kom meg HELDIGVIS ut av det, og det gikk helt fint. Jeg fikk økonomisk støtte i en periode for å komme meg på bena, jeg fikk det så mye letter psykisk uten all bekymring, irritasjon og negativitet knyttet til mannen min. Barnet vårt fikk en mye lykkeligere mor med energi og overskudd. Barnet fikk etterhvert også en mye bedre far.

Jeg heier på alle som tør, men vet at det krever MYE! Men dere kan klare det dere og.

Anonymkode: de381...f45

[Tanuki]

ikke skuffet her, har aldri feiret mors og farsdag, ikke vokst opp med det som tradisjon heller.  skjønner så klart at en blir skuffet dersom en forventer noe og gaver uteblir, men virker som at mange kunne blitt flinkere til å kommunisere hva en forventer å få/gjøre på Morsdagen. 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke mor en gang men fikk bedre behandling enn mange av disse innleggene. Middag klarte han også å lage. Han lagde til og med kvelds til meg. For hvert innlegg jeg leser her blir jeg mer takknemlig for han. Skjønner ikke hvorfor dere er sammen med disse mennene, det finnes oppegående menn også! 

Anonymkode: fdad3...c83

[Nikitaspin]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dere som mener at vi med elendige menn må skille oss;- Dere skjønner at ungene da må ha to hjem, og være dagesvis alene med en mann som knapt greier seg selv?

Anonymkode: ac73b...04e

De klarer nok om de vil, og om de ikke klarer blir det jo omsorgsvikt og da mister de vel retten til samvær.