Flere som er litt skuffet over morsdagen?

[AnonymBruker]

Jeg vet mannen min ikke tenker over sånt. Og kan være litt spøkefullt kverulerende angående morsdagen. Men han har vært ekstra kjærlig, passet på at jeg har det bra, serverte kaffe, brødskive, laget middag osv. Ungene hans sørget for alt annet, blomster og kort. Jeg bare forguder bonusbarna mine. Min biologiske sønn gadd ikke ringe meg en gang. Så han er jeg skuffa over rett og slett. Mens bonus barna mine gjorde en sårbar dag til vanlig til en fantastisk dag. Mannen også på sin merkelige måte. Det viktigste er ikke hva man får, eller gave generelt. Men at de er oppmerksomme og viser med kjærlighet at du er verdt alt du gjør for de. Jeg er i alle fall veldig fornøyd. Og 13 åringen også, har vært fantastisk og vist enormt masse kjærlighet. Det betyr alt. Men igjen, skuffa over min egen biologiske sønn som ikke tok en telefon en gang. 

Anonymkode: 7e7c7...b89

[AnonymBruker]

Må påpeke at jeg sendte gratulerte min mor med morsdagen og har sørget for at hun får den hjelpen hun trenger ved behov da hun og minste søsteren min har covid og er kjempe dårlige. Og isolert. Og jeg bor 50 mil unna. Bare sånne ting betyr noe og gjorde mamma glad ❤️

Anonymkode: 7e7c7...b89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Hvorfor ubrukelige fedre blir gjort stas på når det er farsdag skjønner jeg ikke.

 

Anonymkode: 3ecf1...2e1

Fordi barnet elsker sin pappa, og det er en glede å se henne glede han. Synes også det er viktig å lære barnet å sette pris på de rundt seg, som å lage tegninger, gaver etc. 

Anonymkode: 3c63f...1e0

[AnonymBruker]

Carrot skrev (12 minutter siden):

Og derfor skrev jeg "den dagen i året" - om mannen generelt er en "slaur" er det jo mors valg å bli, og ergo ikke bli skuffet.. Jeg tenker at mange, kvinner og menn, blir i dårlige forhold og tror at det gir dem en form for rett til å klage - det gjør jo ikke det når de velger bli?  Det er de andre dagene i året som teller, som du sier - en god partner er en som deler alt ansvar, alle oppgaver, som støtter hverandre, som ser på as familien som en felles oppgave, gjelder både kvinner og menn. og den ene dagen - morsdag / farsdag er i det store bildet egentlig ikke viktig hvis alt det andre er greit. Men at det blir en stor greie når man ellers har det dårlig er kanskje bare ett ekstra tegn på at man bør vurdere om man er i forhold med den riktige personen? 

Enig i dette. En velger om en vil bli. Ikke lett valg å gå, bildet er sjelden svart/hvitt, men om forholdet trekker mer energi enn det gir kan en få det bedre på lang sikt.

Anonymkode: 85e5e...23f

[AnonymBruker]

22 hours ago, Festlig said:

En mann må få direkte beskjed når harddisken hans slutter og virke 

Mn kan også begynne å kommunisere sammen. Mistenker at det er svært mange par som ikke evner det, men som tror at de gjør det. Kanskje man da kunne avdekket "udugelige" partnere før relasjonen går så langt at man skal feire morsdag? 

Anonymkode: 52fe9...d48

[AnonymBruker]

Til de som mener det er ungenes jobb - hvem lærer ungene dette da? 

Det er ganske naturlig for oss å bistå yngre barn med å huske datoer, oppfordre til tegning eller hjelpe med saks og lim og gavepapir... Eller å trakte kaffe eller bære brett med frokost på, bake bursdagskake osv. 

Her er de med på når det kjøpes gaver til besteforeldres runde dager, skriver på kort til venners bursdager, tegner til farmor som er på sykehus, skriver julekort og poster det til onkel Roar som elsker alt med julen, stelle til litt stas på morsdag og farsdag... 

...alt det der er like naturlig som å hjelpe barna med å gjøre seg klar til andre festligheter eller sosiale begivenheter i liten og stor skala. De som mener ungene skal fikse alt til morsdag selv, mener kanskje at 7-åringen kan stryke egen penskjorte til 17-mai også? 

Anonymkode: 358b1...2f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

 

 

 

Hva er det med disse mannfolkene som gjør at dere ønsker å være sammen med dem? Lurer oppriktig. 

Anonymkode: 100a2...9ba

For min del handler det mye om barnet. Mannen min var en fantastisk partner før vi fikk barn. Vi reiste mye, koste oss i helger, og med felles venner. Brukte mye tid på å sette pris på hverandre, hadde bra sex, gode samtaler, mye latter etc. 

Etter vi fikk barn endret han seg totalt. Tenker den dag i dag at han egentlig ikke ønsker seg et slikt familieliv, men at han selv innså det for sent. Så han finner nok liten glede i familieting. Han ofrer sjeldent seg selv, og tar egentlig ganske mange egoistiske valg. Hans egne behov er viktigst. For min del gjør dette at jeg liker han mindre, og ikke kjenner meg tiltrukket av han på samme måte, som igjen får utover samlivet vår. 

Man lurer kanskje da på hvorfor vi holder sammen? Økonomi er en viktig grunn. Vi kunne aldri levd med den standarden vi har i dag hvis vi bodde hver for oss. Boligprisene er vanvittige her, og å flytte fra hage og stor plass til en blokkleiligheter uten eget soverom til barnet, frister lite. Har ikke råd til å bo i samme området alene, så må flytte mindre sentralt. Og her har jeg alt av nettverk rundt meg. Mange gode venner, familie som stiller masse opp i hverdagen. Det betyr så enormt mye for min og barnets trivsel. Tanken på å bare se barnet mitt halve livet (50/50 ordning) er også veldig sørgelig. Og at far skulle tatt vare på barnet halvparten av tiden ville garantert resultert i dårligere oppvekstvilkår. Tipper det ville vært betraktelig mye mindre tid på å bruke tid sammen med barnet, og istedet mye tv titting. Nå som vi bor sammen har jeg råd til å jobbe redusert, og barnet får kortere dager i barnehagen. Dette ville utgå hvis jeg bodde alene. 

Så det er ikke bare så sort-hvitt som enkelte skal ha det til. 

Og argumentet med at det er bedre for barnet å bo i to hjem, enn å bo med foreldre som krangler, holder ikke i min situajson. For vi krangler ikke mye. Men om jeg ville holdt  sammen med han om vi ikke hadde barn? Nei!! 

Anonymkode: 3c63f...1e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Flere som kjenner på en skuffelse over morsdagen? Partneren min spurte for noen dager siden hva jeg ønsket for dagen. Jeg svarte at jeg ønsket å få sove, få servert middag eller bli litt skjemt bort på andre måter denne dagen. Ønsket altså ingen overdådige gaver, men gjerne å slippe å drukne i et hav av husarbeid og gjøremål.  Dattera vår på 4 år er syk og våknet allerede kl. 05 i natt. Jeg spurte om far kunne ta henne, men det orket han ikke svarte han. Middag var det ingen som tok initiativ til, så kl 17 bare satte jeg i gang selv. Stekte en fiskegrateng og raspa noen gulerøtter. Fikk bare til kommentar "jaja, så du gjorde det enkelt i dag?". Hver farsdag har han fått frokost på senga, sjokolade og en liten gave. Har også hjulpet barnet å lage kort/tegning til han. Er det ikke litt merkelig å ikke gjøre noe tilbake? Han har sent gratulasjonsmelding til mammaen sin, så han har ikke glemt dagen heller...

Kanskje det oppfattes som sytete, men akkurat i dag kjenner jeg meg lei av å hele tiden yte alt for familien, men bli så lite satt pris på tilbake. Fikk heller ikke noe til sist bryllupsdag. Har sagt det så uendelig mange ganger at jeg elsker å få blomster, men vil ikke legge inn bestilling på at han skal gjøre noe koselig for meg. Da mister det jo litt av sjarmen.. 

Valentines i morgen... Kanskje jeg skal gjøre noe overdådig stort, bare for at han skal kjenne litt på det? 🤷‍♀️😅 Eller kanskje bare gjøre noe for dattera vår? 

Anonymkode: 3c63f...1e0

bryr meg virkelig ikke. gutta laget et kort til meg + en gutt hadde bursdag i går, morsdagen er uviktig. Jeg fikk heller roser og sjokolade idag, så skal vi ut og spise etter de 2 minste sover

Anonymkode: eeef7...b62

[Million]

Jeg har bare ett barn, men han sa ingenting om morsdagen. Og skal jeg være ærlig så glemte jeg den helt selv også, og tenkte ikke over det før jeg så denne tråden.

Det spiller ingen rolle for meg, morsdagen er bare funnet opp av handelsstanden for å selge mer blomster og sjokolade etc. Jeg vet at sønnen min er glad i meg hele året, han trenger ikke kjøpe ting til meg for det. Det holder at han sier det i blant, slik han faktisk gjør ❤️

[AnonymBruker]

Samme her. Jeg gjorde skikkelig stas på samboer på hans farsdag (mens jeg var gravid) og hadde virkelig gledet meg til min første morsdag. Vårt barn er nå 2 mnd, så ungen kan ikke gi så mye til mammaen sin enda, så da hadde jeg regnet med at far disket opp med noe.. Neida, han ringte bare sin egen mor og gratulerte henne og glemte meg resten av dagen. Tenkte kanskje han skulle ordne opp i dag, men neida. Ingenting. Hadde jeg ikke nevnt noe selv i dag hadde han ikke sagt noe han heller. Fikk dog et gratulerer på etterskudd, men det hjelper ikke. Dagen(e) er ødelagt for min del, så blir ikke noe feiring her. 
 

Så i dag har jeg og mini vært ute å kjøpt morsdags/valentinesgave til meg selv 😊

Og ja- jeg bryr meg om disse dagene og syns det er ekstra koselig å bli gjort stas på og gjøre stas på andre. 

Anonymkode: 100f4...70c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Samme her. Jeg gjorde skikkelig stas på samboer på hans farsdag (mens jeg var gravid) og hadde virkelig gledet meg til min første morsdag. Vårt barn er nå 2 mnd, så ungen kan ikke gi så mye til mammaen sin enda, så da hadde jeg regnet med at far disket opp med noe.. Neida, han ringte bare sin egen mor og gratulerte henne og glemte meg resten av dagen. Tenkte kanskje han skulle ordne opp i dag, men neida. Ingenting. Hadde jeg ikke nevnt noe selv i dag hadde han ikke sagt noe han heller. Fikk dog et gratulerer på etterskudd, men det hjelper ikke. Dagen(e) er ødelagt for min del, så blir ikke noe feiring her. 
 

Så i dag har jeg og mini vært ute å kjøpt morsdags/valentinesgave til meg selv 😊

Og ja- jeg bryr meg om disse dagene og syns det er ekstra koselig å bli gjort stas på og gjøre stas på andre. 

Anonymkode: 100f4...70c

Men sa du i fra til han da? Eller holdt du bare munn? 
Leser at flere her inne brukte store deler av morsdagen til å være sure og skuffet istedenfor å si fra og forklare mannen hvordan en ønsker at far og barna skal behandle mor på en morsdag . 
Samme gjelder ved en farsdag 

Anonymkode: fd8bf...b66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

kvinner forventer gaver for alt, så ja.

Anonymkode: 2af4a...6ca

Vi har forstått at du totalt har misset poenget. Du kan slutte å gjenta deg selv nå.

Anonymkode: d6ac2...76b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Dere som mener at vi med elendige menn må skille oss;- Dere skjønner at ungene da må ha to hjem, og være dagesvis alene med en mann som knapt greier seg selv?

Anonymkode: ac73b...04e

Det er bedre å ha to hjem, enn å ha et hjem uten kjærlighet. Ikke kan det være særlig sunt å se mor bli behandlet som ei vaskedame heller. Barn tar etter foreldrene sine. 

Du vil nok også se at mennene deres klarer seg når de må. Hvorfor skal de stå opp tidlig, ta vare på barna og vaske huset når de vet at dere kvinner gjør det for de uansett? Dere legger opp til dette selv. 

Anonymkode: d6ac2...76b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Ikke lest hele tråden, men legger merke til at mange av dere skriver "måtte stå opp med barna som vanlig" eller lignende. Hvorfor i hule tillater dere dette? Jeg er mann, og kona og jeg deler på å stå opp tidlig lørdag og søndag, og det burde da være en selvfølge. Så hvorfor er dere så tafatte og lar mannen sove lenge hver dag???

Anonymkode: 69aa8...6cf

Når han ved siden av sover som en stein og er umulig å vekke med mindre man utøver fysisk vold mot ham, så er det lite å gjøre, da står man opp (igjen) selv. Noen må jo stå opp med barna og de skal ikke være vitne til vold heller. Så blir det samtale (konflikt) når han omsider står opp og ting fortsetter som før dagen etter. Det er realiteten for mange kvinner i landet fordi mange menn er ikke like opplyste som deg. 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Dere som mener at vi med elendige menn må skille oss;- Dere skjønner at ungene da må ha to hjem, og være dagesvis alene med en mann som knapt greier seg selv?

Anonymkode: ac73b...04e

Dette er et veldig godt poeng!

Anonymkode: ee5ff...71b

[AnonymBruker]

Blir ikke skuffet lenger. I starten var jeg god på disse tingene, men når jeg knapt fikk noe tilbake har jeg sluttet. Han kjenner nok litt på det, så har merket en forbedring. Jeg gir tilbake med samme mynt. Ikke mer eller mindre. 

Han er ellers en kjempebra pappa. Han vier mye tid til barna, og styrer og steller med dem, men slike dager som dette er han elendig på. Så ingen vits å si «hvorfor er dere sammen med disse mennene?». Mannen min er en god mann og super pappa, men ingen romantiker dessverre 🙈

Anonymkode: 0ad66...fe7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.2.2022 den 19.25):

 

Kanskje sant. Men så synes jeg det jo er veldig hyggelig å videreføre tradisjoner jeg selv har hatt som barn. Og å se gleden til min datter i å vekke pappaem på sengen med sjokolade og gave, er i seg selv veldig hyggelig. Så jeg setter egentlig veldig stor pris på å gjøre dette for han. Skulle vel bare ønske det var gjensidig. 

-TS

Anonymkode: 3c63f...1e0

Men da må du jo si det til han og ikke til KG! 

Han vil ikke stå opp på natta? Bli forbanna å KREV at han står opp den ene dagen i året. Du har morsdag. 

Han lager ikke middag? Be han om å gå på kjøkkenet å fikse middag asap! Du har morsdag.

Er det så forbanna vanskelig å kommunisere hvordan man vil ha det i et forhold?

Det er så mange damer her som syter og klager over mannen og som forventer at de er tankelesere og at de skal ta initiativ til diverse. Men det er ikke sånn det funker hos de fleste menn. De må ha det inn med teskje, det må bankes inn i skallen og det må forklares i klartekst. Gjerne flere ganger.

Så i stede for å klage over udugelige menn: FORTELL DE HVORDAN DU VIL HA DET.

Jeg får ofte høre av venninner at jeg er så heldig som har en så romantisk og flink mann som tar så godt vare på barna og varter meg opp. De er misunnelig og skulle ønske deres menn også var sånn. Men han er jo sånn fordi jeg har forklart hvordan jeg vil ha det og hvilke forventninger jeg har til han.

Det er så enkelt...

 

Anonymkode: 32c61...6aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er bedre å ha to hjem, enn å ha et hjem uten kjærlighet. Ikke kan det være særlig sunt å se mor bli behandlet som ei vaskedame heller. Barn tar etter foreldrene sine. 

Du vil nok også se at mennene deres klarer seg når de må. Hvorfor skal de stå opp tidlig, ta vare på barna og vaske huset når de vet at dere kvinner gjør det for de uansett? Dere legger opp til dette selv. 

Anonymkode: d6ac2...76b

Det stemmer i noen tilfeller men ikke alltid. Ikke vær så unyansert og hard på andres vegne. Ha tillit til at folk stort sett velger best mulig for sine barn. Gode hjem uten mor og far som har en relasjonell lidenskap finnes det haugevis av. 

Anonymkode: 2015e...fe2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg fikk en mamma kopp, og da har han overgått seg selv for å si det slik. Har alltid kun ønsket å få sove på morningen, kun det... Har dog aldri fått det og heller ikke denne gangen. Jeg sto opp 05.30 og han sto opp 09.30. Jeg står opp med ungene hver morgen alene, så jeg ville gjerne bare hatt denne ene dagen med søvn. 

Det samme gjelder bursdagen min. 

Anonymkode: bc818...4cc

KVIFOR er det DU som står opp med ungane? Er ikkje han FAREN deira?

Anonymkode: d1da2...a33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

For min del handler det mye om barnet. Mannen min var en fantastisk partner før vi fikk barn. Vi reiste mye, koste oss i helger, og med felles venner. Brukte mye tid på å sette pris på hverandre, hadde bra sex, gode samtaler, mye latter etc. 

Etter vi fikk barn endret han seg totalt. Tenker den dag i dag at han egentlig ikke ønsker seg et slikt familieliv, men at han selv innså det for sent. Så han finner nok liten glede i familieting. Han ofrer sjeldent seg selv, og tar egentlig ganske mange egoistiske valg. Hans egne behov er viktigst. For min del gjør dette at jeg liker han mindre, og ikke kjenner meg tiltrukket av han på samme måte, som igjen får utover samlivet vår. 

Man lurer kanskje da på hvorfor vi holder sammen? Økonomi er en viktig grunn. Vi kunne aldri levd med den standarden vi har i dag hvis vi bodde hver for oss. Boligprisene er vanvittige her, og å flytte fra hage og stor plass til en blokkleiligheter uten eget soverom til barnet, frister lite. Har ikke råd til å bo i samme området alene, så må flytte mindre sentralt. Og her har jeg alt av nettverk rundt meg. Mange gode venner, familie som stiller masse opp i hverdagen. Det betyr så enormt mye for min og barnets trivsel. Tanken på å bare se barnet mitt halve livet (50/50 ordning) er også veldig sørgelig. Og at far skulle tatt vare på barnet halvparten av tiden ville garantert resultert i dårligere oppvekstvilkår. Tipper det ville vært betraktelig mye mindre tid på å bruke tid sammen med barnet, og istedet mye tv titting. Nå som vi bor sammen har jeg råd til å jobbe redusert, og barnet får kortere dager i barnehagen. Dette ville utgå hvis jeg bodde alene. 

Så det er ikke bare så sort-hvitt som enkelte skal ha det til. 

Og argumentet med at det er bedre for barnet å bo i to hjem, enn å bo med foreldre som krangler, holder ikke i min situajson. For vi krangler ikke mye. Men om jeg ville holdt  sammen med han om vi ikke hadde barn? Nei!! 

Anonymkode: 3c63f...1e0

Altså - korleis kan ein forelder, far, tillate seg å IKKJE fungere som forelder? Det høyres jo heilt sinnsjukt ut. Egoistiske valg? Han HAR IKKJE eit valg, han er ein FAR. 

Har du samme valget?! 

Får spy i munnen av å lese slikt 🤮

Anonymkode: d1da2...a33

[AnonymBruker]

Her i huset drukner morsdagen i bursdager  Alle tre ungene OG pappaen har bursdag i februar, så det er som regel bursdagsbesøk på morsdagen. 

I år også. Sånn litt utpå dagen kom plutselig mannen på at han hadde ordnet en presang fra ungene til meg, men dett var dett. Det var jo kake, men det var til ære for bursdagsbarnet. 

Jeg er voskt opp med skikkelig feiring av ho mor på morsdagen, og synes ærlig talt det er litt sår. Og blir litt snurt over at farsdagen blir jo skikkelig feiring av far hvert år, for da er det ikke en eneste bursdag i sikte.

Anonymkode: 89dc3...ab5