Jeg lot meg presse til å ta abort, nå har det ødelagt forholdet til mannen min fullstendig

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid for 6-7 måneder tilbake, barnet var ikke ønsket og jeg ble gravid fordi prevensjon sviktet. Vi har ett barn fra før som er rett under 2 år. Selvom graviditeten ikke var planlagt, satt det langt inne for meg å ta abort, fjerne ett friskt foster som gift, etablert kvinne på 30 år. Lang historie kort, jeg ga etter for presset, tok abort.

Siden da har jeg hatt svært uregelmessig menstrasjon, problemer med uren hud, store smerter hver gang jeg har menstrasjon. Jeg vet at man må regne med det etter abort, men føler det har vart lenge nå. Samtidig har forholdet vårt fått seg en skikkelig knekk, som jeg er usikker på om vi kommer over. Jeg klandrer enda mannen for det jeg måtte gjennomgå og det gjør enda vondt å tenke på at vi kunne vært tobarnsforeldre nå. Jeg hater meg selv for aborten…

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med innlegget, annet enn å dele mine tanker rundt dette  tabubelagte temaet og advare andre i samme situasjon. Ikke ta abort uten at du er sikker, ikke la deg presse til noe sånt. 
 

Nå er jeg usikker på hva jeg skal gjøre? Det klokeste er å ta kontakt med en gynekolog og sjekke hvordan det står til, hvorfor mensen er uregelmessig over ett halvt år etterpå. Og muligens ta kontakt med en parterapeut for få orden på ekteskapet, hvis det er mulig…

Anonymkode: 45a57...2be

[AnonymBruker]

Ja det var jo et litt pussig tidspunkt for å ta en abort, når dere uansett var gift og hadde et lite barn fra før av. 

Anonymkode: 4c197...e61

[AnonymBruker]

Hvorfor mente mannen din at du burde ta abort? Det høres jo veldig sært ut for meg. Og veldig trist at du egentlig ikke ønsket dette.

Anonymkode: 5e857...5cb

[AnonymBruker]

Uff, ts. Dette var vondt å lese. Har selv vært i en lignende situasjon. Sliter fortsatt over 2 år etter. Men føler som deg, at det er veldig tabu . Særlig det å sørge etter en såkalt selvbestemt abort. Hvordan er kommunikasjonen mellom deg og mannen angående dette? Snakker dere om det? Er han klar over hva du føler og hvordan du har det? 

Anonymkode: 74a06...b5e

[AnonymBruker]

Hørtes ikke lett ut. En tur til gynekolog for å sjekke at alt er normalt høres ikke dumt ut. Du kan også kontakte familievernkontoret. Der vil du kunne få snakke med psykolog om alle følelsene, både alene og med partner. De tilbyr hjelp rundt alt som har med familierelasjoner. Jeg gikk en periode der for hjelp da søsteren min var veldig syk og bodde hos meg. Så de kan hjelpe selvom man ikke står i et samlivsbrudd! Høres absolutt lurt ut å få hjelp til å bearbeide opplevelsen og følelsene. 🧡

Anonymkode: 6d7b6...9fe

[AnonymBruker]

Ååååh, føler sånn med deg! ❤️
Jeg tok selv en abort for flere år siden med mannen jeg bor med. Jeg har tenkt og tenker på aborten hver eneste dag siden😔 det er så sårt og vondt at jeg valgte bort et foster som mest sannsynlig var helt frisk, som var mitt barn. Jeg ble gravid ganske raskt etter aborten pga stor anger, har idag to flotte barn som jeg er veldig takknemlig for. Mannen som jeg fortsatt er sammen med presset meg ikke direkte til å ta abort, men var ikke støttende av flere grunner.. han spurte meg aldri hva jeg egentlig ønsket eller at han skulle støtte meg hvis jeg beholdt osv. Mye dårlig kommunikasjon.. Jeg tok abort i en slags sjokktilstand og av hensyn til han som jeg visste ikke ønsket barn i det øyeblikket. Dette har selvfølgelig endret seg nå etter våre to barn, men jeg synes fortsatt det er vanskelig å vite om dette forholdet kan vare, bla fordi jeg sliter så veldig pga aborten.. Har ikke tilgitt meg selv, og heller ikke han.. Det er skikkelig skikkelig vanskelig!

Anonymkode: e600d...a60

[AnonymBruker]

Ja, det var dumt å la seg bli presset til det og idiotisk av han og presse deg!

Anonymkode: 3c2b4...a8f

[AnonymBruker]

Tenk å drepe sitt eget barn. Dette var en klandring til mannen din og ikke deg. 

Anonymkode: f0d31...ba5

[AnonymBruker]

Flott innlegg og sikkert til stor hjelp for mange her inne som sitter i akkurat den situasjonen som du gjorde for 6-7 mnd siden. Aldri la seg presse til abort. Det er mange slike fortvilte innlegg her inne

Anonymkode: 84997...44b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tenk å drepe sitt eget barn. Dette var en klandring til mannen din og ikke deg. 

Anonymkode: f0d31...ba5

Skjerp deg ditt troll av et fordømmende menneske !! 
Du har tydeligvis ikke opplevd nok her i livet til å ha ervervet en verdifull innsikt til å vite når en skal holde kjeft ! 

Anonymkode: 7ce9c...031

[Tone83]

Jeg synes ikke du kan legge ansvaret på mannen, du tok selv det endelige valget selv om han ønsket abort. Uansett så synes jeg du skal tilgi deg selv, du hadde ikke gjort det om ikke det var det beste for familien din på det tidspunktet. At man er gift og etablert betyr ikke at man ikke har lov å ta abort. Kontakt lege for de fysiske plagene du har nå i ettertid❤️ 

[AnonymBruker]

Jeg har også gått gjennom dette og skrevet om det her inne, og da har flere svart meg at man kan ikke klandre mannen og at man kan ikke si at man ble presset til abort, fordi man har alltid et valg.

DET stemmer ikke!

Anonymkode: 71621...b3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har også gått gjennom dette og skrevet om det her inne, og da har flere svart meg at man kan ikke klandre mannen og at man kan ikke si at man ble presset til abort, fordi man har alltid et valg.

DET stemmer ikke!

Anonymkode: 71621...b3f

Hva mener du? Abortloven er lagt opp til at kvinner bestemmer over egen kropp. Det er jo slagordet deres. 

Anonymkode: f0d31...ba5

[Gjest Odyssinous]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg ble gravid for 6-7 måneder tilbake, barnet var ikke ønsket og jeg ble gravid fordi prevensjon sviktet. Vi har ett barn fra før som er rett under 2 år. Selvom graviditeten ikke var planlagt, satt det langt inne for meg å ta abort, fjerne ett friskt foster som gift, etablert kvinne på 30 år. Lang historie kort, jeg ga etter for presset, tok abort.

Siden da har jeg hatt svært uregelmessig menstrasjon, problemer med uren hud, store smerter hver gang jeg har menstrasjon. Jeg vet at man må regne med det etter abort, men føler det har vart lenge nå. Samtidig har forholdet vårt fått seg en skikkelig knekk, som jeg er usikker på om vi kommer over. Jeg klandrer enda mannen for det jeg måtte gjennomgå og det gjør enda vondt å tenke på at vi kunne vært tobarnsforeldre nå. Jeg hater meg selv for aborten…

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med innlegget, annet enn å dele mine tanker rundt dette  tabubelagte temaet og advare andre i samme situasjon. Ikke ta abort uten at du er sikker, ikke la deg presse til noe sånt. 
 

Nå er jeg usikker på hva jeg skal gjøre? Det klokeste er å ta kontakt med en gynekolog og sjekke hvordan det står til, hvorfor mensen er uregelmessig over ett halvt år etterpå. Og muligens ta kontakt med en parterapeut for få orden på ekteskapet, hvis det er mulig…

Anonymkode: 45a57...2be

Ja, det straffer seg å ta livet av eget barn. Skjønner ikke hva du tenkte på. Jeg har alltid vært totalmotstander av denne praksisen, så dette kunne aldri falt meg inn. Og dersom det er mannen din som presset deg til det er han søppel, enkelt og greit.

Men nå er det for sent for deg å angre. Det beste er å se fremover og advare andre. For ditt barns skyld bør du vel også prøve å holde sammen med mannen din, selv om det sikkert er vanskelig.

[AnonymBruker]

Fikk du ikke det motsatte rådet her inne? Aldri la deg presse til abort? Du bør selvfølgelig få en time hos gynekolog. Og så går du fra denne såkalte mannen.

Anonymkode: 3e11e...f97

[AnonymBruker]

Hei hi.

 

Jeg gjorde der samme i høst. Litt annen situasjon siden det var barn nr fire som var på vei og mannen dermed forståelig panisk. I begynnelsen så jeg også abort som «naturlig» i vår situasjon. Eller iallfall smart og rasjonelt. Men så er det jo noe helt annet med et svangerskap som er der, enn å bestemme seg for å la være å prøve på nr fire for oss eller nr to tidligere enn planlagt for dere. Det endte med så stygge krangler her etter at jeg avlyste abort i uke 9 som planlagt fordi jeg ikke fikset det, at jeg endte med å ta abort 11+4. Jeg tenkte at jeg ikke kunne få flere barn med en sånn mann. Jeg tok dermed abort for å ha mulighet for å komme meg ut av forholdet. Han for at vi skal få bedre tid sammen, reise mer osv. Å presse med en sånn motivasjon er mer feilslått enn de forstår, nå kunne jeg jo ikke tenke meg å dra på feire med ham. I etterkant tok jeg kontakt med familievernkontoret og han har beklager seg, grått, bedt om tilgivelse. Jeg har bestemt meg for å leve videre med han noen år til. Vi har små barn og vi flyttet hit og barna byttet skole for bare ett år siden. Vi har en helt ok omgangstone og intet skader barna sånn sett. Men å bli gammel med ham? Nei. Det kan jeg ikke lengre tenke meg. Jeg erkjenner for meg selv at jeg ikke elsker ham lengre. 
 

ps: Ja, jeg kunne beholdt barnet mot hans vilje. Norsk lov er tydelige på det. I min situasjon ville det imidlertid ikke vært smart å sette barn nr fire til verden når man så hvor skjørt forholdet er. Jeg har ikke råd til fire barn alene i denne skolekretsen. 

Anonymkode: ae9fc...907

[Brunello]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Tenk å drepe sitt eget barn. Dette var en klandring til mannen din og ikke deg. 

Anonymkode: f0d31...ba5

Slike kommentarer er fordummende og ødelegger abortdebatten.

[bettsa]

Kan jeg spørre hvorfor han ønsket abort? Dere er gift og har et barn.

[Brunello]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Hva mener du? Abortloven er lagt opp til at kvinner bestemmer over egen kropp. Det er jo slagordet deres. 

Anonymkode: f0d31...ba5

Ulempen ved fri abort er åpenbart at mange kvinner blir presset til å ta det. 

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ble gravid for 6-7 måneder tilbake, barnet var ikke ønsket og jeg ble gravid fordi prevensjon sviktet. Vi har ett barn fra før som er rett under 2 år. Selvom graviditeten ikke var planlagt, satt det langt inne for meg å ta abort, fjerne ett friskt foster som gift, etablert kvinne på 30 år. Lang historie kort, jeg ga etter for presset, tok abort.

Siden da har jeg hatt svært uregelmessig menstrasjon, problemer med uren hud, store smerter hver gang jeg har menstrasjon. Jeg vet at man må regne med det etter abort, men føler det har vart lenge nå. Samtidig har forholdet vårt fått seg en skikkelig knekk, som jeg er usikker på om vi kommer over. Jeg klandrer enda mannen for det jeg måtte gjennomgå og det gjør enda vondt å tenke på at vi kunne vært tobarnsforeldre nå. Jeg hater meg selv for aborten…

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med innlegget, annet enn å dele mine tanker rundt dette  tabubelagte temaet og advare andre i samme situasjon. Ikke ta abort uten at du er sikker, ikke la deg presse til noe sånt. 
 

Nå er jeg usikker på hva jeg skal gjøre? Det klokeste er å ta kontakt med en gynekolog og sjekke hvordan det står til, hvorfor mensen er uregelmessig over ett halvt år etterpå. Og muligens ta kontakt med en parterapeut for få orden på ekteskapet, hvis det er mulig…

Anonymkode: 45a57...2be

Barnet var ikke ønsket, men likevel føler du så sterkt for aborten at det ødelegger forholdet til din mann?

Hvordan presset han deg til abort hvis barnet var uønsket uansett? Hvem var det som ikke ønsket barnet? Bare han eller begge? Hvis bare han ikke ønsket det er det klart press, hvis det er som du skriver ''barnet var ikke ønsket'' dvs begge, så kan du ikke klandre ham.

Det høres ut for meg som at du var mest opptatt av imaget - gift, etablert kvinne på 30 år som forventes å ha 2 barn og ikke ta abort av et uønsket barn? Da er det deg selv du må jobbe med. Eller klandrer du mannen for uregelmessig mens og uren hud du har fått?

Sjekk hos gynekolog, ja. Alltid lurt etter abort eller fødsel å sjekke at systemet er i orden. Men gjort er gjort og du kan ikke ta det tilbake. Jeg synes du bør egentlig gå til psykolog selv for å få orden i tankene og følelsene dine før ekteskapet blir helt ødelagt og et lite barn mister sin familie.

 

Abortmotstanderne kan godt spare seg for å skrive her - det passer ikke med deres kristelig ekstremisme.