Han føler seg tilsidesatt

[Gjest Insomnia]

Vi finnes ikke samkjørte for tiden, kjæresten min og jeg. Vi har totalt forskjellige forventninger til hverandre. Og det ender så ofte med dumme krangler, om filleting, når vi prøver å si ifra til hverandre om ting vi synes ikke er som de skal være.

Gjennomgangstonen er at han mener jeg føler for lite, prioriterer han for lite, viser for lite at jeg er glad i han, osv. Jeg friker mildt sagt ut av en slik krevende mentalitet, og etterhvert får han faktisk rett i sine beskyldninger.

Jeg har en travel hverdag, og har lite overskudd til å pleie forholdet slik jeg kanskje burde. Han på sin side mener slikt burde komme av seg selv, nesten uansett hvor travel man er. Ihvertfall ville han valgt annerledes enn meg hvis han var i min situasjon. Og jeg føler jeg ikke har fått forklart godt nok hvor stresset jeg faktisk er, og hvor mye jeg har å gjøre; ellers ville han vel ha skjønt meg, ikke sant!?! Hvor mange ganger må jeg fortelle at jeg har mye å gjøre, hvor ofte må jeg klage over stress for at han skal forstå? Skal jeg skrive "sliten" i pannen for å slippe mas?

Og så får jeg stunder med tvil; hadde jeg faktisk prioritert annerledes hvis jeg var enda mer glad i han?

Men jeg føler jeg ikke kan prioritere annerledes akkurat nå!

Kan du ikke skjønne det, kjære, før følelsene mine dør helt?

Huff, vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget. Men jeg fikk ikke sove og måtte bare "få sagt det".

Insomnia :cry:

[Gjest Ada -ikke innlogget]

Du sier at dere ikke er samkjorte for tiden.

Og er det ikke saann i forhold da? at man av og til ikke er helt paa bolgelengde? (mens andre ganger er alt bare fryd og gammen)

Jeg og mannen minn hadde det nettopp saann. Alt ble liksom galt....

Tidsperskpektivet er vel ganske sentralt her. Hvor lenge har det vaert saann?? Det aa komme inn i en ond sirkel, er veldig lett. Er det det som har skjedd? At han krever og krever og at du foler at du har ikke har mer aa gi?

Det virker jo ogsaa som all den kritikken du faar forer til at du lurer paa om du har valgt rett... selvoppfyllende profetier... blir en ting gjentatt ofte nok, kan det hende at man begynner aa lure paa om det er sant... selv om det i utgangspunktet ikke er det...

Hos oss var det ogsaa saann at mannen min folte at han ikke fikk nok oppmerksomhet. Vi kjopte en flaske badeskum og tok et langt og romantisk bad sammen med hvithvin og stearinlys. Det var mye mer romantisk enn jeg hadde trodd, og vi fikk pratet masse sammen om ting og tang, og ikke minst gitt hverandre mye oppmerksomhet. Etter dette er det liksom som om ting losnet helt opp, og naa er vi SAA samkjorte! Det var nesten som en mirakel-kur! Sier ikke at dette kommer til aa hjelpe for dere, men det er kanskje verdt et forsok?

Det er naar det er "daarlige tider" og mye stress og mas, at det er viktig aa gjore noe for hverandre. Hvis du ALDRI har noe overskudd til din kjaere, blir det nok ikke lost med ett enkelt romantisk bad... Er du ikke villig til aa prioritere han i det hele tatt, skjonner jeg egentlig godt at han blir sint, sur og lei. Kan dere prove aa faa til en date i uka sammen? hvor dere gaar paa kino el spiser ute eller noe? Eller er det saann at du har et grunnleggende onske om aa ikke gi noe i forholdet? -det kommer jo ikke til aa gaa i lengden, man maa jo baade gi og faa for at et forhold skal kunne funke! (men det er vel ikke noe nytt....)

Ada

[Gjest Line*]

Du sier at du ikke kan prioritere annerledes?

Hvis du vil så kan du det.

Prøv å se etter løsninger. Er det noe du kan gjøre på et annen måte. Kan du få hjelp i hverdagen. Kan du få mer hjelp hjemme.

Det å sette av tid sammen er viktig. Gjør noe koslig sammen. Gå tur i høstmørke, spis ut, gå på kino eller dra bort en helg. Bare dere to.

Send ham en koslig sms eller kjøp noe til ham.

Det høres kanskje litt rart ut, men dersom du gir ham litt mer oppmerksomhet så vil du få det dobbelte tilbake. Å ingen ting er bedre enn det.

Samboer'n min klaget over at jeg ikke gav ham nok oppmerksomhet og aldri tok init. til sex. Jeg var ikke av samme mening. Men, vi snakket mye om dette og etter hvert fant jeg ut at han faktisk hadde helt rett. Det at menn klager skal man ta litt seriøst. Det er som oftest vi som klager over ting i forholdet. Og, legger man merke til det så gjør menn sjeldent det. Så når de først kommer med sine "små klager" så hør på dem.

Du vil også oppdage at når han viser sin kjærlighet til deg igjen så vil dine følelser komme tilbake og bli enda sterkere. Du vil ikke gå rundt å tvile.

Man må jobbe for å få et forhold til å vare.

Lykke til :kgsmil:

[Gjest Insomnia]

Takk for svar, begge to.

En ond sirkel har vi absolutt kommet inn i, det er nok rett at dette kan bli selvoppfyllende profetier.

Vi gjør en god del romantiske ting sammen (lange, varme bad med stearinlys har vi rett som det er), men det er igrunnen sjelden vi får pratet ut om ting. Å prate ut om ting ender som regel med krangel der vi begge forsvarer oss, og begge finner feil hos den andre istedet for å være konstruktive. Vi er skammelig klare over dette begge to, men sporet er vanskelig å komme ut av, ser det ut til.

Vi setter mye tid av til hverandre, initiativet til å gjøre ting sammen tar vi begge to. Jeg gjør det bare ikke ofte nok, og ikke i romantiske nok vendinger gjerne. Han er flinkere enn meg til å gi oppmerksomhet og små og større kjærlighetsgaver. Men jeg gir da jeg også. Men han vil ha mer.

Jeg tar initiativ til sex ofte, det er det som er "klarsignalet" vårt, virker det som. Det blir jo så ofte jeg orker etter lange dager, da. Han lar meg være i fred til jeg viser jeg har lyst. Jeg opplever aldri et mas i sengen, sexlivet er svært godt.

Denne dårlige perioden har ikke vart lenge, oppstod så smått for ca. en måned siden. Men den vekker til live minner om forrige problemperiode, og den før der igjen. I tillegg til dette, har det kommet fram etpar udetornerte bomber; ting han var misfornøyd med tidlig i sommer har kommet fram nå.

Insomnia

[Gjest Insomnia]

Beklager skrivefeil i innlegget, det heter bl.a. "udetonert". Men jeg regner med at dere forstod.

Insomnia

[Gjest Insomnia]

Rakk ikke å få ned alt jeg ville tidligere i dag.

Når det gjelder å prioritere annerledes er det faktisk ganske utelukket. Jeg står overfor store utfordinger som har enorm betydning karrieremessig i nærmeste fremtid. Slik det er nå, kommer det til å være mer eller mindre i et par år framover.

At jeg f.eks. sitter vissen foran tv-skjerm eller pc med null energi, istedet for å å hegne om han etter endt dag, det forklarer jeg med at jeg er sliten. Mindre sliten har jeg ikke anledning til å være. Jeg kan ikke få hjelp, jeg kan ikke skulke unna ting jeg har å gjøre. Dette må jeg fikse selv og det må gjøres.

Vi har gjerne forskjellige måter å slappe av på, han anser min form for avslapning som en nedprioritering av han.

Jeg blir helt oppgitt.

Jeg orker ikke gå rundt med dårlig samvittighet fordi jeg ikke strekker til på alle bauger og kanter. Han er så "flink" til å gi meg det.

Insomnia

[Gjest Insomnia]

Er det ingen med liknende stange-hodet-i-veggen-erfaringer som kan gi meg noen idéer om hvordan komme ut av uføret?

Er jeg bare for selvsentrert, kanskje? Eller må jeg bare sette hardt mot hardt?

Denne grublingen fører faktisk til at jeg ikke får gjort så mye som jeg burde for tiden. Litt godt han er vekkreist om dagen, men det løser liksom ikke noe... Godtvondt!!

Insomnia

[Gjest Anonymous]

Hvis det er slik at han har lite press for tida (sjekk om dette faktisk stemmer), så ville det nok hjelpe hvis han tar mer ansvar hjemme, slik at det blir lettere å ha det koselig der man sitter, selv om det er foran tv. Middager med mye omtanke kan skape en romantisk stemning som ike krever så mye av deg.

MEN: For at han skal ha energi i hjertet sitt til å gi, så må du gi ham følelsen av å bli elsket, bli satt pris på. er hjemme er det nå han som har det travlest, og han sliter med å få timene til å strekke til. Angst for å mislykkes osv.. Og jeg har sagt at jeg vil ta mer hjemme i denne perioden. Men det betyr ikke at jeg ikke har plikter selv. At jeg ikke har prestasjonsangst og ting som skal legges grunnlag for selv i disse dager... Så når han gir meg følelsen av at hans problemer med å mestre skyldes meg (!), og at jeg er mer i veien for ham enn til hjelp... Og at han derfor har rett til å sutre og være sur på meg til stadighet... Hvilket vil si mangel på nærhetog utfrysning på følelsesmessige plan... DA er det noe som kortslutter hos meg, og jeg klarer slett ikke å gi så mye som jeg kunne ønske fordi jeg blir helt satt ut av mangel på kjærlighet.

Det er en lang vei mellom lidenskap 24 h og utfrysning. Vær sikker på at du i det minste ikke ligger på sistnevnte side når du kommer hjem. Er du i midten der et sted, og klarer å gi små drypp av kjærlighet innimelom, så vil det nok føles bedre for ham, og han vil kunne være en som lader deg opp i steden for å trekke mer energi ut av deg fordi han er usikker. Det tar veldig kort tid og krever lite å si daglig at man elsker noen. Eller å gi dem en klem når man kommer og et kyss når man går. Å legge merke til det når han har barbert seg eller pyntet seg litt på andre måter... Spørre hvordan det går med hans arbeid eller studier.

Og jeg må si leg blir litt provosert av kvinner som sier at de ikke orker sex fordi de er så slitne. De sier da fra seg (og mannen) den beste energikilden available! Det er dustete, gammeldags og egoistisk.

[Gjest Insomnia]

Siste Gjest; jeg må berømme deg for et godt innlegg! Veldig fint å få svar fra en "på andre siden"; en som er i en liknende situasjon som han.

Vi har nå fått pratet endel. Han på sin side har vedgått at han gjerne har vært for krevende, nærmest sutrende og ganske furten i det siste. Det er denne oppførselen som faktisk tjener mot sin hensikt hos meg; jeg får overhode ikke lyst til å vie han mer oppmerksomhet etter slik opptreden.

Jeg på min side har sagt at jeg føler meg fryktelig egoistisk, men at slik kommer jeg dessverre til å oppføre meg en tid framover - jeg føler at det må til for å komme dit jeg vil.

Det blir spennende å se hvordan det blir når han kommer hjem igjen; da vil han ha en travel periode for sin del, sammenlignet med før han reiste. Mulig at vi med noenlunde lik arbeidsbyrde får det bedre oss imellom. Da kan vi begge være trøtte strømper sammen ;-)

Heldigvis kjenner jeg meg ikke igjen i det å unnskylde et nei til sex med at jeg er sliten. Det har hendt, men er ikke det vanlige - og er absolutt en plausibel unnskyldning i mine øyne. Men han er ikke masete når det kommer til sex, som oftest er det mitt initiativ!

Men han på sin side er gjerne langt mer kosete enn meg. For all del; vi koser mye - men jeg trenger også å bare ligge på min side i sengen innimellom. Det er godt å kjenne at han ikke er der innimellom - for så bare å strekke ut armen og kjenne han, eller bare krype inntil den varme kroppen hans. Jeg må rekke å kjenne at jeg savner han, på en måte.

Ved å gi meg mer rom og tid for meg selv, gir han meg samtidig mer lyst til å være nær han!

Veldig enkelt, litt paradoksalt og vanskelig for han å forstå...

Insomnia