De med alltid et forhold

[anonymbruker2312]

Jeg har alltid vært nysgjerrig på hvordan noen alltid klarer å kapre seg en kjæreste. Dette ikke fordi jeg selv er på utkikk etter noen, men på grunn av nysgjerrigheten og på grunn av mine tidligere erfaringer. Jeg er en person som er svært opptatt av å finne dyp grunn til nesten alt, og liker å få svaret på ting (kanskje en litt for dårlig egenskap...). 

Jeg har opplevd at flere rundt meg, ikke nødvendigvis noen jeg har en knyttet relasjon til, alltid på en eller annen måte klarer å skaffe seg en partner. Dette er ikke snakk om etter 1-2 år som singel, men bare noen måneder. De er kort sagt alltid i et forhold. Og de finner alltid deres "type" - altså med tanke på utseende. Så jeg undrer; hvordan kan det ha seg at en person klarer å først finne en som de er tiltrukket av, for å så deretter danne et partnerforhold, gang på gang innen noen måneder..? Det er nesten litt sånn at de bare finner den identiske personen utseende-messig når det selv passer de, nesten litt sånn som å gå til en godteri-kiosk etter to måneder pause. Så har vi noen andre som aldri klarer å skaffe et forhold uansett hvor mye de prøver. 

Vi alle har på en eller annen måte enten blitt fortalt, eller blitt lært at de med et fint utseende alltid klarer å finne seg noen når som helst. Dette har jeg gjennom mitt hele liv aldri fått bekreftet, verken gjennom mine egne erfaringer og gjennom andres opplevelser. Derimot ser jeg at de som ikke har et "fint" utseende om man kan si det slik, alltid får seg den de er tiltrukket av, gang på gang. og alltid er i et forhold. Nå vil jeg ikke sitte her å bruke utseende som et utgangspunkt, men jeg vil bare forklare i og med at i dagens samfunn (selv om vi liker det eller ikke) er det et stort press på akkurat det, i tillegg til at folk har et irrasjonelt forhold til at "de med fint utseende får det alltid som de vil". Jeg har derimot opplevd det motsatt. 

Jeg vet at det ikke finnes et fasitsvar på hvordan man skal skaffe seg et forhold, og at det som oftest bare naturligvis skjer. Men jeg tenker også at det ikke kan være en tilfeldighet at en person alltid skaffer seg en kjæreste innen 2-3 måneder, med samme utseende, samme egenskaper, gang på gang. Da må det vel være noe denne personen gjør, sier, oppfører seg på, kanskje utstråling som gjør at folk forelsker seg med en gang i denne personen? Jeg kan vel si det slik at jeg selv aldri har hatt et forhold, men holdt på med flere. Ingen av de jeg har holdt på med har vært forelsket i meg, kanskje jeg har vært for tilbaketrukken? Sjenert? Usikker? Jeg vet ikke. Og alle disse har vært svært forskjellige fra hverandre. 

Vet ikke om dere nå skjønner poenget mitt og ser den store forskjellen. En person som skaffer seg alltid en med nesten samme egenskaper, utseende, innen noen måneder. Også meg som aldri skaffer noen, selv om de har vært svært forskjellige. 

Hva er den store hemmeligheten her da..? Hvordan kan man få noen til å virkelig like deg, bli engasjert i deg? Det kan IKKE ha noe med utseende å gjøre, for dette ser jeg gang på gang ikke er tilfellet i det hele tatt. Det må da vel være ett eller annet menn virkelig ser etter i ei jente som får de forelsket med en gang, når det er slik at noen klarer å alltid få en de vil ha på kroken. 

 

[MizzVic]

Noen vil ikke være alene. Disse finner hverandre, vips har du kjæreste.

Jeg har venninner som sier det rett ut og, de MÅ være i ett forhold. De er da ikke spesielt kresne, og flinke til å tilpasse seg.

Liker han gå på ski, men ikke hun? Ikkeno problem, hun kan bli med han på ski.  

Speiler du mennesker og er veldig åpen for deres tanker, teorier, livsstil og hobbyer, så er det lettere å få seg kjæreste.

Du trenger bare samme iver og energinivå i starten.

Litt sjenerte tafatte mennesker taper på ALLE plan i livet.

 

[AnonymBruker]

For min del, tror jeg det er fordi jeg blir så lett forelsket.  Selv om jeg sier til meg selv etter hvert brudd at "nå skal jeg være alene leeenge" og mener det, skjer det aldri. For rundt neste sving treffer jeg en jeg faller pladask for. Det er nesten alltid gjensidig også, og da blir det vanskelig å styre unna. 

 

Anonymkode: b9281...1bb

[Netz_Harald]

anonymbruker2312 skrev (2 timer siden):

Jeg har alltid vært nysgjerrig på hvordan noen alltid klarer å kapre seg en kjæreste. Dette ikke fordi jeg selv er på utkikk etter noen, men på grunn av nysgjerrigheten og på grunn av mine tidligere erfaringer. Jeg er en person som er svært opptatt av å finne dyp grunn til nesten alt, og liker å få svaret på ting (kanskje en litt for dårlig egenskap...). 

Jeg har opplevd at flere rundt meg, ikke nødvendigvis noen jeg har en knyttet relasjon til, alltid på en eller annen måte klarer å skaffe seg en partner. Dette er ikke snakk om etter 1-2 år som singel, men bare noen måneder. De er kort sagt alltid i et forhold. Og de finner alltid deres "type" - altså med tanke på utseende. Så jeg undrer; hvordan kan det ha seg at en person klarer å først finne en som de er tiltrukket av, for å så deretter danne et partnerforhold, gang på gang innen noen måneder..? Det er nesten litt sånn at de bare finner den identiske personen utseende-messig når det selv passer de, nesten litt sånn som å gå til en godteri-kiosk etter to måneder pause. Så har vi noen andre som aldri klarer å skaffe et forhold uansett hvor mye de prøver. 

Vi alle har på en eller annen måte enten blitt fortalt, eller blitt lært at de med et fint utseende alltid klarer å finne seg noen når som helst. Dette har jeg gjennom mitt hele liv aldri fått bekreftet, verken gjennom mine egne erfaringer og gjennom andres opplevelser. Derimot ser jeg at de som ikke har et "fint" utseende om man kan si det slik, alltid får seg den de er tiltrukket av, gang på gang. og alltid er i et forhold. Nå vil jeg ikke sitte her å bruke utseende som et utgangspunkt, men jeg vil bare forklare i og med at i dagens samfunn (selv om vi liker det eller ikke) er det et stort press på akkurat det, i tillegg til at folk har et irrasjonelt forhold til at "de med fint utseende får det alltid som de vil". Jeg har derimot opplevd det motsatt. 

Jeg vet at det ikke finnes et fasitsvar på hvordan man skal skaffe seg et forhold, og at det som oftest bare naturligvis skjer. Men jeg tenker også at det ikke kan være en tilfeldighet at en person alltid skaffer seg en kjæreste innen 2-3 måneder, med samme utseende, samme egenskaper, gang på gang. Da må det vel være noe denne personen gjør, sier, oppfører seg på, kanskje utstråling som gjør at folk forelsker seg med en gang i denne personen? Jeg kan vel si det slik at jeg selv aldri har hatt et forhold, men holdt på med flere. Ingen av de jeg har holdt på med har vært forelsket i meg, kanskje jeg har vært for tilbaketrukken? Sjenert? Usikker? Jeg vet ikke. Og alle disse har vært svært forskjellige fra hverandre. 

Vet ikke om dere nå skjønner poenget mitt og ser den store forskjellen. En person som skaffer seg alltid en med nesten samme egenskaper, utseende, innen noen måneder. Også meg som aldri skaffer noen, selv om de har vært svært forskjellige. 

Hva er den store hemmeligheten her da..? Hvordan kan man få noen til å virkelig like deg, bli engasjert i deg? Det kan IKKE ha noe med utseende å gjøre, for dette ser jeg gang på gang ikke er tilfellet i det hele tatt. Det må da vel være ett eller annet menn virkelig ser etter i ei jente som får de forelsket med en gang, når det er slik at noen klarer å alltid få en de vil ha på kroken. 

 

Kan jeg be deg på en date?

[AnonymBruker]

Jeg mener at det er lettere å finne seg en kjæreste hvis du har gjort det før, for å forenkle veldig. Mange som er av typen "evig singel", har ubevisst gått seg fast i et mønster der sjansen for å gå inn i et forhold er veldig liten. Det trenger ikke å være store eller markante ting som andre merker, de bare gjør som de alltid har gjort, og resultatet blir ofte deretter. 

Så er det dem som ikke kan være alene. Noen leter målbevisst etter en ny partner, det kan være emosjonelle, praktiske og/eller økonomiske grunner til det, mens andre gjør bare som de har gjort før, og vips er de i et forhold uten at de egentlig har gjort så mye for det (dvs. de har egentlig det, men det foregår ubevisst, så de ser det ikke selv).

 

Anonymkode: bf334...879

[AnonymBruker]

Tja, kan bare snakke for meg selv, men etter et stygt brudd hadde jeg tenkt å være singel lenge. Vi snakker år.

Men det som skjedde var at en mann dukket opp i livet mitt. Han hadde alle kvalitetene jeg lette etter, og mer. Da måtte jeg vurdere hva som var viktigst. Å skulle være singel bare for å være singel, eller forsøke et forhold med en som var fantastisk.

Endte opp i et forhold noen få mnd etter bruddet (som jeg hadde bearbeidet). Jeg angrer ikke en dag på det valget, han er fremdeles fantastisk og er nå ektemannen min. Hadde jeg latt han gå bare fordi jeg var ny-singel hadde jeg nok angret for resten av livet på at jeg ikke prøvde.

Så det er mange nyanser her rett og slett Jeg var ikke redd for å være alene, men det tror jeg mange er.

Anonymkode: 83f04...b91

[AnonymBruker]

Jeg er en av disse. (uff).
Jeg er nok ganske naiv, romantisk. Tror på den store kjærligheten og liker også svært godt å være i et forhold. En typisk kjærestejente som gir mye av seg selv.
Jeg er heller ikke spesielt kresen. Hverken på utdannelse, jobb, økonomi eller andre ting. Det betyr ikke at jeg ikke har standarder - men denne åpenheten gjør at jeg så lett ser alt det positive i et menneske og ignorerer potensielle "red flags" eller ulikheter. Tenker alltid: Hvis man er glad i hverandre så ordner det seg! (Men så gjør det ikke det).

Jeg er ikke redd for å være alene, så det er ikke det. Jeg stortrives i eget selskap. Men denne romantikeren i meg, som drømmer om å en dag finne sin store kjærlighet og bestevenn, den er der alltid.

Tror menn kanskje tiltrekkes denne naive, håpløse drømmeren i meg. For det er jo ikke bare kjærligheten jeg drømmer om, men opplevelser, tanker. Jeg har fått til mye på egenhånd her i livet fordi jeg tørr å satse. Kanskje menn liker denne naive optimismen. Jeg vet ikke.
Jeg er også litt "rar". Ikke alle liker det men har lagt merke til at mange fascineres av det. De sier de synes det er forfriskende å se at noen som tør å være seg selv. Men jeg tror egentlig bare det er en blanding av sosial angst/eksentrisitet som gjør at jeg åpner meg lett, bærer følelser på utsiden og som regel sier det jeg tenker på.

Hvordan finner jeg disse mennene? Vet ikke. De bare dukker opp. Men jeg er vel alltid åpen for at "kanskje denne mannen er drømmemannen" og kanskje fanger han opp den nervøse energien som renner ut av meg der og da.

Vil ikke si det er bedre å hoppe fra forhold til forhold til forhold. Skulle ønske jeg klarte å bare nyte å være singel helt til jeg fant den rette - og ingen flagg var røde.

Anonymkode: f4d09...a7b

[AnonymBruker]

Vet egentlig ikke hvordan jeg gjør det, mulig jeg er en type mange liker. Flere har sagt at jeg er behagelig å være rundt og har en god utstråling. Men vil si utseende mitt er gjennomsnittlig... mer søt enn vakker.

Jeg ikke hatt kjærester som ligner mye på hverandre som du nevner. Har en veldig spesifikk personlighet jeg liker, og klarer ofte å finne den raskt. Utseende har variert. Jeg trives utrolig nok alene, men på det meste har jeg vært singel ett år. Har hatt kjærester siden jeg var 14, så jeg synes ikke det er vanskelig å finne en ny. 

Er forøvrig gift på 2 året, sammen i 5 år nå. Blir nok ikke flere kjærester på meg.

Anonymkode: 45991...c3d

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært ute etter et forhold, men det har nå blitt slik likevel.. Egentlig er jeg bare veldig kåt og har mye behov for nærhet. Det er ikke noe problem å finne noen man kan ha seg med. Fra ren seksuell attraksjon og kjemi, har ting utviklet seg til forelskelse og forhold. Jeg lar ikke en potensiell bra partner gå bare for at jeg skal være singel så og så lenge 😅 Bedre å prøve og angre, enn å angre på at man ikke prøvde. 

Utseendemessig så tror jeg mange synes jeg er søt. Litt over 150 cm høy, store øyne og sånn høvelig frisk humor 😅 God fysisk form og god jobb..

Anonymkode: ad9cd...9c8

[Snickersogtwist]

Jeg er en av disse! Serie-monogamist! Lover dyrt og hellig at denne gangen skal jeg være singel i et år eller to! Det har aldri skjedd.

Jeg vet jeg er relativt sjarmerende i startfasen hvorav jeg også utelukkende engasjerer meg i menn som jeg anser som potensielle partnere. Har aldri viet oppmerksomhet til relasjoner jeg ikke anser som tiltrekkende selv om hensikten er å bare «play the field» 

Så blir man betatt og siden jeg bare investerer tid i relasjoner jeg mener har potensialet så virker det på dette punkte for dumt å skulle «ødelegge» mulighetene vi kan ha for å være singel «lenge nokk». Så sitter jeg jo her igjen da 😂

[AnonymBruker]

Jeg tror det er så enkelt som at jeg lett blir betatt/forelsket, har et stort nettverk og er åpen for nye opplevelser. Dessuten blir jeg sint på eksene mine når de dumper meg, og kommer da i veldig flørtete modus. Jeg gir litt faen i alt, og blir utadvendt. Mens til vanlig er jeg ordentlig, lojal og introvert. Ser ok ut tror jeg? Jeg er pen etter noens smak.

Tenker på en måte at jeg må utnytte "vinduet" der jeg er livsglad og hverken for laidback eller desperat. Hvis jeg ikke finner noen raskt, blir jeg for vant til å være aleine og liksom lukker hjertet. Ble sammen med kjæresten etter å ha vært singel 2 mnd. 

Eksen min mente at jeg oppførte meg som om jeg elsket ham og at det på en måte fikk ham til å falle også. At jeg var så annerledes enn andre damer at han åpnet seg. Nå skal man ikke stole for mye på ekser men 😃

Anonymkode: 465f8...66e

[AnonymBruker]

Seriemonogam her også. På det meste har jeg vært helt singel og helt i sølibat 9 mnd i ett strekk av mitt voksne liv. Det var et veldig bevisst valg, etter at et langt forhold som var forsøkt kjempet for alt for lenge var over. Lang historie kort. Vi hadde det topp så lenge vi begge var forelsket - i ham. Jeg trengte tid for å bli hel igjen, og trodde egentlig jeg skulle være singel flere år. Men så er jeg god på å bli fort forelsket når jeg treffer noen som vekker den følelsen i meg, som er interessant. Jeg har tydeligvis draget selv om jeg sjelden går inn for å flørte bevisst. Men jeg er åpen, interessert i mye forskjellig og liker folk som kan snakke om mange forskjellige temaer, som får meg til å le og slappe av.  Jeg har stort sett hatt flaks og møtt gode menn, men det er jo selvfølgelig ikke alt som holder for livet. Og heller ikke alle kjærester som har blitt samboere. Jeg er tå på å bo alene og klare meg selv, trives i eget selskap også og vet at det ikke er der skoen trykker, at jeg trenger å ha en mann for å klare meg. Det jeg trenger i en mann er en livspartner, elsker og partner in crime. Det må gi meg noe.Nå er jeg gift med en jeg først var kjæreste, så samboer med. Vi har 11 år på baken og jeg har troen på at vi holder sammen. 

Anonymkode: 52827...dce

[AnonymBruker]

Jeg er over femti år og har knapt vært singel ever.

Fra jeg var tolv år, har jeg hatt kjæreste. Pleier å si at de har overlappet hverandre 😅

Vært samboer et par ganger og er nå gift for tredje gang. 

Nå føler jeg at jeg har funnet roen og har vært sammen med mannen min i 12 år. Og denne gangen tror jeg det holder livet ut, har ikke så mye som sett på andre i forholdet jeg er i nå. Tidligere var jeg bevisst/ubevisst på jakt etter en ny flørt hele tiden og det førte jo gjerne brudd og nytt forhold med seg. 

Gresset har alltid vært grønnere på andre siden for meg også, de jeg har vært sammen med, har vært snille og gode gutter alle sammen.

Her må jeg nesten være anonym, ellers pleier jeg aldri å skrive anonymt  

Anonymkode: 358de...318

[AnonymBruker]

De er vel for det første ganske glade i å være i et forhold, det er noe de har åpent rom for, ikke noe de må rydde plass til. De liker tosomhet, det faller veldig naturlig for dem.

De blir vel også lett forelsket. Det skal lite til før de får den magiske følelsen. Men man skal ikke ta fra dem at følelsen er ekte. Det er den jo, selv om det kan se rart ut for andre at de alltid helt tilfeldigvis møter en ny "mannen i mitt liv" en måned etter det ble slutt med den forrige, imens andre kan gå i årevis uten å møte han.

Selv er jeg av den kronisk single typen. Jeg møter jo fine hyggelige menn hele tiden, som er min type og som ofte er kjempeivrige på å være i forhold, men jeg er ikke det og har aldri vært det. Hadde jeg blitt sammen med flere av de jeg har pult og hatt en god tone med så hadde jeg også vært seriemonogam, men det skal bare så mye mer til enn litt kjemi og forelskelse for meg.

Anonymkode: 8c0b5...92f

[anonymbruker2312]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg tror det er så enkelt som at jeg lett blir betatt/forelsket, har et stort nettverk og er åpen for nye opplevelser. Dessuten blir jeg sint på eksene mine når de dumper meg, og kommer da i veldig flørtete modus. Jeg gir litt faen i alt, og blir utadvendt. Mens til vanlig er jeg ordentlig, lojal og introvert. Ser ok ut tror jeg? Jeg er pen etter noens smak.

Tenker på en måte at jeg må utnytte "vinduet" der jeg er livsglad og hverken for laidback eller desperat. Hvis jeg ikke finner noen raskt, blir jeg for vant til å være aleine og liksom lukker hjertet. Ble sammen med kjæresten etter å ha vært singel 2 mnd. 

Eksen min mente at jeg oppførte meg som om jeg elsket ham og at det på en måte fikk ham til å falle også. At jeg var så annerledes enn andre damer at han åpnet seg. Nå skal man ikke stole for mye på ekser men 😃

Anonymkode: 465f8...66e

Jeg selv er en type som blir svært fort forelsket, men har aldri opplevd at vedkommende har blitt like glad i meg. I tillegg er jeg en type som virkelig nesten "hater" å vise at jeg er for glad i gutten jeg liker, da jeg er redd for å bli avist eller virke for påtrengende/"gal" etter han. Jeg gir komplementer, smiler og er glad, men jeg prøver virkelig hardt gang på gang å vise at jeg ikke har følelser for gutten jeg faktisk er forelsket i. Dette tror jeg kommer av at jeg har blitt lært opp til at gutter skal gå etter deg, ikke at jeg skal gå etter de.

Det som fasinerer meg er at folk alltid får den de vil ha, og følelser er jo ikke noe man kan tvinge noen til å få, så det er jo ett eller annet som gjør at menn blir tiltrukket tenker jeg. Når man gang på gang opplever at ingen av de man har holdt på med, uavhengig av verken utseende, personlighet, status, jobb eller økonomi, vil ha deg, så begynner man å se på seg selv og tenke at det er noe man selv gjør galt... Så det er det jeg ikke forstår, og er veldig frustrert over.. 

 

[AnonymBruker]

Hos noen er det nok også visse psykiske svakheter, kan jeg tenke meg, når de fortløpende må være sammen med noen uten å smake på sin egen fulle frihet som singel. Det er det samme for meg altså, for jeg har vært godt fornøyd, men noen jenter/damer er jo nesten aldri utenfor et forhold. Har jo selvfølgelig observert dette. Fikk du høre at de var ledige, så var det allerede for seint, for da var de gjerne sammen med noen igjen allerede. For min del har jeg nyta livet som singel, og var til og med "redd" for lengre forhold, i alle fall før fylte 25.

Anonymkode: c3c3e...9fb

[Trolltunge]

Snickersogtwist skrev (1 time siden):

Jeg er en av disse! Serie-monogamist! Lover dyrt og hellig at denne gangen skal jeg være singel i et år eller to! Det har aldri skjedd.

Jeg vet jeg er relativt sjarmerende i startfasen hvorav jeg også utelukkende engasjerer meg i menn som jeg anser som potensielle partnere. Har aldri viet oppmerksomhet til relasjoner jeg ikke anser som tiltrekkende selv om hensikten er å bare «play the field» 

Så blir man betatt og siden jeg bare investerer tid i relasjoner jeg mener har potensialet så virker det på dette punkte for dumt å skulle «ødelegge» mulighetene vi kan ha for å være singel «lenge nokk». Så sitter jeg jo her igjen da 😂

Jeg også. 

Jeg har vært singel i perioder jeg ikke har vært klar for å treffe noen overhodet, men har egentlig alltid truffet en ny før jeg egentlig trodde jeg var klar for det. Da måtte mannen gjerne ha litt innsatsvilje og tålmodighet til jeg klarte å "våkne" opp og bli klar, men det har de jeg så endte opp med hatt. Jeg har også vært seriemonogam siden jeg var 17 år. 

Jeg antar at jeg er en type kvinne en del menn liker, og ønsker seriøst forhold til. Jeg har aldri blitt forlatt, og jeg har aldri trengt å stresse med å finne kjæreste. De fant meg, og sto på til jeg falt. 

Jeg har hatt et ok utseende, men tror det handler mest om personlighet. Langt penere kvinner enn meg har hatt mer styr og stress med slikt. Jeg er "full pakke" sier min mann. Jeg har egentlig aldri spurt hva han legger i det, men siden jeg har hatt det generelt lett med dette tenker jeg at jeg har en kombinasjon av egenskaper som tiltaler en del menn. Folk generelt egentlig. Jeg har også lett for å få gode venner. 

Jeg blir ikke lett forelsket, så det er iallefall ikke det. Jeg er ganske treg på å utvikle følelser egentlig. 

Endret 13. februar 2022 av Trolltunge

[Snickersogtwist]

Trolltunge skrev (13 minutter siden):

Jeg også. 

Jeg har vært singel i perioder jeg ikke har vært klar for å treffe noen overhodet, men har egentlig alltid truffet en ny før jeg egentlig trodde jeg var klar for det. Da måtte mannen gjerne ha litt innsatsvilje og tålmodighet til jeg klarte å "våkne" opp og bli klar, men det har de jeg så endte opp med hatt. Jeg har også vært seriemonogam siden jeg var 17 år. 

Jeg antar at jeg er en type kvinne en del menn liker, og ønsker seriøst forhold til. Jeg har aldri blitt forlatt, og jeg har aldri trengt å stresse med å finne kjæreste. De fant meg, og sto på til jeg falt. 

Jeg har hatt et ok utseende, men tror det handler mest om personlighet. Langt penere kvinner enn meg har hatt mer styr og stress med slikt. Jeg er "full pakke" sier min mann. Jeg har egentlig aldri spurt hva han legger i det, men siden jeg har hatt det generelt lett med dette tenker jeg at jeg har en kombinasjon av egenskaper som tiltaler en del menn. Folk generelt egentlig. Jeg har også lett for å få gode venner. 

Jeg blir ikke lett forelsket, så det er iallefall ikke det. Jeg er ganske treg på å utvikle følelser egentlig. 

Personlighet er absolutt en stor faktor! Jeg tror mange leter etter kvaliteter i partneren som de føler de savner selv og i dagens sosiale media samfunn hvor mange sliter med selvbilde og selvfølelsen så tror jeg at man kommer langt med selvsikkerhet, humor og å være litt avslappet til livet.

Ser ofte at venninnene mine som sliter med å finne et forholde ofte gir veldig lite; gir lite i sosiale interaksjoner, gir lite av seg selv, gir lite generelt. Pene jenter, men om That's it, så hvordan i alle dager skal man da fange interessen til noen? 

forelsker meg ikke lett, da jeg er ganske avhengig av bekreftelse for å få følelser, men blir kanskje betatt. Er ingen «head turner» men høy og slank, ingen åpenbare store skavanker i ansiktet 😂

[AnonymBruker]

jeg forelsker meg også lett, men må innrømme at jeg ser på det som en svakhet å ikke ønske/klare ta seg en pause for refleksjon mellom  forholdene.

Anonymkode: b5518...b82

[Trolltunge]

Snickersogtwist skrev (5 timer siden):

Personlighet er absolutt en stor faktor! Jeg tror mange leter etter kvaliteter i partneren som de føler de savner selv og i dagens sosiale media samfunn hvor mange sliter med selvbilde og selvfølelsen så tror jeg at man kommer langt med selvsikkerhet, humor og å være litt avslappet til livet.

Ser ofte at venninnene mine som sliter med å finne et forholde ofte gir veldig lite; gir lite i sosiale interaksjoner, gir lite av seg selv, gir lite generelt. Pene jenter, men om That's it, så hvordan i alle dager skal man da fange interessen til noen? 

forelsker meg ikke lett, da jeg er ganske avhengig av bekreftelse for å få følelser, men blir kanskje betatt. Er ingen «head turner» men høy og slank, ingen åpenbare store skavanker i ansiktet 😂

Jeg tror at svaret ts søker ligger i det du skriver i de to første avsnitt her. 😉