AnonymBruker Skrevet 12. februar 2022 #1 Skrevet 12. februar 2022 Hei. Har en fantastisk datter på 9 år. Hun er pliktoppfyllende, nysgjerrig, omsorgsfull, empatisk, aktiv, språklig sterk, følsom og sensitiv. Hun viser mange sider som min mamma kjenner igjen fra jeg var barn. Jeg har alltid kjent meg mest lik pappa I væremåte, adferd og følelsesmessig. Han hadde (som fedre flest på 70-80 tallet )mindre innvirkning på vi barnas sin hverdag da han jobbet og mamma var hjemmeværende. Jeg opplever der krevende å oppda mitt eget barn, da jeg ikke vet helt hvordan jeg skal møte hennes personlighet uten å tråkke henne på tærne, noe som fort skjer om jeg hever stemmen, blir brå i bevegelser, viser frustrasjon eller blir veldig bestemt. Bruker mamma sine velegnede råd fra min barndom,men jeg kommer til kort ganske ofte. Min mamma er en rolig, tydelig voksen med klare grenser og beskjeder. Jeg har heller livet blitt lett stresset, blir fort usikker, alltid bekymret for om noen ikke liker meg eller om jeg sier noe galt.....til tider kan selvtillit være litt lavere. Opplevde det overveldende å bli mor, og har ved behov gått til samtaler for å gjøre relasjonen til meg og min datter så god som mulig. Flere som har oppdratt seg selv her? Anonymkode: df20a...228
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2022 #2 Skrevet 13. februar 2022 Jeg lover deg at hun er ikke deg. Ikke speil deg selv på barnet. Hun er sitt eget jeg. Først når du fjerner dit eget ego fra barnet, kan oppdragelse starte. Først da vil du se hva ditt barn egentlig er og trenger. Jeg har 3 barn. Svigerforeldre prøvde (prøver ennå) hvilket barn ligner dem. Alle barn lignet dem og skulle oppdras slik og slik. Nei,altså. Anonymkode: c6090...e50 4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå