Tvinger dere barnet deres til å ta prøver hos legen?

[AnonymBruker]

Hvis barnet slår seg vrang og nekter? Eller må dere komme tilbake senere? 
som veldig liten var jeg redd for å ta prøver (tilogmed urinprøve), kle av meg osv. Legen var rolig å foreslo forsiktig til mamma om å komme tilbake feks noen dager senere, men mamma var hard og sa nei, hun skal gjøre det nå, hun skal ta av seg klærne (om jeg nektet det for undersøkelse) osv. Ikke noe gode barndomsminner akkurat. 
Hvordan gjør dere, dagens foreldre det?

Anonymkode: 93835...a6d

[AnonymBruker]

Innstiller på at prøver skal tas og sånn er det. 

Fordi barnet gruer til prøver, det vil ikke ta prøven neste gang heller. Å utsette er å gjøre barnet en bjørnetjeneste. Blodprøver feks er jo ikke godt. Noensinne. Å utsette er å ødelegge enda flere dager for barnet med at det vil grue seg. Og det vil bli enda vanskeligere å overtale. Kan man slippe en gang så kan man kanskje snakke seg ut av det denne gangen også. Kanskje gir de voksne etter om man viser stor frykt eller gråt? Dessuten vil det en dag komme akuttsituasjoner der det å ta prøve ikke er noe valg. 

Anonymkode: 5b4f0...c11

[AnonymBruker]

Vi kommer i utgangspunktet tilbake senere. Men ingen av barna har noen gang måtte ta livsviktige prøver, og jeg tenker det kommer litt an på . Jeg skal snart på sykehuset for et utredning med den yngste, og er litt spent, for hun er veldig skeptisk til alt av undersøkelser. Da er det snakk om noen prøver det er viktig å få svar på, så de må hun ta. 

Da jeg var barn, måtte foreldrene mine utsette. De prøvde også å få voksne jeg ikke kjente så godt til å være med meg til legen i stedet. Teorien var at jeg ville "oppføre meg bedre" rundt andre enn foreldrene mine. Så vidt jeg husker, hjalp det ikke særlig. Dette ville jeg ikke gjort selv. 

Anonymkode: e4a1e...103

[Ultiva]

Det er viktig å forberede barna godt. Barn bør ikke fysisk tvinges når de åpenbart er redde; de fleste barn klarer man å få overtalt likevel med et ekstra minutt med lirking. Men barn må også lære at de ikke kan diktere alle rundt seg, og at enkelte ting må bare gjøres. Ofte er det nettopp tydelige grenser og bestemte, rolige voksne som skaper trygge barn. Men man skal aldri bruke mer makt enn nødvendig.

Foreldre som er tydelig nervøse og redde bør la være å følge med barnet inn, da frykten ofte smitter over på barnet. Da bør de heller sende med en trygg tante eller bestefar. Og man bør ikke lyve og si "det kommer ikke til å gjøre vondt i det hele tatt", dersom det faktisk kommer til å gjøre vondt. Da blir barnets tillit fort brutt, også for fremtidige legebesøk.

Endret 12. februar 2022 av Ultiva

[AnonymBruker]

Visse ting er ikke et valg.

Anonymkode: 5678b...303

[AnonymBruker]

Her har vi forberedt barna veldig godt først. Og legene har vært veldig flinke til å fortelle og forklare før og underveis, så ting har alltid gått fint. Eneste vi måtte holde fast ene barnet under blodprøver, ikke fått varige men, og sitter nå pent i ro og ser på selv. Men gøy var det overhodet ikke, men det måtte gjøres.

Anonymkode: ff2ff...e0f

[AnonymBruker]

Jeg har forberedt mye, bestikket i forkant og etterkant. Og det har gått stort sett bra, men ene gangen ble det mye press. For oss ville det ikke hjulpet å utsette (og det ville jo også utsatt behandlingen..)

Ikke enkelt. Men tvang er nødvendig av og til. 

Anonymkode: 2736b...48b

[jordbær86]

Forklarer barnet at vi må ta prøver fordi legen trenger prøven til å finne ut hva som er i veien, og at ingen gjør det for å være slem, men for å hjelpe. Dette funker stort sett greit.

[AnonymBruker]

Forberede godt før. Hjelper ikke det så blir det tvang. Noen ting må man bare gjøre. Hjelper ikke å utsette heller. Da går barna å gruer seg til det. Barna sier selv etterpå at de ikke veit hvorfor de nektet.

Skal barn leve med den tanken at ting kun skjer når de ønsker vil livet deres bli utrolig vanskelig. Desverre vises dette på dagens generasjon.

Anonymkode: 91b61...621

[Silva Pluvialis]

.

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Forklarer på forhånd hva som skal gjøres, og at det ikke er valgfritt. Det er enkelte ting som ikke barnet kan velge, dette er et av dem.

Barn som får bestemme absolutt alt får kanskje gode barndomsminner, men de blir noen ufordragelige folk.

Anonymkode: 3728f...78c

[AnonymBruker]

 Forbereder godt, og sier samtidig at det ikke er noe valg. Premie etterpå. Barn kan ikke bestemme slike ting selv. 

Anonymkode: d7bcf...c6a

[AnonymBruker]

Jeg tar barnet med, snakker om alt mulig,forteller hvor vi skal og hva skal vi gjøre der men ikke elaborere stort. Fortelle om hvorfor vi skal dit og så fortsette å snakke om alt mulig. Helt hverdagslige ting. Det går helt greit. De vet at legen skal sjekke dem,at de skal bare høre på hvordan hjerter slår. Blodprøven eller vaksinen skal tas,det er ikke snakk om å utsette. Førstemann var skriker (vaksinen), andremann merket knapt at noe skjer, tredjemann merket men gråt ikke. Jeg klemmer,kysser og gjør noe godt etterpå.

Anonymkode: 02680...5bf

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg tar barnet med, snakker om alt mulig,forteller hvor vi skal og hva skal vi gjøre der men ikke elaborere stort. Fortelle om hvorfor vi skal dit og så fortsette å snakke om alt mulig. Helt hverdagslige ting. Det går helt greit. De vet at legen skal sjekke dem,at de skal bare høre på hvordan hjerter slår. Blodprøven eller vaksinen skal tas,det er ikke snakk om å utsette. Førstemann var skriker (vaksinen), andremann merket knapt at noe skjer, tredjemann merket men gråt ikke. Jeg klemmer,kysser og gjør noe godt etterpå.

Anonymkode: 02680...5bf

Jeg sendte mannen med barnet (den som aldri merket noe som helst) og det ble helt rabalder for å ta blodprøve. Barnet slo seg vrang. Han har aldri gjort det med meg. Du må altså ha taktikk og for all del ikke få frem dine minner fra barndommen, ikke la barnet føle angsten din. Aldri!

Anonymkode: 02680...5bf

[Ulrikke]

Har alltid forberedt grundig, sagt at det er helt ok å synes det er ekkelt/vondt/å ikke ville, men at man må uansett. En gang hun skulle fjerne sting som 3-4-åring lå hun på benken og tårene silte, men hun lå helt i ro. Har aldri måttet holde fast for blodprøver, men har måttet kommandere VELDIG tydelig for å få henne til å sette seg/bli sittende, rekke fram armen osv.

Hadde garantert ikke funket bedre å komme tilbake her. Ungen har ikke mer lyst neste gang. Nøkkelen ligger i forberedelser, null rom for valg, og bestemte, trygge voksne. Så kan man selvfølgelig åpne for en "belønning" etterpå.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg sendte mannen med barnet (den som aldri merket noe som helst) og det ble helt rabalder for å ta blodprøve. Barnet slo seg vrang. Han har aldri gjort det med meg. Du må altså ha taktikk og for all del ikke få frem dine minner fra barndommen, ikke la barnet føle angsten din. Aldri!

Anonymkode: 02680...5bf

Jeg utsetter ikke prøver når det gjelder mitt eget barn, det må ta prøver. Men når det gjelder å kle av seg for undersøkelse så tvinger jeg ikke hvis det ikke er absolutt nødvendig. Prøver å være rolig å mild, og ikke virke hard og nesten sint sånn som moren min gjorde. Vil ikke at de skal få traumer som jeg fikk. 

Anonymkode: 93835...a6d

[Silva Pluvialis]

Jeg vil bare si at jeg tror leger og tannleger har en veldig viktig jobb å gjøre med engstelige barn. De kan enten reagere på inadekvate måter som kjeft og tvang, eller de kan møte barnet med empati og la det få føle at det har kontrollen hele veien.

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med at det å nekte ikke var noe alternativ, så det var bare å ta seg sammen og holde en av foreldrene mine hardt i hånda når det ble tatt blodprøver. Har ingen dårlige minner av det selv om jeg har vært utallige mange ganger på både legekontor og sykehus i oppveksten grunnet sykdom, og tok vel til tider blodprøver en gang i måneden ihvertfall. Jeg tror det har litt med hvordan foreldre håndterer det om det ender opp som et dårlig minne. Barn kan selvsagt ikke bestemme slikt selv. 

Anonymkode: 66441...37f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Visse ting er ikke et valg.

Anonymkode: 5678b...303

Men det kommer an på situasjonen. Man skal aldri bruke overdreven makt, og hvis det handler om situasjoner med avkledning så må man virkelig være ekstra varsom. 

Anonymkode: 6fe8a...601

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har vokst opp med at det å nekte ikke var noe alternativ, så det var bare å ta seg sammen og holde en av foreldrene mine hardt i hånda når det ble tatt blodprøver. Har ingen dårlige minner av det selv om jeg har vært utallige mange ganger på både legekontor og sykehus i oppveksten grunnet sykdom, og tok vel til tider blodprøver en gang i måneden ihvertfall. Jeg tror det har litt med hvordan foreldre håndterer det om det ender opp som et dårlig minne. Barn kan selvsagt ikke bestemme slikt selv. 

Anonymkode: 66441...37f

Ja hvis foreldrene er tydelig redde så smitter det jo over på barna.

Anonymkode: 6fe8a...601