Sliter veldig med hvordan mannen håndterer krangel/konflikter

[AnonymBruker]

Min mann er langsint og kan finne på å være sint i flere dager etter en krangel. Dette helt uavhengig av om f eks jeg har innrømmet en feil.

I dag for eksempel hadde vi en uenighet. I mine øyne var saken ute av verden i løpet av kort tid, men han har gått rundt og oppført seg som en treåring i hele dag. Vil ikke sitte i sofaen med meg sammen med barna, selv om vi pleier å se et fast program sammen på lørdager. Ville heller ikke ha meg med til et vennepar da han og barna dro dit tidligere i dag. 
Jeg kjenner jeg synes det er så slitsomt at han ikke klarer å oppføre seg. Skal han være sur så får han være det, men kan vel prøve å oppføre seg når barna er våkne. 
Under middagen snakker vi vanlig rundt bordet, men når jeg spør han om noe så bare ignorerer han meg.

Konflikten handlet om at vi var på et kjøpesenter. Jeg fant han plutselig ikke, prøvde å ringe, men gikk ned til matbutikken sammen med de små for å handle. Etterhvert ringer han og er da i bilen. Spør hvor jeg er og jeg sier hvor jeg er. Da jeg kom ut til parkeringen sitter han i bilen og snakker i tlf. Da jeg fikk satt meg inn med unger og alle bæreposer, så sier jeg at jeg synes jo han kunne kommet til butikken hjulpet til med handling/bæring, i det minste gått ut av bilen og hjulpet med barn og bæreposer. Da klikker det for han og han sier han ikke er tankeleser. Etter hvert så skjønner jeg jo at jeg ikke eksplisitt har bedt han om å komme til butikken eller komme ut og hjelpe til når han så jeg kom, men jeg tok det liksom litt for gitt at han skjønte det. Jeg legger meg raskt flat når det kommer til den misforståelsen og ber om at vi avslutter dette nå, men han er altså fortsatt sint nå etter 7 timer. Han ba meg skjerpe meg og at jeg var en møkkakjerring som ikke forsto meg på kommunikasjon. 
 

Er litt lei meg, har vondt i magen og gruer meg til morgendagen. 

Anonymkode: 28712...799

[Gjest loveli]

Han er kanskje ingen tankeleser, men han er tydeligvis jævelig dum som ikke forstår at man kan/burde hjelpe til.

Jeg er ikke langsint selv, så dette hadde jeg hatt store problemer med å forholde meg til!!!

Parterapi?

Endret 12. februar 2022 av loveli

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Min mann er langsint og kan finne på å være sint i flere dager etter en krangel. ..Konflikten handlet om at vi var på et kjøpesenter. Jeg fant han plutselig ikke, prøvde å ringe, men gikk ned til matbutikken sammen med de små for å handle. Etterhvert ringer han og er da i bilen. Spør hvor jeg er og jeg sier hvor jeg er. Da jeg kom ut til parkeringen sitter han i bilen og snakker i tlf. Da jeg fikk satt meg inn med unger og alle bæreposer, så sier jeg at jeg synes jo han kunne kommet til butikken hjulpet til med handling/bæring, i det minste gått ut av bilen og hjulpet med barn og bæreposer. Da klikker det for han og han sier han ikke er tankeleser. Etter hvert så skjønner jeg jo at jeg ikke eksplisitt har bedt han om å komme til butikken eller komme ut og hjelpe til når han så jeg kom, men jeg tok det liksom litt for gitt at han skjønte det. Jeg legger meg raskt flat når det kommer til den misforståelsen og ber om at vi avslutter dette nå, men han er altså fortsatt sint nå etter 7 timer. Han ba meg skjerpe meg og at jeg var en møkkakjerring

Anonymkode: 28712...799

Det høres ut som dere ikke har lagd dere noen eksplisitte planer sammen.

Feks, hvis vi kommer fra hverandre møtes vi ved matbutikken/bilen. 

Det er opp til dere begge å lage tydeligere avtaler. Det høres det ut som dere trenger. 

Anonymkode: 593c1...db8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min mann er langsint og kan finne på å være sint i flere dager etter en krangel. Dette helt uavhengig av om f eks jeg har innrømmet en feil.

I dag for eksempel hadde vi en uenighet. I mine øyne var saken ute av verden i løpet av kort tid, men han har gått rundt og oppført seg som en treåring i hele dag. Vil ikke sitte i sofaen med meg sammen med barna, selv om vi pleier å se et fast program sammen på lørdager. Ville heller ikke ha meg med til et vennepar da han og barna dro dit tidligere i dag. 
Jeg kjenner jeg synes det er så slitsomt at han ikke klarer å oppføre seg. Skal han være sur så får han være det, men kan vel prøve å oppføre seg når barna er våkne. 
Under middagen snakker vi vanlig rundt bordet, men når jeg spør han om noe så bare ignorerer han meg.

Konflikten handlet om at vi var på et kjøpesenter. Jeg fant han plutselig ikke, prøvde å ringe, men gikk ned til matbutikken sammen med de små for å handle. Etterhvert ringer han og er da i bilen. Spør hvor jeg er og jeg sier hvor jeg er. Da jeg kom ut til parkeringen sitter han i bilen og snakker i tlf. Da jeg fikk satt meg inn med unger og alle bæreposer, så sier jeg at jeg synes jo han kunne kommet til butikken hjulpet til med handling/bæring, i det minste gått ut av bilen og hjulpet med barn og bæreposer. Da klikker det for han og han sier han ikke er tankeleser. Etter hvert så skjønner jeg jo at jeg ikke eksplisitt har bedt han om å komme til butikken eller komme ut og hjelpe til når han så jeg kom, men jeg tok det liksom litt for gitt at han skjønte det. Jeg legger meg raskt flat når det kommer til den misforståelsen og ber om at vi avslutter dette nå, men han er altså fortsatt sint nå etter 7 timer. Han ba meg skjerpe meg og at jeg var en møkkakjerring som ikke forsto meg på kommunikasjon. 
 

Er litt lei meg, har vondt i magen og gruer meg til morgendagen. 

Anonymkode: 28712...799

Herregud.. Her hadde jeg ikke prøvd å snakket noe mer med han, før han hadde tenkt seg litt om og sagt unnskyld. Ikke greit av han å kalle deg for en møkkakjerring.. Og han må jo kunne klare å oppføre seg rundt barna, selv om dere krangler.. Håper at dette sinneutbruddet hans går over snart, så dere får snakket ut ordentlig om dette. 
 

Noen ganger så kan man glemme at folkene rundt oss, ikke kan lese tankene våre.. Det er helt normalt.

Anonymkode: 2a215...3b8

[AnonymBruker]

Takk for svar. 
Jeg har sagt unnskyld for det. Hadde håpet at han kunne akseptere det og gå videre. Dette er jo ikke akkurat et alvorlig tillitsbrudd eller noe i den duren, så jeg ser ikke helt hvorfor han må være så sint, så lenge.

Må være slitsomt å være så langsint. Det er i hvert fall slitsomt å bli utsatt for det. 

Anonymkode: 28712...799

[AnonymBruker]

loveli skrev (21 minutter siden):

Han er kanskje ingen tankeleser, men han er tydeligvis jævelig dum som ikke forstår at man kan/burde hjelpe til.

Jeg er ikke langsint selv, så dette hadde jeg hatt store problemer med å forholde meg til!!!

Parterapi?

Han er ikke interessert i det. Har tatt det opp flere ganger. Han forstår ikke Hvorfor vi skal i parterapi for HAN har ingen problemer. Litt enkel tankegang, dessverre umulig å snu

Anonymkode: 28712...799

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han er ikke interessert i det. Har tatt det opp flere ganger. Han forstår ikke Hvorfor vi skal i parterapi for HAN har ingen problemer. Litt enkel tankegang, dessverre umulig å snu

Anonymkode: 28712...799

Håper at du ikke bare finner deg i det, dersom han fortsetter å behandle deg dårlig. Ikke glem verdien din.

Anonymkode: 2a215...3b8

[AnonymBruker]

Her er det jo flere ting. 

Først så må dere kommunisere når dere er rolige. Altså - dere må enes om hva dere skal og hva dere ikke skal FLR dere drar til butikken med unger. Lag en handleliste og lag en plan med prioritert rekkefølge og splitt dere gjerne opp. Når man «mister» hverandre ute på tur så mangler man plan. 
Et typisk eksempel på plan er:

Familien skal på handletur. Vi må fornye resepten til to familiemedlemmer, så det gjør den voksne som trenger medisin, og ett barn. Vi må også handle gave til bestemor, så det gjør samme voksne, med barn. Vi skal kjøpe X, i butikk Y. Vi skal også handle matvarer, så det gjør den andre forelderen, med det andre barnet. Så møtes alle i bilen og det er rett hjem, alternativt kakao på kafeen, om ungene liker slikt.

Klare, konkrete og realistiske planer som alle er enige i.

Ingen skal «hjelpe», alle har en oppgave. Man kaster ikke bort dyrebar tid på å vandre formålsløst i butikker. 
 

Hva angår at han er umoden? Vel, du valgte en umoden fyr. Nå må du leve med konsekvensene av det valget. Sånn er voksenlivet.

 

Anonymkode: f3e71...204

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres utrolig barnslig ut. Er det andre, større ting som ligger bak? Har han opplevd emosjonell/verbal vold som gjør at han overreagerer?

Jeg kan også være litt "langsint" i den forstand at saken ikke forsvinner ut av verden bare fordi at mannen velger å late som ingenting. Men jeg behersker meg alltid rundt ungene, og tar det ordentlig opp når de ikke er tilstede. 

Jeg synes du bør gjøre det klinkende klart at du ikke finner deg i sånn oppførsel. Konflikter kan løses på en ordentlig måte når barna er lagt, men enn så lenge får han jammen svelge disse småtingene som oppstår. Han får ta seg en pause dersom han trenger å samle seg, men han bør legge fra seg den passiv-aggressive holdningen. Pass på at du gir han litt space dersom du vet at han strever med å holde masken, men vanlig folkeskikk bør være et minimum. 

Parterapi. Målet er et forhold med klar kommunikasjon og emosjonelt modne parter. Han bør være i stand til å si: "Dette kommuniserte du ikke, derfor visste jeg ikke at du forventet at jeg skulle komme." Og du bør respondere med liknende tone: "Uff, ja. Jeg ble bare stresset og sliten av alt, men du har rett i at jeg kunne vært tydeligere. Beklager." Også kunne dagen gått videre. Ingen stor skade skjedd. 

Anonymkode: 3f560...0be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Håper at du ikke bare finner deg i det, dersom han fortsetter å behandle deg dårlig. Ikke glem verdien din.

Anonymkode: 2a215...3b8

Kan ikke snakke med han som man kan snakke med andre voksenpersoner. Han eier ikke selvinnsikt og kommer aldri til å innrømme feil eller si unnskyld. Han er som han er, men JEG vet at reaksjonen hans er på tryne.

Anonymkode: 28712...799

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg synes det høres utrolig barnslig ut. Er det andre, større ting som ligger bak? Har han opplevd emosjonell/verbal vold som gjør at han overreagerer?

Jeg kan også være litt "langsint" i den forstand at saken ikke forsvinner ut av verden bare fordi at mannen velger å late som ingenting. Men jeg behersker meg alltid rundt ungene, og tar det ordentlig opp når de ikke er tilstede. 

Jeg synes du bør gjøre det klinkende klart at du ikke finner deg i sånn oppførsel. Konflikter kan løses på en ordentlig måte når barna er lagt, men enn så lenge får han jammen svelge disse småtingene som oppstår. Han får ta seg en pause dersom han trenger å samle seg, men han bør legge fra seg den passiv-aggressive holdningen. Pass på at du gir han litt space dersom du vet at han strever med å holde masken, men vanlig folkeskikk bør være et minimum. 

Parterapi. Målet er et forhold med klar kommunikasjon og emosjonelt modne parter. Han bør være i stand til å si: "Dette kommuniserte du ikke, derfor visste jeg ikke at du forventet at jeg skulle komme." Og du bør respondere med liknende tone: "Uff, ja. Jeg ble bare stresset og sliten av alt, men du har rett i at jeg kunne vært tydeligere. Beklager." Også kunne dagen gått videre. Ingen stor skade skjedd. 

Anonymkode: 3f560...0be

Det var jo det JEG sa til han, selv om han slettes ikke ordla seg slik før han fikk den responsen fra meg. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor han ikke bare kan legge det bak seg og oppføre seg.

Anonymkode: 28712...799

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det var jo det JEG sa til han, selv om han slettes ikke ordla seg slik før han fikk den responsen fra meg. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor han ikke bare kan legge det bak seg og oppføre seg.

Anonymkode: 28712...799

Nettopp derfor bør du gjøre det klinkende klart at du ikke finner deg i det. Hva svarer han hvis du spør rett ut om han virkelig har tenkt å ødelegge hele helgen for en sånn liten sak? Ser han ikke selv at han overreagerer?

Jeg ville forvist han fra å være med fellesskapet frem til at han er ferdig å sutre som en 5-åring. 

Anonymkode: 3f560...0be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nettopp derfor bør du gjøre det klinkende klart at du ikke finner deg i det. Hva svarer han hvis du spør rett ut om han virkelig har tenkt å ødelegge hele helgen for en sånn liten sak? Ser han ikke selv at han overreagerer?

Jeg ville forvist han fra å være med fellesskapet frem til at han er ferdig å sutre som en 5-åring. 

Anonymkode: 3f560...0be

Hvis man spør om det kommer det en langt foredrag om meg og alt han har å utsette på meg. Vet ikke om jeg orker å høre på den og måtte forsvare meg til absolutt ingen nytte. Har gjort det før og da ble han sur enda flere dager. Som sagt så er ikke dette person med et vanlig følelsesliv. Han innrømmer aldri feil og sier aldri unnskyld. 
Han er ikke med i fellesskapet nå. Har gått opp i stua og sitter der, på eget initiativ. Kommer nok ikke ned igjen i dag.

Anonymkode: 28712...799

[Gjest Lulia]

Dump. Først som sist. Tro meg. Du vil gå og irritere deg i årevis..... Bare for at det skal bli slutt...masse bra år . Det er ikke normalt at man skal bli sur fordi noen spør om de kan hjelpe til. DUMP.

[Gjest Lulia]

En idé: spør han hvordan hans andre forhold har vært, evt. få  ut litt info. fra exene hans....😏

Endret 12. februar 2022 av Lulia

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvis man spør om det kommer det en langt foredrag om meg og alt han har å utsette på meg. Vet ikke om jeg orker å høre på den og måtte forsvare meg til absolutt ingen nytte. Har gjort det før og da ble han sur enda flere dager. Som sagt så er ikke dette person med et vanlig følelsesliv. Han innrømmer aldri feil og sier aldri unnskyld. 
Han er ikke med i fellesskapet nå. Har gått opp i stua og sitter der, på eget initiativ. Kommer nok ikke ned igjen i dag.

Anonymkode: 28712...799

Fordi han føler at han har en slags makt ved å gjøre slik. Hvis dere viser at dere klarer dere helt fint uten han, og at han bare ødelegger for seg selv, så "fungerer" det ikke likevel.

Det minner meg om når krangler oppstår mellom jenter i barneskolealder og dronningen utbryter "hrmf, men da blir jeg ikke med!" Hvis de resterende jentene hadde sluttet å kaste inn håndkle ved den trusselen og bare latt dronningen kjede seg alene, ville hun ikke hatt den makten. At hennes tilstedeværelse og gode humør er et privilegium de andre nådigst får. 

Anonymkode: 3f560...0be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fordi han føler at han har en slags makt ved å gjøre slik. Hvis dere viser at dere klarer dere helt fint uten han, og at han bare ødelegger for seg selv, så "fungerer" det ikke likevel.

Det minner meg om når krangler oppstår mellom jenter i barneskolealder og dronningen utbryter "hrmf, men da blir jeg ikke med!" Hvis de resterende jentene hadde sluttet å kaste inn håndkle ved den trusselen og bare latt dronningen kjede seg alene, ville hun ikke hatt den makten. At hennes tilstedeværelse og gode humør er et privilegium de andre nådigst får. 

Anonymkode: 3f560...0be

Jeg tror dessverre også det er snakk om en maktdemonstrasjon en 14-åring verdig, ikke en på snart 45. 
ts

Anonymkode: 28712...799

[AnonymBruker]

Lulia skrev (1 minutt siden):

Dump. Først som sist. Tro meg. Du vil gå og irritere deg i årevis..... Bare for at det skal bli slutt...masse bra år . Det er ikke normalt at man skal bli sur fordi noen spør om de kan hjelpe til. DUMP.

Dette er svaret. Min mor holdt ut med tilsvarende fra min far i mange år. Det blir aldri bedre, dessverre. Ufeilbarlige mannfolk, det går ikke an å prate med dem.

Anonymkode: 3a471...9d8

[Gjest Lulia]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er svaret. Min mor holdt ut med tilsvarende fra min far i mange år. Det blir aldri bedre, dessverre. Ufeilbarlige mannfolk, det går ikke an å prate med dem.

Anonymkode: 3a471...9d8

Ikke sant, de blir bare verre også. DE FORANDRER SEG I K K E

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er svaret. Min mor holdt ut med tilsvarende fra min far i mange år. Det blir aldri bedre, dessverre. Ufeilbarlige mannfolk, det går ikke an å prate med dem.

Anonymkode: 3a471...9d8

Det var leit å høre. Når begynte dere barna å reagere på oppførselen hans? Sa dere noe til faren deres da dere bodde hjemme eller som voksen? Hvordan ble det mottatt i så fall? 

Anonymkode: 28712...799