Gjest Acer Skrevet 12. februar 2022 #1 Skrevet 12. februar 2022 (endret) Nå har eg levd en stund, og meiner at kommunikasjonspråket , og ordbruken, og noe mellommenneskeleg har endret seg i takt med den elektroniske hverdagen. Før digtaliseringen måtte folk møtes for å snakke saman, og det var mer personleg, og de flest tok seg slett ikkje så høytideleg når de snakket saman. Det kunne ofte vera en blanding av humor, og allvorsord, og lattermusklene vart ofte aktivisert. Det er blitt en genrasjonkløft i måten ein kommuniserer på mellom de som var født m/ mobilen i dåpsgave, og de som fekk en sølvskje fra fadderene. Ensomhet er blitt helsevesenets størst utfordring idag, og herunder kommer psykisk oppfølgning, og bedre har det ikkje blitt som følge av en rekke sosiale arangemanger som bla.a 17 mai har vert forbudt i 2 år. https://dig2100.no/sosial-kommunikasjon-har-endret-maten-vi-kommuniserer-pa-2/ https://forskningskommunikasjon.com/2016/05/09/livet-for-og-etter-sosiale-medier/ Pandemien har m.a. åpnet for utstrakt bruk av hjemmekontor av smitteværnomsyn, men slettes ikkje bra for folkehelsa. Kanskje hadde arbeidstilsynet stengt mange hjemmekontor om de hadde komt på besøk, men forløbi har ikkje arbeidstilsynet innsynstrett i norske hjem. Det handler også om det psykosiale arbeidsmiljøet på arbeidsplassen, og den enkelte sin tilpassningsevne i forhold til andre mennesker / arbeidskolegaer. På arbeidsplassen stilles det HMS krav, men når ein kommer hjem så "gjør ein som ein vil". Eit familiemedl. har vert 6 mnd. på hjemmekontor på eit rom det knapt fantes eit vindu, og ein måtte ut for å trekke frisk luft. Ingen å arbeidskolegaer, og utveksle / diskutere med på kantina, og i stor grad overlatt til seg selv. Endret 12. februar 2022 av Skybe
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå