Min dagbok...

[Håper]

Heisann, og takk for hilsen i dagboken min.

Det er godt å lese at ting går bedre for deg nå.

Håper det fortsatt vil gå oppoverbakke for deg, og at du finner roen så dere ikke stresser når dere skal begynne å prøve igjen.

Klem fra Håper

[Klips]

:kgsmil:

Sender deg et smil Lillian, siden du har en god dag.

Vært syk og gått glipp av de siste triste innleggene dine.

Ikke det at jeg vet hvilke smarte ting jeg kunne ha skrevet for å hjelpe deg. Har ikke vært igjennom noen av de tingene du er oppe i nå. Det eneste jeg kan si fra min erfaring med vonde ting er: det blir bedre etterhvert. Det gjør virkelig det.

Godt du har kurset i helgen, så slipper kanskje de problemene å ta overhånd.

Kanskje blir det bra å begynne å jobbe igjen også, få de første dagene overstått og komme tilbake til hverdagen igjen. Får håpe det.

Skal sende deg litt styrke også. Trenger ikke så mye selv akkurat nå, ligger bare på sofaen med snørra mi jeg, vet du

[pondusa]

Hei Lillian!

Så fint at du har hatt en fin dag! Ta vare på dem! :D

Fikk bare lyst til å sende deg 1000 :kgsmil: og en GOD klem etter å ha lest de siste innleggene dine.

[Gjest Lea]

Stor klem og lykke til på jobben!!!

Det er nok sunt å komme tilbake til hverdagen etter en tøff tid.

[Gjest sola]

hei :D

så godt å høre at det går bedre med deg , du er ei tøff jente Lillian.

ønsker deg lykke til når du begynner på jobb igjen , det blir nok etterhvert godt for deg å komme tilbake til den vanlige hverdagen igjen selv om det nok sikkert blir tungt i begynnelsen.

ta godt vare på deg selv.

klem fra sola

[Gjest Qlio]

Ta vare på deg selv,

og jeg håper du får en fin helg på møtet i Oslo.

Ønsker dere lykke til med prøvingen,

tenker på deg!

*klem'

[*Lillian*]

I dag var jeg først hos legen, bare for å prate og bli friskmeldt. Han sa det var opp til meg om jeg ville starte på jobb igjen enda eller ikke, men jeg vil jo det så jeg kommer meg tilbake til hverdagen. så jeg ba om friskemelding såklart.

Så reiste jeg på jobben en tur. Jeg ble tatt veldig godt imot!! Alle ga meg en klem, noen nevnte ikke i det hele tatt det som har skjedd, noen spurte forsiktig hvordan det gikk osv..

Noen kom og sa "Vi har savna deg så mye, Lillian, det er virkelig godt å se deg igjen!" Tilogmed så var det folk som ikke jobber på samme avdeling som meg som sa det!! :D Ble skikkelig glad inni meg, og rørt... Nesten så jeg begynte å grine, men heldigvis gjorde jeg ikke det.

Et par stykker turte knapt nok prate til meg da, ikke spør meg hvorfor.. Jeg har ikke blitt spedalsk heller, da...!!! De visste sikkert ikke hva de skulle si eller hvordan de skulle oppføre seg...

Da jeg kom inn på avdelingen jeg jobber, stoppa alle barna opp med hva de gjorde som om det skulle kommet inn en marsboer!! :o Jeg kikka på dem og smilte, og da kom de stormende mot meg alle sammen mens de ropte "Lillan,lillan" i munnen på hverandre.... Heeerlig!!! DA ble jeg nesten mest rørt av alt! Hvilke andre arbeidsplasser er det du får slik velkomst da?? Ingen! Ungene var herlige!! :D Så krangla de om hvem som skulle sitte på fanget, hvem som skulle ha kos først og hvem som skulle stå tettest inntil meg i et par minutter... Herlig! Og de der er 1-2åringer.... :blunke: Er det rart man elsker jobben sin, sier jeg bare.... Nå gleder jeg meg bare til å starte opp igjen over helgen, det blir kos, ja... De var i full gang med juleforberedelsene sine og sånn også, så det blir nok å henge fingrene i over helgen, heldigvis! Får nok å tenke på, så jeg kommer ikke til å få tid til å tenke på det triste som har skjedd!! Puh! Det er bra, egentlig.... Orker ikke tenke stort...hehe...

Nå er det 5 timer til jeg skal på kurs i Oslo....Både gleder og gruer meg... Har hørt at det er det første kurset som er det verste, man går liksom over en grense for seg selv da på en måte... håper jeg får noe ut av det, og at det ikke blir så tøft som jeg er redd for... Men jeg har sinnsykt med sommerfugler i magen og er litt sånn typisk "før første skoledag"-følelse i kroppen.... Snodig... Men det har noe med at nå skal jeg faktisk vise meg for ca. 15 ukjente mennesker som alle vet at jeg har dette problemet... Det er en ganske creepy følelse... Det er ikke akkurat noe å glede seg til sånn sett... Men de tenker sikkert sånn de andre også, jeg mener, vi er alle i samme båt der, så derfor er det litt betryggende også... Kanskje stifter jeg noen fine nye bekjentskaper og... Men jeg hater sånn sosiale ting, det gir meg et snev av angst, for jeg tror alltid at alle sitter og studerer meg opp og ned og prater om meg bak min rygg.... :-? Jeg er litt hysterisk sånn kan man si.... Men, men..

Overlever jeg den første kvelden i dag (som er kun på to timer) så skal jeg nok overleve resten av helgen og, og da skal jeg se jeg har kommet langt! Håper jeg......

Nå skal jeg stelle neglene mine (det rakk jeg ikke i går...), så skal jeg skrive litt brev og sånn....

Er ikke sikkert jeg kommer noe mer innom her i helgen, da jeg blir temmelig opptatt med tett program... For i dag er det først fra 18-20 første møtet på kurset. Vi reiser herfra tvert når sambo er ferdig på jobb, vi skal spise på kinamat i Oslo og greier først.

I morra skal jeg ta bussen innover tidlig, da kurset starter 11. så holder det på til 18. Da henter sambo meg også skal vi på Haveli og spise... mmm, unner oss selv det nå, vi skulle liksom gjøre det forrige helg for å feire 4,5årsdag, men da skjedde det litt for mye annet til at vi gjorde det.. På søndag starter kurset så tidlig som 09.30, og holder på til ca. rundt 17 tror jeg... Så derfor blir jeg rimelig opptatt hele helgen...

Ha en god

Koz, Lillian

[Gjest Anonymous]

Hei Lillian-pia mi!!

Har vært borte lenge og har ikke fått med meg hva som har skjedd her. Huff, så dumt det var!! *trøsteklemme leeenge*

Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre. Håper bare at du kommer deg litt på føttene igjen etter dette, og at dere fortsetter å prøve. Jeg skal følge med i dagboka di, og få med meg etterhvert

Maaaaaaaasse klemmer fra Balder!!!!