Klengete ettåring - hvor lenge varer den mest intense perioden?

[AnonymBruker]

Barnet mitt på 15 måneder har de siste 4 månedene vært ekstremt klengete. Vet at det er normalt at de blir litt ekstra klengete i denne perioden, men synes at det har begynt å ta helt av. 

For det første så kan jeg nesten ikke sitte på stol eller sofa lengre. Jeg må sitte på gulvet med han hele tiden, ellers begynner han å klage, skal klatre opp eller dra meg ned. Han krabber/går etter meg i full fart uansett hvor jeg beveger meg - og henger fast rundt beina mine så lenge jeg står. Tør ikke å lage mat på komfyren lengre fordi han drar så hardt i klærne mine og prøver å klatre oppå meg. Samme med når jeg dusjer, han står utenfor dusjen og hyler for å komme inn. Når jeg går på do prøver han å klatre oppi fanget mitt eller dra meg ned fra doen. Forklarer han rolig hver gang når jeg ikke kan løfte han opp eller ber han la være om å dra i meg, men han blir helt knust hver gang. Jeg bruker mye tid på gulvet med han - vi leker, synger, leser, ser barnetv og øver på diverse ting men hver gang jeg må gå på do, lage noe mat osv så blir han helt ifra seg. Uansett hvor mange timer vi har holdt på. Jeg kan ikke bære rundt på han hele tiden heller, da han er ganske tung og spreller mye. Han liker også å sitte på gulvet med meg hvor han holder fast i meg med en hånd og leker med den andre. 

Han skal også hele tiden gni seg inntil meg med ansiktet. Stå oppå meg og bare klamre seg fast. Er veldig "brelete" og i mye dårligere humør når jeg er der. Får høre i barnehagen at han er hele tiden blid og selvstendig - men han surner helt når jeg kommer. Han er også helt annerledes alene med faren sin eller med sine besteforeldre. 

Skal det være så intenst? 😅 Har lenge tenkt at det er utviklingssprang men nå har det vart såpass lenge.. 

 

Anonymkode: 841fc...797

[AnonymBruker]

Ja det er helt likt her..

jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, tenker vi har time på helsestasjon ved 18mnd kontroll og hvis det ikke har gitt seg da så håper jeg de har råd.

Angående bæring så vet jeg at det er mulig å redusere hvis man er konsekvent. Jeg hadde en operasjon for ikke lenge siden hvor jeg ikke kunne løfte på et par uker, barnet ble raskt vandt til det og vi kunne fint holde hender isteden for å bære. Nå er vi gått 10 skritt tilbake igjen, og jeg orker ikke ta kampen på nytt 😂

Anonymkode: d3793...9bd

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Barnet mitt på 15 måneder har de siste 4 månedene vært ekstremt klengete. Vet at det er normalt at de blir litt ekstra klengete i denne perioden, men synes at det har begynt å ta helt av. 

For det første så kan jeg nesten ikke sitte på stol eller sofa lengre. Jeg må sitte på gulvet med han hele tiden, ellers begynner han å klage, skal klatre opp eller dra meg ned. Han krabber/går etter meg i full fart uansett hvor jeg beveger meg - og henger fast rundt beina mine så lenge jeg står. Tør ikke å lage mat på komfyren lengre fordi han drar så hardt i klærne mine og prøver å klatre oppå meg. Samme med når jeg dusjer, han står utenfor dusjen og hyler for å komme inn. Når jeg går på do prøver han å klatre oppi fanget mitt eller dra meg ned fra doen. Forklarer han rolig hver gang når jeg ikke kan løfte han opp eller ber han la være om å dra i meg, men han blir helt knust hver gang. Jeg bruker mye tid på gulvet med han - vi leker, synger, leser, ser barnetv og øver på diverse ting men hver gang jeg må gå på do, lage noe mat osv så blir han helt ifra seg. Uansett hvor mange timer vi har holdt på. Jeg kan ikke bære rundt på han hele tiden heller, da han er ganske tung og spreller mye. Han liker også å sitte på gulvet med meg hvor han holder fast i meg med en hånd og leker med den andre. 

Han skal også hele tiden gni seg inntil meg med ansiktet. Stå oppå meg og bare klamre seg fast. Er veldig "brelete" og i mye dårligere humør når jeg er der. Får høre i barnehagen at han er hele tiden blid og selvstendig - men han surner helt når jeg kommer. Han er også helt annerledes alene med faren sin eller med sine besteforeldre. 

Skal det være så intenst? 😅 Har lenge tenkt at det er utviklingssprang men nå har det vart såpass lenge.. 

 

Anonymkode: 841fc...797

Når begynte han i barnehage?

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Barnet mitt på 15 måneder har de siste 4 månedene vært ekstremt klengete. Vet at det er normalt at de blir litt ekstra klengete i denne perioden, men synes at det har begynt å ta helt av. 

For det første så kan jeg nesten ikke sitte på stol eller sofa lengre. Jeg må sitte på gulvet med han hele tiden, ellers begynner han å klage, skal klatre opp eller dra meg ned. Han krabber/går etter meg i full fart uansett hvor jeg beveger meg - og henger fast rundt beina mine så lenge jeg står. Tør ikke å lage mat på komfyren lengre fordi han drar så hardt i klærne mine og prøver å klatre oppå meg. Samme med når jeg dusjer, han står utenfor dusjen og hyler for å komme inn. Når jeg går på do prøver han å klatre oppi fanget mitt eller dra meg ned fra doen. Forklarer han rolig hver gang når jeg ikke kan løfte han opp eller ber han la være om å dra i meg, men han blir helt knust hver gang. Jeg bruker mye tid på gulvet med han - vi leker, synger, leser, ser barnetv og øver på diverse ting men hver gang jeg må gå på do, lage noe mat osv så blir han helt ifra seg. Uansett hvor mange timer vi har holdt på. Jeg kan ikke bære rundt på han hele tiden heller, da han er ganske tung og spreller mye. Han liker også å sitte på gulvet med meg hvor han holder fast i meg med en hånd og leker med den andre. 

Han skal også hele tiden gni seg inntil meg med ansiktet. Stå oppå meg og bare klamre seg fast. Er veldig "brelete" og i mye dårligere humør når jeg er der. Får høre i barnehagen at han er hele tiden blid og selvstendig - men han surner helt når jeg kommer. Han er også helt annerledes alene med faren sin eller med sine besteforeldre. 

Skal det være så intenst? 😅 Har lenge tenkt at det er utviklingssprang men nå har det vart såpass lenge.. 

 

Anonymkode: 841fc...797

Lol min er 10 måneder og oppfører seg sånn. Drar seg opp etter beina og vil ikke jeg skal gjøre noe uten han. Så dette skal altså bare fortsette i flere måneder forstår jeg 😃 for min del hjelper det å tenke på at tiden går veldig fort, og plutselig er han stor og blir mindre og mindre opptatt av mamma. Da kommer jeg nok til å savne det. Ja det er intenst, men veldig søtt også. Tror det er et tegn på at du er en veldig god mamma og han får bare ikke nok av tid sammen med deg. Det er jo egentlig veldig søtt. Men ja, slitsomt. Men det varer ikke for alltid. 

Anonymkode: b11fb...812

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (11 timer siden):

Når begynte han i barnehage?

 

Når han var 9,5 måned så begynte far å ta han med et par timer i uka. Han var alltid med da. Så økte vi tiden jevnlig frem til han var 1 år, da var han 100% og vi begge tilbake i full jobb. Så han har vært fulltid i barnehagen ca. 3 måneder. 

TS

Anonymkode: 841fc...797

[AnonymBruker]

Flashback! Det var sånn her også. Husker ikke helt når det gikk over, men det gjør det! Han gråt når jeg skulle på do, lagde middag etc. Dro meg i klærne og var hysterisk. Det ble lettere når han forsto mer og når han kunne snakke mer sammenhengende. 

Anonymkode: ea271...227

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Lol min er 10 måneder og oppfører seg sånn. Drar seg opp etter beina og vil ikke jeg skal gjøre noe uten han. Så dette skal altså bare fortsette i flere måneder forstår jeg 😃 for min del hjelper det å tenke på at tiden går veldig fort, og plutselig er han stor og blir mindre og mindre opptatt av mamma. Da kommer jeg nok til å savne det. Ja det er intenst, men veldig søtt også. Tror det er et tegn på at du er en veldig god mamma og han får bare ikke nok av tid sammen med deg. Det er jo egentlig veldig søtt. Men ja, slitsomt. Men det varer ikke for alltid. 

Anonymkode: b11fb...

Nei, det er kanskje midlertidig men jeg kjenner at jeg har sluttet å synes det er søtt 😅 Jeg har jo fra før av aldri vært en kosete person, så han har sprengt grensene mine til nye høyder. Faren er borte også for en periode, så det er liksom ingen andre hjemme som kan gi han litt oppmerksomhet mens jeg får meg noe mat eller tar en dusj, så det ender med at han er hakk i hæla mine hele dagen. 

Men - kanskje jeg blir å savne det en dag han ikke vil være med meg lengre 🤷‍♀️

TS

Anonymkode: 841fc...797

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når han var 9,5 måned så begynte far å ta han med et par timer i uka. Han var alltid med da. Så økte vi tiden jevnlig frem til han var 1 år, da var han 100% og vi begge tilbake i full jobb. Så han har vært fulltid i barnehagen ca. 3 måneder. 

TS

Anonymkode: 841fc...797

Da antar jeg det er barnehagestarten som har ført til et større behov for nærhet og trygghet hos gutten. 
At han sutrer og er i «dårlig humør» rundt deg kommer av at følelsene akkumuleres ila bhg dagen, og så slipper han de løs rundt deg- som han er helt trygg på.

Jeg forstår det er slitsomt, men han er ennå ganske liten og avhengig av dere. Prøv å avlaste hverandre og prioriter vekk ting som kan vente. Dette er en kort fase i livet, men det er nå dere legger grunnlaget for en trygg og robust unge med et positivt verdensbilde. Gi den tryggheten og nærheten han har behov for nå, så er dette et blekt minne om kort tid😊