Hva svarer man?

[Gjest Gjest]

Nå skal jeg straks reise til hjembygda da. Noen skal gifte seg og jeg får da treffe slektninger jeg ser knapt et par ganger i året osv.

Det hele blir en litt pinlig affære, siden både brudens familie og brudgommens familie (min familie) er ganske, tja hva skal man si, lite pratsomme mennesker. Kun et par mennesker i hver slekt klarer å holde en samtale flytende, men det hjelper lite når de andre ikke har så mye å si. Som for eksempel meg.

Et spørsmål jeg alltid får når jeg er i hjembygda er følgende "trives du i Oslo da?" (jeg flyttet til Oslo for 5 år siden).

Dette er et spørsmål som alle i min slekt har spurt meg, og da gjerne hver gang vi har møttes.... Men hva svarer man på slikt? "Ja", pleier jeg å svare. Og da har jeg ikke mer å si. Hva mer kan jeg svare på dette spørsmålet som jeg sikkert blir stilt 10 ganger i dette bryllupet? "Tja Oslo er da en pen by det, mye folk og trafikk. Jau jau....." Og jeg har alt blitt spurt om dette 500 ganger før fra de samme personene. Er det noe mer man svarer på slike spørsmål? Lurer på om jeg skal svare med samme mynt: "trives du her i Stjørdal da?" selv om de har bodd der hele livet

Noen som har noen tips til å sprite opp samtalene her?

[AntiAlt]

Noen som har noen tips til å sprite opp samtalene her?

←

Jeg tror du har løsningen selv. Nemlig sprit. Det får de fleste samtaler til å gå livlig for seg

Dersom samtalen går tregt pleier jeg å ta opp temaer fra nyhetene som engasjerer folk, prat om jobb og ikke minst spørre mye. Funker ikke det hjelper det å lyve eller å provosere, men det bør være siste utvei. Før du vet ordet av det går praten lettere.

[:-) anna]

Folk flest vil gjerne snakke om seg selv. Et luretriks er å stille samme spørsmålene tilbake.

Ikke om de trives i Oslo da...

Men du kan jo spørre om hvordan det står til med dem.

Om det er noe nytt siden sist.

Spørre etter barna deres/foreldrene deres/kusiner/fettere/felles venner.

I et bryllup kan man alltid snakke om været: "Så fantastisk at de var så heldige med været, det har jo litt å si..." evt "jaja... været var jo ikke av det beste... men man er jo egentlig mest innendørs i bryllup... og regn i sløret skal jo bety lykke. "

På Oslo-spørsmålet kan du jo si at du trives overraskende godt. Men at det vel er slik at man trives når man har mann, jobb og venner på et sted. Men at du såklart synes det er veldig godt å komme "hjem" en gang i blant.

[Gjest LoisLane]

Jug i vei.

Si at du mistrives i Oslo, at du nettopp har blitt sammen med en georgeous, gift mann, at det har vært skytedrama i oppgangen din, at du er gravid med en asylsøker på flukt... bruk fantasien! Du vil garantert bli husket.

Seriøst: Mange gode tips fra Anna. Dessuten er brudeparet alltid et godt samtaleemne. Kan du si noe om seremonien i kirken (eller et annet sted)?

Spør om jobb, unger, hus, slekt. Som Anna sier, de fleste er glad i å snakke om seg selv.

[Gjest Gjesta]

Jug i vei.

Si at du mistrives i Oslo, at du nettopp har blitt sammen med en georgeous, gift mann, at det har vært skytedrama i oppgangen din, at du er gravid med en asylsøker på flukt... bruk fantasien! Du vil garantert bli husket.

←

[Gjest gjest1]

Folk flest vil gjerne snakke om seg selv. Et luretriks er å stille samme spørsmålene tilbake.

Ikke om de trives i Oslo da... 

Men du kan jo spørre om hvordan det står til med dem.

Om det er noe nytt siden sist.

Spørre etter barna deres/foreldrene deres/kusiner/fettere/felles venner.

I et bryllup kan man alltid snakke om været: "Så fantastisk at de var så heldige med været, det har jo litt å si..." evt  "jaja... været var jo ikke av det beste... men man er jo egentlig mest innendørs i bryllup... og regn i sløret skal jo bety lykke. "

På Oslo-spørsmålet kan du jo si at du trives overraskende godt. Men at det vel er slik at man trives når man har mann, jobb og venner på et sted. Men at du såklart synes det er veldig godt å komme "hjem" en gang i blant.

←

Jeg liker ikke å snakke om meg selv, for meg er det mye enklere å høre hva andre sier om seg og sitt, og så kan jeg kommentere på passende steder....

jeg anser mitt liv som så lite interessant at jeg kvier meg for å prakke det på folk, og ting jeg sliter med, som unger og dop og sånt, er såpass privat at det er kun de som står meg nær som får høre noe om. (Utenom de som leser dagboka mi her på KG da)

Så en idé kan jo være å komme de andre i forkjøpet ved å stille dem spørsmål om seg selv, men er de som meg, så kommer det ikke mye prat ut av det

[Annie]

Jug i vei.

Si at du mistrives i Oslo, at du nettopp har blitt sammen med en georgeous, gift mann, at det har vært skytedrama i oppgangen din, at du er gravid med en asylsøker på flukt... bruk fantasien! Du vil garantert bli husket.

←

:grine2: :grine2:

[Charmina]

←

[gaja]

jeg prøver alltid å finne noen andre fagidioter som kan diskutere jordas omkrets, lysets hastighet, spredningen av u-omlyd i sørøstre mosjøen e.l.

klarer ikke å prate pjatt, så jeg får alltid problemer i sosiale tilstelninger, men jeg blir alltid glad når noen vil diskutere syre-base-reaksjoner med meg kan lære mye morsomt på den måten

[Gjest Gjest]

jeg prøver alltid å finne noen andre fagidioter som kan diskutere jordas omkrets, lysets hastighet, spredningen av u-omlyd i sørøstre mosjøen e.l.

klarer ikke å prate pjatt, så jeg får alltid problemer i sosiale tilstelninger, men jeg blir alltid glad når noen vil diskutere syre-base-reaksjoner med meg kan lære mye morsomt på den måten

←

Det blir et livlig bryllyp da gitt

[Gjest Gjest]

Det blir et livlig bryllyp da gitt

←

Opps, skrev det litt feil

Seriøst, jeg pleier å spørre masse om de andre så jeg slipper å prate om meg selv.