Foreldre vil at jeg skal studere med en gang

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Man lever bare en gang. Selv angrer jeg på at jeg begynte rett etter vgs. Hadde hatt godt av å bli litt mer moden og levd livet først. Skulle ønske jeg dro på fhs faktisk.

Anonymkode: 8bc90...104

 

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Har aldri skjønt vitsen med folkehøyskole. Virker så bortkastet. Ville heller valgt utveksling til et annet land mens jeg studerte. Studieårene er de beste årene jeg har hatt. Aldri hatt det så gøy som den tiden jeg studerte. Der treffer du mennesker som har samme interesser som deg selv, det er studieturer, festing og moro. 
 

Å bruke et år av livet på et eller annet gudsforlatt sted i Norge mens man opparbeider seg gjeld, er det siste jeg ville gjort. 

Anonymkode: 58c83...a56

 

To meninger som er stikk motsatt. Klarer ikke velge hvem jeg skal bli mest enig med, men heller litt mer not sistnevnte 

Anonymkode: 3c51c...b65

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler folkehøgskole på det varmeste. 

Trolig får du aldri senere muligheten til ett år hvor man bare er sosial og står på ski eller surfer eller gjør hva enn  man gjør på den linja du velger. 

Man blir også mer moden og reflektert, noe som gjør at studiene kan bli lettere i oppstarten. 

Om man er ferdigutdannet som 24åring eller 25åring (eller 30åring for den saks skyld) har absolutt null betydning! 

 

Jeg er lærer på vgs. Og jeg har så mange elever som skal rett inn på sykepleien etter vgs. For de har fått innprentet hjemmefra at de må rett i studier, for å komme fort i jobb. Disse elevene vil altså være ferdigutdannet når de er 22 år. Så skal de jobbe hele livet. 

Det hadde ikke vært krise om de tok exphil på Bali, eller folkehøgskole, eller gjorde noe helt annet det året de er 19/20! 

 

Selvfølgelig er det greit for mange å begynne rett på studier. Men det er definitivt godt for svært mange å få ett år til å bare være. (Spesielt etter at koronaen har ødelagt så mye av tenåringstida for mange)

Voksenlivet begynner tidsnok. Yrkeskarrieren er lang nok. 

Anonymkode: 99d80...653

[AnonymBruker]

Angrer for at jeg ikke reiste på folkehøgskole. Hadde jeg vært ung i dag ville jeg gjort det. Tenk å få et helt år bare til seg selv, og kunne bo på Svalbard, eller i Pasvik, så herlig og eksotisk.

Anonymkode: c0b8d...4d2

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler å begynne på studiet, og eventuelt ta utveksling i utlandet dersom det er en mulighet på det studiet du vil begynne på.

Lillesøsteren min skulle ha et friår, selv om hun visste på det tidspunktet hva hun ville studere, mener jeg å huske - eller om hun stod mellom to forskjellige? I hvert fall, det er ikke poenget mitt. Poenget er at det «friåret» begynner å bli mange år siden. Hun trives med kollegaene sine, men synes at jobben hun har er ensformig. Hun finner studier hun kunne tenke seg, men kommer ikke i gang og fortsetter i samme spor som før. Hun er ikke motivert for skolen, og jeg er redd hun vil angre etter hvert som hun blir eldre og eldre.

Et annet poeng, er at det kanskje ikke vil føles så kult å «henge etter» de andre som kanskje allerede har etablert seg med jobb og familieliv, dersom det ene friåret ditt plutselig blir til mange. Men igjen, det er jo ikke sikkert at du vil tenke at du henger etter noen heller, for alle har ulike liv, og man bør følge sitt eget tempo og sine egne drømmer uten å sammenligne seg med andre.

Jeg selv har prøvd litt forskjellig, men føler ikke at jeg henger etter noen andre jeg kjenner - og hadde jeg valgt å fortsette å søke etter jobber som jeg egentlig ikke ville ha pga. at jeg ville tjene penger «og starte livet på ordentlig» med å kjøpe mitt eget sted og etter hvert få et familieliv, hadde jeg angret bittert senere. Nå skal det også sies at et par av mine venninner ikke har fått studert pga. at de fikk barn, eller hoppet av det som var påbegynt pga. det ble for mye med jobb og familieliv i tillegg.

Jeg fant heller ut av hva jeg virkelig ville og hva jeg ville bli - og motivasjonen kom med det. Nå er jeg ferdig med drømmestudiet mitt til sommeren hvis alt går etter planen ☺️

Også får du jo mer gjeld som det tar lenger tid å betale ned på, med tanke på å kunne få lån til kjøp av sitt eget sted etter hvert.

Uansett, jeg er ikke deg, så det kan jo hende at et friår er det du trenger også. Noen tar jo et friår, også blir det med det ene året. Jeg håper bare at du kommer inn på det studiet du vil senere også, sånn at du slipper å ta opp (flere) fag, og kanskje heller finner noe annet å studere på grunn av at du ikke kommer 😕

Anonymkode: 76352...493

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg anbefaler å begynne på studiet, og eventuelt ta utveksling i utlandet dersom det er en mulighet på det studiet du vil begynne på.

Lillesøsteren min skulle ha et friår, selv om hun visste på det tidspunktet hva hun ville studere, mener jeg å huske - eller om hun stod mellom to forskjellige? I hvert fall, det er ikke poenget mitt. Poenget er at det «friåret» begynner å bli mange år siden. Hun trives med kollegaene sine, men synes at jobben hun har er ensformig. Hun finner studier hun kunne tenke seg, men kommer ikke i gang og fortsetter i samme spor som før. Hun er ikke motivert for skolen, og jeg er redd hun vil angre etter hvert som hun blir eldre og eldre.

Et annet poeng, er at det kanskje ikke vil føles så kult å «henge etter» de andre som kanskje allerede har etablert seg med jobb og familieliv, dersom det ene friåret ditt plutselig blir til mange. Men igjen, det er jo ikke sikkert at du vil tenke at du henger etter noen heller, for alle har ulike liv, og man bør følge sitt eget tempo og sine egne drømmer uten å sammenligne seg med andre.

Jeg selv har prøvd litt forskjellig, men føler ikke at jeg henger etter noen andre jeg kjenner - og hadde jeg valgt å fortsette å søke etter jobber som jeg egentlig ikke ville ha pga. at jeg ville tjene penger «og starte livet på ordentlig» med å kjøpe mitt eget sted og etter hvert få et familieliv, hadde jeg angret bittert senere. Nå skal det også sies at et par av mine venninner ikke har fått studert pga. at de fikk barn, eller hoppet av det som var påbegynt pga. det ble for mye med jobb og familieliv i tillegg.

Jeg fant heller ut av hva jeg virkelig ville og hva jeg ville bli - og motivasjonen kom med det. Nå er jeg ferdig med drømmestudiet mitt til sommeren hvis alt går etter planen ☺️

Også får du jo mer gjeld som det tar lenger tid å betale ned på, med tanke på å kunne få lån til kjøp av sitt eget sted etter hvert.

Uansett, jeg er ikke deg, så det kan jo hende at et friår er det du trenger også. Noen tar jo et friår, også blir det med det ene året. Jeg håper bare at du kommer inn på det studiet du vil senere også, sånn at du slipper å ta opp (flere) fag, og kanskje heller finner noe annet å studere på grunn av at du ikke kommer 😕

Anonymkode: 76352...493

Pga. at du ikke kommer inn*, mente jeg 😊

Anonymkode: 76352...493

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg anbefaler å begynne på studiet, og eventuelt ta utveksling i utlandet dersom det er en mulighet på det studiet du vil begynne på.

Lillesøsteren min skulle ha et friår, selv om hun visste på det tidspunktet hva hun ville studere, mener jeg å huske - eller om hun stod mellom to forskjellige? I hvert fall, det er ikke poenget mitt. Poenget er at det «friåret» begynner å bli mange år siden. Hun trives med kollegaene sine, men synes at jobben hun har er ensformig. Hun finner studier hun kunne tenke seg, men kommer ikke i gang og fortsetter i samme spor som før. Hun er ikke motivert for skolen, og jeg er redd hun vil angre etter hvert som hun blir eldre og eldre.

Et annet poeng, er at det kanskje ikke vil føles så kult å «henge etter» de andre som kanskje allerede har etablert seg med jobb og familieliv, dersom det ene friåret ditt plutselig blir til mange. Men igjen, det er jo ikke sikkert at du vil tenke at du henger etter noen heller, for alle har ulike liv, og man bør følge sitt eget tempo og sine egne drømmer uten å sammenligne seg med andre.

Jeg selv har prøvd litt forskjellig, men føler ikke at jeg henger etter noen andre jeg kjenner - og hadde jeg valgt å fortsette å søke etter jobber som jeg egentlig ikke ville ha pga. at jeg ville tjene penger «og starte livet på ordentlig» med å kjøpe mitt eget sted og etter hvert få et familieliv, hadde jeg angret bittert senere. Nå skal det også sies at et par av mine venninner ikke har fått studert pga. at de fikk barn, eller hoppet av det som var påbegynt pga. det ble for mye med jobb og familieliv i tillegg.

Jeg fant heller ut av hva jeg virkelig ville og hva jeg ville bli - og motivasjonen kom med det. Nå er jeg ferdig med drømmestudiet mitt til sommeren hvis alt går etter planen ☺️

Også får du jo mer gjeld som det tar lenger tid å betale ned på, med tanke på å kunne få lån til kjøp av sitt eget sted etter hvert.

Uansett, jeg er ikke deg, så det kan jo hende at et friår er det du trenger også. Noen tar jo et friår, også blir det med det ene året. Jeg håper bare at du kommer inn på det studiet du vil senere også, sånn at du slipper å ta opp (flere) fag, og kanskje heller finner noe annet å studere på grunn av at du ikke kommer 😕

Anonymkode: 76352...493

Mange av disse tankene jeg har ja… Takk for at du fikk det ned på papiret  trenger bekreftelse på dette. Mange sier jeg vil angre bittert på å begynne rett på uten denne lille pausen. Men det er ikke vits for meg å jobbe annet enn å tjene penger. Kommer kkke til å vokse mer som menneske, det har jeg allerede gjort pga jeg har mye arbeidserfaring fra før av.

Anonymkode: 3c51c...b65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mange av disse tankene jeg har ja… Takk for at du fikk det ned på papiret  trenger bekreftelse på dette. Mange sier jeg vil angre bittert på å begynne rett på uten denne lille pausen. Men det er ikke vits for meg å jobbe annet enn å tjene penger. Kommer kkke til å vokse mer som menneske, det har jeg allerede gjort pga jeg har mye arbeidserfaring fra før av.

Anonymkode: 3c51c...b65

Dette sitatet ditt beviser bare hvor ung du er. 😊

 

(Og det gjør ingenting! Man skal tenke sånn når man er ung)

Anonymkode: 99d80...653

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette sitatet ditt beviser bare hvor ung du er. 😊

 

(Og det gjør ingenting! Man skal tenke sånn når man er ung)

Anonymkode: 99d80...653

😂

Nei, men helt seriøst. Har jobba mye i ferier siden jeg var 15 og hatt deltidsjobb ved siden av skolen året rundt helt siden da. Har hatt forskjellig jobber også. Så jeg vet hva arbeidsmoral og ansvar er…

Anonymkode: 3c51c...b65

[AnonymBruker]

Etter vgs er man voksne og tar egne valg. Da er det på tide å klippe navlestrengen. 

Man kan bomme på valg, men et dårlig valg kan rettes opp. 

 

Anonymkode: 9e489...8a0

[AnonymBruker]

Jeg hadde et jobbår mellom vgs og studier, samt et jobbår mellom bachelor og master. Fornøyd med begge valgene, men angrer på at jeg ikke dro på utveksling på studiet. Har venner som skryter fælt av fhs, og det tror jeg på, men for meg ga jobbåret etter vgs penger i kasse OG frihet til å reise på langhelg etc. Nye venner fikk jeg uansett på bachelor, men jeg ser jo at fhs-gjenger holder sammen etter fhs også. Hvis du er motivert og sikker på studiet så kjør på rett etter vgs 😊 ta heller utveksling og evt jobb- og reiseår mellom bachelor og master.

Anonymkode: 60ddd...a38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Bør jeg høre på foreldrene mine? De mener fhs, friår og alt er waste of time. 

Jeg er motivert for å studere og har egentlig veldig lyst til å starte med en gang siden det er noe jeg har gledet meg til og jeg vet akkurat hva jeg skal studere.

Men foreldrene mine mener at det bare er  for de som ikke vet hva de skal gjøre med livet eller studere, folk som ikke liker skolen og som ikke er så gira på universitetet som tar friår eller et år på fhs eller militæret.

De mener det lønner seg mye mer økonomisk og de føler seg mer avslappet når vi barna skal ut og studere. Frykten deres er at vi aldri kommer oss ut og blir vant til friår.

 

Anonymkode: 3c51c...b65

Jeg tror nok jeg ville begynt rett på studier. Valgte selv folkehøyskole, men har følt i ettertid at det egentlig var litt bortkastet.

Du får mye frihet under studier også, selv om det er ting som skal læres og eksamner og sånt. Men for meg ble folkehøyskole litt fortsettelse av små forhold og tilhørende klikkdannelser blant medelevene, og å fortsatt bli behandlet som barn mens jeg var klar for å være mer selvstendig.

Anonymkode: 299c9...2c7

[AnonymBruker]

Jeg synes også folkehøyskole er bortkastet tid og penger. Hadde heller begynt rett på studie, og deretter tatt et utvekslingsår under studiet. 

Anonymkode: f1672...03f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg anbefaler folkehøgskole på det varmeste. 

Trolig får du aldri senere muligheten til ett år hvor man bare er sosial og står på ski eller surfer eller gjør hva enn  man gjør på den linja du velger. 

Man blir også mer moden og reflektert, noe som gjør at studiene kan bli lettere i oppstarten. 

Om man er ferdigutdannet som 24åring eller 25åring (eller 30åring for den saks skyld) har absolutt null betydning! 

 

Jeg er lærer på vgs. Og jeg har så mange elever som skal rett inn på sykepleien etter vgs. For de har fått innprentet hjemmefra at de må rett i studier, for å komme fort i jobb. Disse elevene vil altså være ferdigutdannet når de er 22 år. Så skal de jobbe hele livet. 

Det hadde ikke vært krise om de tok exphil på Bali, eller folkehøgskole, eller gjorde noe helt annet det året de er 19/20! 

 

Selvfølgelig er det greit for mange å begynne rett på studier. Men det er definitivt godt for svært mange å få ett år til å bare være. (Spesielt etter at koronaen har ødelagt så mye av tenåringstida for mange)

Voksenlivet begynner tidsnok. Yrkeskarrieren er lang nok. 

Anonymkode: 99d80...653

Jeg er helt enig! Voksenlivet er langt nok, det er ikke alt her i livet som handler om hva som lønner seg økonomisk. Selv begynte jeg på høyere utdanning rett etter vgs (i utlandet), men tok et friår underveis fordi jeg var utslitt (veldig tøft studium), og fordi jeg innså at jeg kun hadde gått på skole hele mitt liv. Jeg jobbet i åtte måneder, og deretter reiste jeg bort pengene. Har ikke angret et sekund! 
Hvis man har en hobby man elsker, tenker jeg folkehøgskole kan være et ok alternativ. Selv ville jeg nok heller reist eller evt studert i utlandet. Ex.phil på Bali eller noe, to fluer i én smekk. Det er når man er ung - før man har pådratt seg både lån og unger - at man har mulighet til å være fri og gjøre hva man vil! Det kommer jeg til å si til mine tre barn også. Det har ingen hast! Det viktigste er å ha det fint og ikke pådra seg masse kredittkortgjeld når man er 19-20. Det kan være lurt å ta et år eller to å tenke på før man tar store valg angående utdanning, særlig hvis det er snakk om lange profesjonsutdanninger. Snakker her av egen erfaring… Jeg ville ikke tatt valget jeg tok som 19-åring på nytt. 

Anonymkode: f06cd...f1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.2.2022 den 12.33):

Jeg tror nok jeg ville begynt rett på studier. Valgte selv folkehøyskole, men har følt i ettertid at det egentlig var litt bortkastet.

Du får mye frihet under studier også, selv om det er ting som skal læres og eksamner og sånt. Men for meg ble folkehøyskole litt fortsettelse av små forhold og tilhørende klikkdannelser blant medelevene, og å fortsatt bli behandlet som barn mens jeg var klar for å være mer selvstendig.

Anonymkode: 299c9...2c7

Ts her igjen. Vektlegger frihet veldig mye. Vil gjøre hva jeg vil når jeg vil. Lei av at foreldre skal bestemme alt.

Det eneste jeg er redd for er at jeg blir altfor sliten etter 13 år skolegang. å begynne på universitetet med en gang gir meg ingen pause, men det jeg frykter med en liten pause er at det blir hardt å begynne igjen...

 

Anonymkode: 3c51c...b65

[AnonymBruker]

Skal begynne på et relativt tøft studie som jeg tror ikke vil gi meg altfor mye fritid heller...

Anonymkode: 3c51c...b65

[AprilLudgate]

Jeg er gammal dame på 40, og ville absolutt oppfordret enhver til å ta et år på folkehøyskole eller hvaenn før studier. 

Det er du som har rett her, den muligheten får du ikke igjen - og om du har lyst: gjør det. Det er ett skarve år. 
 

Jeg gikk på en spesialisert linje på VGS hvor vi omtrent var på fhs i 3 år føltes det som til tider, så jeg var overhodet ikke interessert i konseptet 😅 

Om du vil så bestemmer du. Søk, og dra  

Livet etter studiene er Hverdagen AS uansett hvordan man vrir og vender på det. Med eller uten barn/partner så er man SÅ mye mer låst til hva arbeidsgiver vil.

 

Endret 13. februar 2022 av Fløff

[koktbacon]

Hva var det valget endte med? Ligger selv i samme båt som deg. 

[AnonymBruker]

Så lenge du gjør noe fornuftig mot yrket du vil ha syns jeg du bør velge selv.

Anonymkode: 832e0...a21

[AnonymBruker]

koktbacon skrev (14 minutter siden):

Hva var det valget endte med? Ligger selv i samme båt som deg. 

Aner ikke hva Ts gjorde. Men jeg tok et år på FHS, dummeste jeg noen gang har gjort… Sitter her 16 år senere uten utdanning for jeg tenkte etter FHS at det var lurt med 1 friår for å jobbe, spare penger og prøve å finne ut hva jeg skulle studere.. det ble ikke med det ene friåret… 

Anonymkode: 2aa58...577

[AnonymBruker]

Våre barn har gått rett i studier, uten noe som helst press fra vår side om det, nesten tvert i mot oppfordret vi til å vurdere å jobbe eller delvis reise, for å få litt andre erfaringer. De er veldig fornøyde med valget sitt! Det er mye moro i studietiden også, og de av vennene som tok friår kjenner seg litt stresset av å være bakpå allerede (selv om det etter min mening er helt unødvendig å kjenne det slik). Og, du kan ta utveksling hvis du har mulighet.

Hvis du selv er klar for studier til høsten - go for it!!

Anonymkode: 6ed08...a5b