Helt ærlig, er det fælt å bare være hjemmeværende?

[AnonymBruker]

Jeg har 100% stilling, og er veldig mye på jobb. Jeg har liksom aldri tid til å puste. Kommer aldri ajour med husarbeid, har hatt noen bøker liggende i lange tider som jeg aldri får tid til å lese i ro og mak. Er masse bra på Netflix og alskens strømmetjenester som jeg aldri får sett. Ikke tid til nok trening og fysisk aktivitet som jeg trenger grunnet kronisk lidelse. Jeg kunne tenkt meg og malt stua, men har ikke hatt overskudd til å tenke tanken en gang. 

Nylig ble jeg sykemeldt en periode, og himmel og hav så skjønt det var. Jeg kunne sove to timer om morgenen. Satt lenge og leste avisa og drakk kaffe. Pusla litt i huset i eget tempo. Gikk så en lang tur med hunden og følte meg opplagt etter det. Så planlegging av middag, og så kom resten av familien hjem som jeg kunne være med resten av ettermiddagen og kvelden. Alt var så ufattelig deilig. 

Nå tilbake til det dyriske stresset, må stupe ut av døra etter et trekvart knekkebrød og fire kjefter kaffe. Badet er bomba, kjøkkenet flyter, vet alt må tas når jeg kommer hjem ni timer senere. 

Jeg vet det heter seg at "alle ønsker å jobbe". Men gjør alle det? Jeg gjør det kun for penger ihvertfall. Har utdanning og alt. Skulle jeg f.eks blitt ufør nå, ja jeg har en kronisk lidelse, så hadde jeg gått ned minst 15000 netto utbetalt i mnd. Men jeg kan nok si det sånn at hvis jeg hadde blitt tilbudt ca det samme utbetalt for å gå hjemme som å gå på jobb hadde jeg takka ja til det. 

Det man mangler med kollegialt fellesskap kan man få gjennom å være sammen med andre hjemmeværende. Hvis man ikke føler seg nyttig kan man ta frivillige verv. Det blir bra for familielivet med en mor som bare er hjemme og er uthvilt og har huset sånn ok i orden. 

Hva tenker dere andre? 

Anonymkode: 80786...467

[AnonymBruker]

Forstår deg kjempegodt, ts. Jeg skulle så veldig gjerne være hjemmeværende og er slik sett rett og slett født inn i feil århundre. Fornøyd med det meste ellers i dette århundret da  Men tilbake til tema så jobber jeg for å få penger og kun for det. Ingen del av meg liker det jeg gjør eller lengter etter å komme meg på jobb. Jeg er også utpreget B-menneske som må tvinges inn i rammer hvor jeg må i seng kl 10 og opp kl 06. 

Hadde ikke vært så dumt med litt sykemelding nei.. Har faktisk aldri hatt det, men er nesten redd for at jobben da virkelig hadde vært umulig å komme tilbake til. Bare 30 år til jeg kan pensjonere meg nå...

Anonymkode: 2d95f...37a

[AnonymBruker]

Det er forskjell på å være hjemme en stund, og å være det fast. 

Jeg hadde nok blitt gal av å ikke ha en jobb å gå til. Ikke føle at jeg bidrar til samfunnet, ikke ha kolleger, ikke bruke hjernen på jobbting, føle at jeg snylter på samfunnet, osv. 

Jeg husker bare da jeg var ung og hadde åtte ukers sommerferie. Jeg kjedet meg jo ihjel de siste par ukene, og det var godt å komme tilbake til det faste holdepunktet på skolen. 

Jeg elsker også å trene, lese bøker, gå tur, osv. Men å BARE gjøre det, hver dag, dag inn og dag ut, og vite at det ikke er noe annet som venter meg, det hadde jeg blitt gal av, ja. 

Min far holdt ut to år som førtidspensjonist, før han tok seg deltidsjobb som bussjåfør... 

Anonymkode: 005c7...eb7

[AnonymBruker]

Jeg hater det. Har fått prøvd det ut i to perioder. En gang måtte mannen jobbe på en annen kant av landet i 4 måneder, jeg ble med, uten jobb. Og jeg gikk virkelig på veggen...  Neste gang var det som du opplevde sykemelding, som ikke gikk utover evnen til å ta unna i huset, eller trene. 

Jeg er utpreget a-menneske, så den delen plager meg ikke. Sover ikke så mye. Er generelt litt rastløs, så TV gir meg ekstremt lite. Og synes jeg har mer enn nok timer i døgnet. Foretrekker å ha noe å gjøre. Men det største savnet var likevel det å bruke hodet på praktiske problemstillinger, samt det å jobbe med andre mennesker. 

Så om noen skal være hjemme for å dra lasset her noen gang, så får det bli mannen. Han er enig, for jeg var et h** å bo med i periodene der jeg ikke fikk utfordret meg på jobb gjennom dagen. 😂

Anonymkode: f6fa0...ad9

[AnonymBruker]

Jeg føler hverdagen min i fulltidsjobb er slik som din, TS. Har også null sosialt liv. Jeg jobber nå deltid i 80% stilling, som er mye, mye bedre. 60% hadde vært enda bedre, men det har jeg ikke råd til. Drømmen hadde vært å jobbe 40%, men det kommer dessverre aldri til å skje.

Anonymkode: fbacf...fa2

[AnonymBruker]

At "alle ønsker å jobbe" må være tidene største bløff. Merkelig nok ser det ut til at folk tror på det.

Anonymkode: 14fd4...946

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

At "alle ønsker å jobbe" må være tidene største bløff. Merkelig nok ser det ut til at folk tror på det.

Anonymkode: 14fd4...946

Det har jeg aldri trodd, eller tenkt. Folk er ulike. 

Men jeg ønsker å jobbe. Det er etter 17 år i arbeidslivet, 25 om du teller med sommerjobber. Og god nok økonomi til å redusere, om det hadde vært ønskelig. 

Anonymkode: f6fa0...ad9

[Gjest Anonymdame@]

Det er ikke noe å trakte etter å være husmor, annet enn tid til å bli trent og ta vippeextensions.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det har jeg aldri trodd, eller tenkt. Folk er ulike. 

Men jeg ønsker å jobbe. Det er etter 17 år i arbeidslivet, 25 om du teller med sommerjobber. Og god nok økonomi til å redusere, om det hadde vært ønskelig. 

Anonymkode: f6fa0...ad9

Men det er det som blir sagt alle steder. "Alle ønsker å bidra og jobbe".

Anonymkode: 14fd4...946

[AnonymBruker]

Har vært en del permittert de siste 2 årene og jada, det er veldig deilig i starten, men etter en liten stund ble det dørgene kjedelig og lengta etter å starte i jobb å få litt struktur i hverdagen igjen

Anonymkode: 1c617...49d

[AnonymBruker]

Jobber 40%, det er fantastisk. Jobber de 40% for det sosiale sin del. 

Anonymkode: e29a7...085

[AnonymBruker]

Det er godt å være hjemmeværende en liten periode. Men tro meg, du blir lei. Og asosial. 
Deltidsjobb mener jeg er ideelt. Litt jobb og mye fritid 

Anonymkode: 09408...337

[AnonymBruker]

Herlig å ha tid til seg selv. Opplever også at jeg sparer en del penger på å jobbe mindre. Bl.a. har jeg solgt bilen. Slipper å kjøpe lunsj, jobb klær etc. Har tid hjemme til å planlegge innkjøp. Det sparer man også på. Har og brukt mye tid på å undersøke investeringer og rydde opp i all økonomi. Elsker det. Er så verdt det. Vi har desverre glemt oss selv i dette samfunnet. Mange orker ikle tid med seg selv. Orker ikke å ha fri til å leve. 

Anonymkode: c05f3...6f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Men det er det som blir sagt alle steder. "Alle ønsker å bidra og jobbe".

Anonymkode: 14fd4...946

I denne tråden?

I VG?

Har aldri sett slike påstander. Mange ønsker jo ikke å jobbe, eller å jobbe redusert. 

Anonymkode: f6fa0...ad9

[AnonymBruker]

Jeg har flere kroniske sykdommer og jobber 100% (og tidvis en hel del mer) men kunne ikke tenke meg å være hjemme selv om livet tidvis er et slit. Nå er jeg sykemeldt en kort periode fordi jeg er veldig dårlig (holder på å bli utredet) og jeg kjenner jeg blir gal! Det er bare dritt kjedelig. Jeg er uansett så syk at jeg ikke får gjort noe mer enn å pusle litt hjemme før jeg må legge meg ned og ikke engang ha overskudd til å se på TV, men jeg hadde seriøst mista det helt hvis jeg ikke jobbet. Det er ikke bra for hjernen. Jeg trenger å utfordre meg.

Anonymkode: 50344...6b9

[AnonymBruker]

Tja, det spørs jo sikkert hva hjemmeværende innebærer. Jeg for min del skulle ønske jeg kunne hatt en liten jobb utenfor hjemmet, gjerne drevet en liten business for meg selv, noe som både kunne gitt litt inntekt, men som mest av alt kunne blitt et fristed hvor jeg kunne jobbe med noe jeg trives med. Noe kreativt eller en liten bruktbutikk for eksempel.

Men jeg er hjemmeværende med mye belastning i heimen, er ufør med fysiske plager etter arbeidsulykke og har også omsorg for et barn med spesielle behov. Dvs jeg har ikke mye fritid selv om jeg ikke er i lønnet arbeid i den forstand. Hverdagen min går ut på å dekke andres behov mer eller mindre døgnet rundt.  Å kunne jobbet litt, kledd på seg ordentlige klær som ikke umiddelbart ble skitne til av most mat og sikkel, fått pratet med en kollega, sittet i ro i lunsjpausen med nistepakke er en drøm føler jeg. 

Å være en rik hjemmeværende med god helse, venner i samme posisjon, kunne dyrke egne interesser, det høres også bra ut 😀

Anonymkode: fb2ec...cbd

[AnonymBruker]

Jeg er ufør og hjemmeværende, hadde gjort hva som helst for å ha en fungerende kropp og å kunne jobbe.

Anonymkode: 12c41...f01

[AnonymBruker]

Jeg elsker å ha fri hver dag! Men har ikke råd 🤷‍♀️

Anonymkode: 44a2d...2ee

[AnonymBruker]

Jeg var satt i det rotteracet i flere år, før jeg møtte veggen. Å aldri om jeg skal jobbe 100% igjen. Vi måtte senke forbruket, men vi fikk mye mer kvalitet i livet. Leksene er gjort og middagen på bordet når mannen kommer hjem, så vi har hele ettermiddagen fri sammen. Får gjort unna husarbeid i ukedagene, så helgen er for oss bare kos og moro. 

Anonymkode: 08ab0...98c

[AnonymBruker]

Jeg kan synes det er godt hvis jeg blir sykemeldt eller har ferie, men blir fort rastløs og kjeder meg om det blir over lengre tid.

Jeg elsker jobben min og kunne ikke tenkt meg å gå hjemme. Men jeg er frisk som en fisk og sprek som en fele og da. Full sympati for rotteracet med en diagnose på slep!

Anonymkode: a5bf2...bc5