Følte du en «seier» for at mannen din dumpet elskerinnen fremfor deg?

[AnonymBruker]

Eller hvordan var dine reaksjoner da han ble avslørt? I de fleste tilfeller forblir mannen værende med samboer/kona, hun tilgir osv.. 

Anonymkode: 3fbf3...147

[AnonymBruker]

Seier? 

Heller det at han tar tiltakke med kona fordi han er for feig til å gå.

Anonymkode: 0c6f3...94d

[AnonymBruker]

Er jo ingen seier at han valgte å bli værende, fordi han har det godt hjemme. At han har spist ute en gang, betyr jo at han ikke respekterer kona, og kan finne på å spise ute igjen. 

Anonymkode: 144fe...5a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er jo ingen seier at han valgte å bli værende, fordi han har det godt hjemme. At han har spist ute en gang, betyr jo at han ikke respekterer kona, og kan finne på å spise ute igjen. 

Anonymkode: 144fe...5a0

Akkurat. Hvis hun tilgir én gang eller to, tilgir hun sikkert neste gang også, tenker han. 

Anonymkode: 710c1...80b

[AnonymBruker]

Har ikke opplevd det selv, men hvordan er det en «seier» at mannen er utro?  

Det handler vel mer om økonomi og Familien AS. Etter mange år sammen har jo som oftest den store lidenskapen forsvunnet, og selv om man føler et svik så fører det kanskje ikke til den store hjertesorgen, og det kan virke enklere å tilgi enn å selge eneboligen, flytte til en toroms på Stovner og kun få 50% samvær med barna. 

Anonymkode: d0649...230

[Festlig]

Jeg anser det heller som en utsettelse av et samlivsbrudd. 
Hvordan bygge opp tilliten til en som har gitt blanke i respekten til sin partner ? 

[AnonymBruker]

Seier? Nei, overhodet ikke. Jeg følte mest av alt avsky for han, og i denne hendelsen var det bare tapere. Elskerinnen var en taper fordi hun var dum nok til å legge seg etter en opptatt mann hun visste veldig godt hvem dama var (ergo, hun fikk veldig dårlig rykte blant folk, hun kjente både meg og samboer godt), samboer var et taper fordi han ødela noe som egentlig var veldig bra, og jeg var en taper som fikk ødelagt så mye for noe som bare var tull. 

Jeg følte meg som en dobbelt taper som var så langt nede at jeg tok han tilbake/tilga. Jeg ville så gjerne at det skulle funke, men det gjorde det selvsagt ikke. Tilliten var fullstendig ødelagt, så halvannet/to år senere gikk jeg. Da hadde elskerinnen flyttet fra byen, fordi alle hadde trukket seg vekk fra henne når hun kunne gjøre noe sånt noe mot 'venner'.. Og både xen og jeg måtte starte på nytt. Han var helt knust da jeg dro, og det var han i lang, lang tid i etterkant. Jeg hadde vel forsonet meg med det, da dette hadde gnagd på meg i et par år allerede. 

Så noen vinnere i dette var det aldri. Ikke før jeg gikk. Først noen måneder etter det, følte jeg meg som en vinner. Jeg hadde vunnet tilbake kontrollen over livet mitt, og hadde det ikke vært for at jeg torte det, så hadde jeg heller aldri møtt min fantastiske, nåværende samboer.

Anonymkode: 3fd37...e1f