Venninne med spiseforstyrrelser har blitt så egoistisk

[AnonymBruker]

Vi er voksne i 40-årene begge to. Venninnen min har hatt gode og dårlige perioder. Nå er hun inne i en dårlig periode som har vart på og av i ca 2-3 år. Gjennom denne tiden har mye forandret seg. Jeg har prøvd å være støttende å hjelpe, men venninnen min oppfører seg så egoistisk. Snakker bare om seg selv og sykdommen, at det er synd på henne osv. Jeg vet hun er syk og jeg synes synd på henne, men jeg merker at jeg har kommet til et punkt der jeg tar litt avstand. Jeg er i en krevende livssituasjon selv, med skilsmisse, to barn og krevende jobb. Kjenner jeg ikke har så mye ekstra overskudd. 
Føler meg som en dårlig venninne, men kjenner henne liksom ikke igjen lenger. Noen som har følt for å ta litt følelsesmessig avstand fra venninne med spiseforstyrrelse eller annen psykisk sykdom? 

Anonymkode: beb64...144

[AnonymBruker]

Du har full rett til å sette grenser for hvor mye du kan høre på klaging. Du er ikke noen dårlig venninne for det om. Tvert imot. hun har kanskje satt seg litt fast i tankegangen. Hvis du sier i fra og foreslår at dere heller finner på ting som får tankene bort fra problemene kan det være nyttig for begge. 
Om hun reagerer negativt har du i hvertfall forsøkt 

Anonymkode: fac74...b2f

[AnonymBruker]

Synes det virker litt rart at venninnen din snakker mye om sykdommen sin, hvis det er anorexia hun lider av? Vanligvis pleier den syke å benekte at mat og kropp er et problem.

Utover det er det slik, som du sikkert nå vet, at denne sykdommen "sluker" personen. Fra man står opp og til man legger seg handler det om mat, kropp og aktivitet. Det er ihvertfall min erfaring. Så da er det ikke så rart at det er det eneste tankene hennes kretser rundt.

Får venninnen din behandling? Kanskje du kan si at du synes det er vanskelig å forholde deg til sykdommen hennes, og si at når dere er sammen, vil du gjerne bidra til noe positivt i livet hennes, ikke enda mer sykdommen. Kan hun snakke med behandler om alle tankene sine?

Anonymkode: 0d739...885

[AnonymBruker]

Som hun over sier, ikke helt vanlig å snakke så mye om denne sykdommen, da de som oftest gjør det motsatte, og later som alt er ok.

Høres nesten mer ut som hun vil ha empati og vil at du skal synes synd i henne. Er det det, hadde jeg holdt meg unna. Energi tyv kaller jeg disse venninnene, og de forsvinner en etter en. 

Anonymkode: 1123c...2a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Vi er voksne i 40-årene begge to. Venninnen min har hatt gode og dårlige perioder. Nå er hun inne i en dårlig periode som har vart på og av i ca 2-3 år. Gjennom denne tiden har mye forandret seg. Jeg har prøvd å være støttende å hjelpe, men venninnen min oppfører seg så egoistisk. Snakker bare om seg selv og sykdommen, at det er synd på henne osv. Jeg vet hun er syk og jeg synes synd på henne, men jeg merker at jeg har kommet til et punkt der jeg tar litt avstand. Jeg er i en krevende livssituasjon selv, med skilsmisse, to barn og krevende jobb. Kjenner jeg ikke har så mye ekstra overskudd. 
Føler meg som en dårlig venninne, men kjenner henne liksom ikke igjen lenger. Noen som har følt for å ta litt følelsesmessig avstand fra venninne med spiseforstyrrelse eller annen psykisk sykdom? 

Anonymkode: beb64...144

Hun får oppføre seg som en venn hun som alle andre. Ignorer henne til hun kan snakke om annet enn seg selv. 

Anonymkode: d0169...63f