Gjest Gjest Skrevet 26. oktober 2005 #41 Skrevet 26. oktober 2005 Ok, her er jo folk stort sett rørende enige. Vel... Jeg forstår også med fornuften at jeg burde være organdonor og at jeg ikke har bruk for organene mine når jeg er død. Meeen Så kommer jeg til å tenke at hva om det faktisk er sånn at det finnes et liv etter døden og jeg faktisk kommer til å ha bruk for organene mine der? Jeg er fullt klar over at det er ulogisk og så videre, men man kan jo ikke VITE sånt? Hvis det faktisk er sånn, så ville man jo kanskje angre seg litt... eller?
Fakse Skrevet 26. oktober 2005 #42 Skrevet 26. oktober 2005 Ok, her er jo folk stort sett rørende enige. Vel... Jeg forstår også med fornuften at jeg burde være organdonor og at jeg ikke har bruk for organene mine når jeg er død. Meeen Så kommer jeg til å tenke at hva om det faktisk er sånn at det finnes et liv etter døden og jeg faktisk kommer til å ha bruk for organene mine der? Jeg er fullt klar over at det er ulogisk og så videre, men man kan jo ikke VITE sånt? Hvis det faktisk er sånn, så ville man jo kanskje angre seg litt... eller? ← Hva med de som mister organer i ulykker eller brenner opp eller blir knust til småbiter da? Et liv etter døden kun for de som er et "vakkert lik"?
Gjest Gjest Skrevet 26. oktober 2005 #43 Skrevet 26. oktober 2005 Ok, her er jo folk stort sett rørende enige. Vel... Jeg forstår også med fornuften at jeg burde være organdonor og at jeg ikke har bruk for organene mine når jeg er død. Meeen Så kommer jeg til å tenke at hva om det faktisk er sånn at det finnes et liv etter døden og jeg faktisk kommer til å ha bruk for organene mine der? Jeg er fullt klar over at det er ulogisk og så videre, men man kan jo ikke VITE sånt? Hvis det faktisk er sånn, så ville man jo kanskje angre seg litt... eller? ← Om du vil være organdonor eller ikke så er jo det helt og fullt din sak, men den tankegangen der er jo fullstendig ulogisk. Du vet sikkert hva som skjer med kroppen din idet du dør eller evt kremert.
Gjest Virvel Skrevet 26. oktober 2005 #44 Skrevet 26. oktober 2005 Jeg har et litt annet spørsmål som jeg tenkte på etter å ha lest innleggene her. Dere som er for organdonasjon, dersom en i deres familie/mannen deres skulle dø og dere visste at vedkommende ikke ønsket å donere organene sine, ville dere respektert det eller likevel sagt ja til legene? ← Jeg ville respektert avdødes ønsker.
Gjest Virvel Skrevet 26. oktober 2005 #45 Skrevet 26. oktober 2005 Donorkort kan for øvrig skrives ut her for den som ønsker.
Gjest Gjest Skrevet 26. oktober 2005 #46 Skrevet 26. oktober 2005 Er du medlem av noen spesiell trosretning siden du tar et slikt standpunkt? ← Nei, dette er bare mitt eget, helt personlige synspunkt, basert på mine egne tanker omkring døden, mennesket og vitenskapen.
Gjest Mrs. Potter Skrevet 26. oktober 2005 #47 Skrevet 26. oktober 2005 Jeg ville respektert avdødes ønsker. ← Jeg også. Hadde ikke klart å leve med meg selv hvis jeg gikk imot det de ønsket.
minienthe Skrevet 26. oktober 2005 #48 Skrevet 26. oktober 2005 Jeg regnet med innlegget ville skape debatt og vekke reaksjoner, og det er bra. Jeg respekterer at andre (de fleste) har et annet syn på dette en meg, og jeg forstår veldig godt tankegangen. Mitt standpunkt er tatt ut fra gjentatte og grundige tanker omkring temaet. Siden flere har kommentert innlegget, svarer jeg alle her: - Nei, jeg har ikke ønsker om å forlenge livet til en ettåring med hjertefeil dersom det skjer ved organdonasjon. Jeg har en livsfilosofi som sier at mennesket som rase ikke er mye verdt, og at det i alle fall ikke er noen grunn til å forlenge liv mer enn nødvendig. Jeg finner tenkeren E.M Cioran veldig interessant på akkurat det feltet. - Nei, jeg er ikke imot medisiner. I min verden er det ganske stor forskjell på medisin og transplantasjon. Ser du ikke denne forskjellen, ja, så har jeg rett og slett ikke tålmodighet til å ta diskusjonen videre med deg. - Ja, hadde jeg selv stått i transplantasjonskø (eller hadde noen jeg elsker hatt behov for et organ for å leve) så hadde jeg sikkert begynt å tenke annerledes. Men det ville vært en tanke basert på egen egoisme (ønsket om å tilbrigne mer tid med mine kjære) fremfor den livsfilosofien jeg har. Det ville vært et ønske i konflikt med hva jeg tror på, og ville helt sikkert forvoldet meg mange problemer med hensyn til egen etikk og prinsipper. ← for å være helt ærlig så kan jeg skjønne denne tankegangen... jeg har donorkort selv men respekterer "gjest" sitt syn her
Gjest gjest1 Skrevet 26. oktober 2005 #49 Skrevet 26. oktober 2005 (endret) Jeg ønsker ikke å være donor og har gitt beskjed om dette til mine nærmeste. Jeg har valgt dette ut fra eget syn på legevitenskapen og mennesket som rase. Jeg har ikke noe ønske om å forlenge andres liv når det naturlige utfallet er døden. ← Jeg ser ikke helt forskjellen på å godta medisin som sørger for at en person beholder livet hvis det naturlige utfallet uten ville vært døden, og det å godta donasjon for å oppnå akkurat det samme - økt livslengde. Endret 26. oktober 2005 av mysan
Lille Ballerina Skrevet 26. oktober 2005 #50 Skrevet 26. oktober 2005 Har donorkort og gitt beskjed til mine nærmeste om min avgjørelse. Er registert beinmargsdonor og gir blod 3/4 ganger i året. Synes det er helt greit, og har tatt valget for mange år siden. Respektere det motsatte.
Gjest Gjest Skrevet 27. oktober 2005 #51 Skrevet 27. oktober 2005 Jeg ser ikke helt forskjellen på å godta medisin som sørger for at en person beholder livet hvis det naturlige utfallet uten ville vært døden, og det å godta donasjon for å oppnå akkurat det samme - økt livslengde. ← Det er helt i orden, men som jeg skrev tidligere, da har jeg ikke tålmodighet til å ta diskusjonen videre med deg. Jeg er ikke ute etter å omvende andre til mitt syn, jeg la bare frem begrunnelsen til hvorfor jeg har valgt det som jeg har valgt. Jeg vet hva forskjellen er, og det holder for meg.
Smørblomsten Skrevet 27. oktober 2005 #52 Skrevet 27. oktober 2005 Jeg har også hatt donor-kort i lommeboka noen år. Ser ikke noen grunn til hvorfor jeg IKKE skal kunne 'leve videre i et annet menneske' som trenger det sårt, hvis jeg skulle dø/komme utfor en ulykke.
Gjest Gjest Skrevet 27. oktober 2005 #53 Skrevet 27. oktober 2005 Jeg er veldig glad for at folk donerer bort organer; jeg har selv deler av et annet menneske inni meg. Har også fått mye blod opp igjennom og er sjeleglad for det også. Har også donorkort, men tror ikke de kan bruke noe av det skrellet inni meg Jeg får ikke være blodgiver eller beinmargsdonor oga medisiner jeg tar, men har sjekket ihvertfall, så har gjort mitt. Jeg respekterer fullt ut at andre ikke vil donere bort. Det har med følelser og sterke meninger å gjøre, så vi må la andre gjøre som de selv vil.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå