Barn eller kjærlighet?

[AnonymBruker]

Uff, dette er vanskelig, jeg begynner med meg. Jeg er litt over 30, uten barn, samboer, lederstilling. Har aldri hatt et stort ønske om å ha barn, det var «det samme for meg». Har vært sammen med samboeren i 4 år, tema barn var egentlig ganske tidlig huket av, samboeren ønsker ikke «å sette barn i en slik verden», ja han synes det er en dårlig tid å vokse opp og i tillegg koster barn mye tid og penger. Det var greit for meg. Var. Nå begynner jeg å tenke litt annerledes. Kanskje det hadde vært fint allikevel? Når vi er gammel og grå, kommer ingen å besøke oss. Ofte dør mannen jo før dama, da er jeg jo helt alene. Det høres rart og egoistisk ut, men jeg er faktisk redd for det. Jeg tok opp tema igjen for noen dager for å se om han kanskje også tenker annerledes nå, men det er nok ikke sant. Barn skal han ikke ha. Jeg tenker mye på det, hvis det skulle bli slutt mellom oss om noen år og jeg vil være for gammel for barn med en ny mann, ville jeg angre dette resten av livet? Er det noen her som forstår meg? 

Anonymkode: e05c4...e54

[Voksenmann]

Mann her som var gift med en kvinne ganske så lik som du beskriver deg selv. Plutselig en dag endret hun mening og kunne ikke få barn fort nok. Litt over et år senere kom vår førstefødte til verden. 

En kvinnelig kollega var i et forhold som deg hvor mannen ikke ønsket barn til hennes store sorg. Da hun fylte femti forlot mannen henne for en yngre kvinne med barn. 

Du må nesten gå i tenkeboksen for det finnes ingen garantier i livet. Lykke til med valget ditt.

Endret 9. februar 2022 av Voksenmann

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært i din situasjon - jeg visste alltid at jeg ville ha barn og har fått tre.

Men jeg ville bare si at du må være helt sikker på at du tar et bevisst valg nå, og at det valget handler om deg og sine ønsker for livet.

Det er altfor mange som aldri egentlig gjorde noen beslutning, men som bare en dag innså at det å ikke velge også var et valg.

Hvis barn er viktig må du vurdere om dette faktisk er mannen du skal være sammen med. 
 

Anonymkode: 7b060...139

[AnonymBruker]

Jeg har vært i en situasjon som ligner bittelitt. Men i mitt tilfelle har jeg hatt lyst på barn en stund, mens han var usikker. Jeg maste aldri, men tok opp temaet nå og da. Da var svaret "ja, men ikke nå" eller "kanskje". Samtidig var (og er) dette en mann jeg elsker, som jeg ønsker å bli gammel med.  Å spørre om barn var vanskelig og jeg visste at et endelig "nei" fra ham ville bety at jeg  måtte revurdere forholdet. Men til slutt måtte jeg gå i meg selv og tenke på hva JEG ville og hva som var viktigst for MITT liv. Jeg landet på at jeg ville angre dypt hvis vi ikke forsøkte engang.

Long story short, vi ble til slutt enige om å prøve. Han fikk tid til å tenke, og han måtte være ærlig med meg. Jeg pushet ikke, men var klar på at dette var viktig for meg. Ble gravid etter et par måneder. Han hadde litt noia i begynnelsen, men gleder seg mer og mer.

Men dette er vår historie, og ingen er like. I mitt tilfelle hadde jeg en samboer som ikke var helt positiv, men ikke helt negativ heller, det er kanskje vanskeligere hvis mannen er helt negativ. Dette med barn er noe som vil påvirke resten av livet, og begge to må ønske det. Og du må gå i deg selv og kjenne etter hva som er riktig for deg.

Anonymkode: a55ae...a3f

[AnonymBruker]

Hvor mange ganger har man ikke hørt dette bare at mannen senere ender opp med å få barn med noen andre allikevel? Eller menn som sier de aldri vil gifte seg til en partner for så å gifte seg med sin neste partner? 

Anonymkode: fe087...b9f

[AnonymBruker]

Du vet svaret selv.

Du vil ha barn. Han vil ikke. 

Endrer han ikke meningen sin ila 2-3 mnd, må du flytte ut raskest mulig. 

Jeg støtter deg. Jeg valgte også barn. Fant en ny mann og vi har 2 nydelige barn sammen. 💕

K32

Anonymkode: 4b270...1ec

[AnonymBruker]

Velg nå. Du har fortsatt tid til å finne en ny partner.

Det verste valget man kan ta er å velge å delvis presse og tvinge mannen til å ville ha barn med deg, når han egentlig ikke vil. Det kan få uante negative konsekvenser livet ut.

Jeg ble gravid og tok ikke abort, selv om mannen min ikke ville ha barn. Han er ikke noen god far i dag for å si det sånn, selv om han er glad i barna (vi fikk to uplanlagte). Jeg er omtrent alenemor for de i mange sammenhenger. All oppfølging ligger på meg. Han kan kjøre og hente barna, men der stopper det ofte, Jeg angrer ofte på at jeg ikke dro fra han den dagen han tydelig sa at han ikke ville ha barn. 

Ikke gå i felle og vente på at han skal ombestemme seg. 

Finn deg en som vil ha barn med DEG. 

Enig med deg, når du blir gammel, hvem har du da rundt deg? Venninner fra bingoen? Livet har ingen garantier, men jeg ser nå at man må ta gode valg for seg selv, først og fremst. Sett dine ønsker for livet først, ikke mannens. 

Anonymkode: 80d5a...40f

[AnonymBruker]

Jeg tror det er viktig å huske på at dette ikke er så enkelt som "barn eller kjærlighet". Det er tosomhet eller familieliv, i det lange løp.

Dynamikken vil endre seg dersom dere får barn, men forholdet vil også endre seg over tid uten barn. Jeg tenker på scenen med Meg Ryan i When Harry met Sally der hun beskriver hvordan hun og kjæresten snakket om alle de fantastiske tingene de kunne gjøre uten barn - sex i alle rom og spontantur til Roma - før hun innså at de aldri gjorde de tingene. Og hun begynte å gråte når hun så familier ute.

Du løper også risikoen at dette skaper dårlig stemning mellom dere over lengre tid. Dere er begge unge nok til at dere kan få det til på nytt, med noen andre.

Anonymkode: b8d42...6c5

[AnonymBruker]

Vanskelig. Hva med fosterbarn? Da setter dere ikke flere barn til  verden- og om han er så ekstremt opptatt av hvordan barn har det i denne verden, så er vel det en god løsning, å hjelpe dem som allerde er født.
Barn koster, ja, men han låter deprimerende kjip.

Anonymkode: 05e7d...8cf

[Urwa]

Jeg personlig ville valgt barn. Men jeg er en person som syns barna gjør meg lykkelig og gir livet mitt mening. 

[AnonymBruker]

Barn er bare masse problemer, ansvar og stress! Nei takk aldri!

Anonymkode: e916f...9eb

[AnonymBruker]

Kjærlighet

Anonymkode: 550a4...182

[AnonymBruker]

Du kan alltid få en ny partner, når som helst i livet. Om du velger bort barn nå pga en mann vil du risikere at du angrer og at det blir et stort savn du aldri vil kunne gjøre noe med fordi det er for sent. 

Anonymkode: f37e1...c5e

[Tvist]

Vi er mange som har valgt bort barn og flere vil det bli. Jeg tenker det vil være mulig å forme andre bånd enn det til barn til man blir gammel. Venner for eksempel. Men hva som er riktig for deg kan bare du svare på. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde det også sånn, men her ville mannen også prøve. Jeg sa jeg kunne akseptere å ikke få barn, men ba ham om å tenke på det. Dessverre skulle han aldri sagt ja, han taklet ikke å bli pappa. Nå er han pappa annenhver helg. Jeg er glad jeg har barnet, men det er tøft å være alene med det meste med et lite barn. 

Jeg har egentlig ikke noen råd, men kjenn etter i hvert fall. Dersom du virkelig vil ha barn, er det dumt å sitte der som 40-åring og singel ❤️ 

Anonymkode: 00012...04c

[AnonymBruker]

Er jeg den eneste som reagerer på hennes tanker om hvorfor hun ønsker å få barn..? Det er helt fullstendig hårreisende for meg at dét kan være noens største argument.

Anonymkode: 9ecd6...f09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er jeg den eneste som reagerer på hennes tanker om hvorfor hun ønsker å få barn..? Det er helt fullstendig hårreisende for meg at dét kan være noens største argument.

Anonymkode: 9ecd6...f09

Hvorfor later du som om det er så hårreisende? Det er jo helt vanlig med sånne tanker og ønsker i forhold til det å få barn. I mange land i verden i dag er det til og med direkte uttalt. Men du later altså som det er sååå ooprørende. Såkalt fake outrage. Nice try, troll.

Anonymkode: 9c8b1...2f4

[AnonymBruker]

Du har jo ingen garanti for at du får barn, som besøker deg ofte da du er gammel. 

Jeg har to barn, men skulle aldri ha barn. Og tror at jeg kunne fått et veldig bra liv uten barn og. Elsker selvfølgelig barna mine veldig høyt. Men det er ikke bare en dans på roser og ha barn. 

Og du har jo ingen garanti, for at du finner en annen å få barn med. Du har heller ingen garanti, for at det blir deg og samboeren din for alltid. 

Men som en annen nevnte, kunne fosterbarn være et alternativ, da er barnet allerede her, og det blir ikke så dyrt.

 

Anonymkode: b2109...f54