Når begge to skal slanke seg...

[AnonymBruker]

Synes det er en krevende greie. Vi har begge en del kilo for mye. Vi blir nok for mye påvirket av hverandre. 

Det er jo lettest når begge spiser det samme ved felles måltider, der er vi ganske enige om hvordan vi gjør det og hva vi skal spise. Men utenom måltider, der kan det variere en del etter om vi er "flinke" eller ikke.

Jeg har mine greier, har lett for å overspise og lett for å ryke på en smell med godteri og sånt. Så det er ikke alltid jeg klarer å holde meg til det kostholdet og den rytmen jeg ønsker. Men jeg påvirkes ikke så mye av at han skeier ut eller f.eks drikker alkohol.

Det gjør derimot han, han påvirkes veldig av hvordan jeg spiser. Hvis jeg skeier ut dn periode og ikke går ned/går opp i vekt, da gidder ikke han være flink for hva er vitsen for han med å være slank hvis jeg er tjukk? Hvis jeg spiser sunt og går ned i vekt så gjør han også det, for han vil ikke at jeg skal bli tynn og forlate han fordi han fortsatt er tjukk, ikke vet jeg. Merkelig tankegang, jeg har aldri presset han mtp. vekt.

Noen erfaringer? Hvordan funker det for dere i par hvor begge må ta skikkelig tak i vekt og kosthold?

Anonymkode: 9ceb5...81f

[AnonymBruker]

Manipulerende type? Du har ikke ansvar for begges vektnedgang. Fokuser på deg selv. Hvis du skeier ut, så har du nok med egen «dårlige samvittighet», du skal ikke i tillegg føle at nå ødela du hans vektnedgang også.

Anonymkode: c050a...f5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Manipulerende type? Du har ikke ansvar for begges vektnedgang. Fokuser på deg selv. Hvis du skeier ut, så har du nok med egen «dårlige samvittighet», du skal ikke i tillegg føle at nå ødela du hans vektnedgang også.

Anonymkode: c050a...f5f

Ja, det er jo sånn jeg føler det burde funke da. Han er han og jeg er meg, om han lykkes eller mislykkes så reflekterer jo egentlig ikke det på meg. Min helse er mitt ansvar. Han bruker liksom det at jeg ikke får det til som unnskyldning for å la være å ta tak selv.

Anonymkode: 9ceb5...81f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, det er jo sånn jeg føler det burde funke da. Han er han og jeg er meg, om han lykkes eller mislykkes så reflekterer jo egentlig ikke det på meg. Min helse er mitt ansvar. Han bruker liksom det at jeg ikke får det til som unnskyldning for å la være å ta tak selv.

Anonymkode: 9ceb5...81f

Har du sagt til han klart og tydelig at du ikke er ansvarlig for hans suksess eller failure? Si at du ikke har rom til å bære på dårlig samvittighet som ikke tilhører deg, fordi du har nok med dine egne følelser rundt dette. Si det akkurat slik, uten å være sint eller irritert, sørg helst for å snakke om det på et tidspunkt med godt humør for dere begge. Jeg håper han forstår det da! 

Anonymkode: 1e22d...900

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Har du sagt til han klart og tydelig at du ikke er ansvarlig for hans suksess eller failure? Si at du ikke har rom til å bære på dårlig samvittighet som ikke tilhører deg, fordi du har nok med dine egne følelser rundt dette. Si det akkurat slik, uten å være sint eller irritert, sørg helst for å snakke om det på et tidspunkt med godt humør for dere begge. Jeg håper han forstår det da! 

Anonymkode: 1e22d...900

Må nok ta det opp til samtale ja. Lurer spesielt på den der med at det er bortkastet for han å slanke seg hvis ikke jeg gjør det. Er det for min skyld han vil gjøre det da, hvor er egenmotivasjonen?

Anonymkode: 9ceb5...81f

[AnonymBruker]

Ikke helt samme problemstilling her..men jeg skjønner tanken din. Jeg har tatt tak, på eget initiativ, og gjorde en enorm endring i eget tankesett og handlingsmønster. Er i dag i midtsjiktet av normalvektig (fra fedme).

Mannen er godt overvektig, så vi var jo i samme situasjon. Uten at vi egentlig prata om det.. For meg var det nødvendig å ta mitt eget prosjekt, og det har ikke vært noe jeg har snakka høyt om og har ikke latt meg påvirke av hans vaner. Han har reagert litt forskjellig. Det vingler mellom «det er inspirerende, jeg må også gjøre noe» (positivt) og «fillen, jeg burde også tatt tak» (negativt og full av selvbebreidelse, ikke konstruktivt). Men jeg har aldri forventa noe av ham. Jeg unner ham en bedre hverdag, som jeg opplever å ha fått! Men prøver å ikke si noe som helst, fordi jeg aner ikke hva som hadde opplevdes som bra eller ikke. Uansett, mitt liv og min kropp er mitt ansvar. Hans liv og hans kropp er hans ansvar! Så kan man i beste fall bidra positivt til partneren sin, om man vet hvordan. 🙂

Anonymkode: 0ee73...45e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Må nok ta det opp til samtale ja. Lurer spesielt på den der med at det er bortkastet for han å slanke seg hvis ikke jeg gjør det. Er det for min skyld han vil gjøre det da, hvor er egenmotivasjonen?

Anonymkode: 9ceb5...81f

Hvis han ikke har egenmotivasjon kommer han aldri til å klare det, han må finne den før han er klar for endring. Jeg tenker egentlig at det skal være lettere når begge skal slanke seg, og det bør dere jo utnytte 😊 Mye vanskeligere når den ene skal være flink, og den andre fråtser i potetgull ettersom han har tidenes forbrenning (som det var her med eksen 😅). 

Håper det ordner seg for dere 😊

Anonymkode: 589e2...cb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ikke helt samme problemstilling her..men jeg skjønner tanken din. Jeg har tatt tak, på eget initiativ, og gjorde en enorm endring i eget tankesett og handlingsmønster. Er i dag i midtsjiktet av normalvektig (fra fedme).

Mannen er godt overvektig, så vi var jo i samme situasjon. Uten at vi egentlig prata om det.. For meg var det nødvendig å ta mitt eget prosjekt, og det har ikke vært noe jeg har snakka høyt om og har ikke latt meg påvirke av hans vaner. Han har reagert litt forskjellig. Det vingler mellom «det er inspirerende, jeg må også gjøre noe» (positivt) og «fillen, jeg burde også tatt tak» (negativt og full av selvbebreidelse, ikke konstruktivt). Men jeg har aldri forventa noe av ham. Jeg unner ham en bedre hverdag, som jeg opplever å ha fått! Men prøver å ikke si noe som helst, fordi jeg aner ikke hva som hadde opplevdes som bra eller ikke. Uansett, mitt liv og min kropp er mitt ansvar. Hans liv og hans kropp er hans ansvar! Så kan man i beste fall bidra positivt til partneren sin, om man vet hvordan. 🙂

Anonymkode: 0ee73...45e

Interessant, så du har bare kjørt ditt løp uten å si så mye om det. Skulle gjerne gjort det samme. Hvordan har det fungert med fellesmåltider og slikt? Hvilke grep har du gjort, spesielt mentalt? Sånn av de viktigste endringene?

Hender at han snakker negativt om egen kropp og adferd rundt mat, det liker jeg ikke å høre og prøver å ikke si noe som kan fôre det. Og snakker lite sånn om min egen kropp.

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvis han ikke har egenmotivasjon kommer han aldri til å klare det, han må finne den før han er klar for endring. Jeg tenker egentlig at det skal være lettere når begge skal slanke seg, og det bør dere jo utnytte 😊 Mye vanskeligere når den ene skal være flink, og den andre fråtser i potetgull ettersom han har tidenes forbrenning (som det var her med eksen 😅). 

Håper det ordner seg for dere 😊

Anonymkode: 589e2...cb1

Det er sant. Det er på en måte også en fordel at begge er i den båten ja, hvis det funker 😛

Anonymkode: 9ceb5...81f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Interessant, så du har bare kjørt ditt løp uten å si så mye om det. Skulle gjerne gjort det samme. Hvordan har det fungert med fellesmåltider og slikt? Hvilke grep har du gjort, spesielt mentalt? Sånn av de viktigste endringene?

Anonymkode: 9ceb5...81f

I en travel familiehverdag blir det som regel til at vi kun spiser middag sammen. Og jeg har aldri gått på en spesiell diett eller noe, har vært veldig viktig for meg at mat og måltider er helt normalt for ungene. Så jeg har bare tatt enkle grep som å ta litt mindre potet/pasta og saus, og litt mer grønnsaker. Forsyne meg bare en gang (uproblematisk etter at magesekken krympet). Spiser mindre til alle måltider, det er det ikke så lett å merke viss du ikke ser etter. Drikker kun vann og te, av og til cola zero.

Ang snacks og sånn, så er min mann veldig svak for en annen type enn meg. Så at jeg spiser bare litt eller ingenting av «hans» er ikke så uvanlig. Min akilleshæl (sjokolade..) spiser jeg sjelden, men uansett ikke så mye som før om jeg tar litt. Eller tar 5 biter smågodt på tiden de andre spiser 20 liksom. Ingen som ser det her.

Mentalt var det en jobb i forhold til å innse at jeg brukte usunn mat for å takle vanskelige følelser..bli bevisst liksom. Og sette meg skikkelig inn i hvordan jeg kunne gjøre dette på en god, bærekraftig måte. Har funka til nå, gått ned 30% av vekta mi 😬 men har lite erfaring i å holde vekta da, enn så lenge. Men jeg har aldri tatt grep jeg ikke kan leve med i et livsperspektiv, så har trua 💪

Min gode mann får ta ansvar for seg selv, jeg elsker ham uansett.

Anonymkode: 0ee73...45e

[AnonymBruker]

Det høres ut som du/dere enten er i «slankemodus» eller driter helt i det. Du trenger jo ikke et eget kosthold som endrer seg helt? Et par knekkebrød til frokost, lunsj spiser du vel på jobb uten at han ser det, middag kan du jo bare spise mindre porsjoner og lage ting som man enkelt kan velge det sunne. Feks om dere har kjøttkaker, kan du ta litt mer kokte grønnsaker og poteter, og litt kjøttkake og litt saus. Du tar en liten posjon og ikke mer feks. Du går deg en lang tur på ettermiddagen mens du hører på en gøy podcast.

Trenger du å involvere han så veldig? Min mann merker ikke at jeg slanker meg. Og hadde han vært (unnskyld meg, men like kjip) som din mann, hadde jeg hvertfall ikke involvert ham i det.

Anonymkode: c050a...f5f

[AnonymBruker]

Hadde samme problem. Sa tydelig i fra at vi må støtte hverandre, men han er ansvarlig for sin egen helse, både trening og kosthold og at han må ta initiativet selv. Jeg trener nå på treningssenter og han kjører sitt eget løp. Loggfører mater hvert vårt. Skryter av hverandre og oppmuntrer hverandre så godt vi kan. 

Anonymkode: 2a200...fde

[AnonymBruker]

Det må vel være mye lettere å være sammen om det? Men det er klart, om han egentlig ikke har noe motivasjon, så blir det vanskelig. En ting er at man kan oppfattes som mindre attraktiv når man er tjukk (ja, samfunnet er slik), men det viktigste er at man får mye bedre helse, mer energi og mindre risiko for kreft og andre livsstilssykdommer dersom man går ned i vekt. Det er viktig at dere snakker sammen om dette, da jeg håper dere begge ønsker en parter som er frisk og har energi i hverdagen. Kanskje dere finner en motivasjon sammen? 

Vi har ikke hatt noen særlig kg å gå ned, men det har vært perioder vi har spist ganske usunt, spesielt av godis og kaker, og ikke trent så mye som vi burde. Vi har derfor hatt noen runder hvor vi har hatt en sunnere måltidsplan med bare godis/kake på enten fredag, lørdag eller søndag. I tillegg til felles styrketrening i stua, da alt av treningssentere var stengt. Når vi er sammen om det, så er det mye lettere å gjennomføre!

Akkurat nå er det jeg som har størst godtesug, og vil derfor holde meg unna godsaker i ukedagene, mens samboer ikke føler for det. Han sitter nå og gamer og spiser kjeks... Merker at jeg må ha litt ekstra viljestyrke. Om det hadde vært motsatt, så tviler jeg på at han hadde klart å stå i mot. Han eier ikke viljestyrke på slikt, og sliter veldig med å begrense seg. 

 

Anonymkode: c5404...e3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

I en travel familiehverdag blir det som regel til at vi kun spiser middag sammen. Og jeg har aldri gått på en spesiell diett eller noe, har vært veldig viktig for meg at mat og måltider er helt normalt for ungene. Så jeg har bare tatt enkle grep som å ta litt mindre potet/pasta og saus, og litt mer grønnsaker. Forsyne meg bare en gang (uproblematisk etter at magesekken krympet). Spiser mindre til alle måltider, det er det ikke så lett å merke viss du ikke ser etter. Drikker kun vann og te, av og til cola zero.

Ang snacks og sånn, så er min mann veldig svak for en annen type enn meg. Så at jeg spiser bare litt eller ingenting av «hans» er ikke så uvanlig. Min akilleshæl (sjokolade..) spiser jeg sjelden, men uansett ikke så mye som før om jeg tar litt. Eller tar 5 biter smågodt på tiden de andre spiser 20 liksom. Ingen som ser det her.

Mentalt var det en jobb i forhold til å innse at jeg brukte usunn mat for å takle vanskelige følelser..bli bevisst liksom. Og sette meg skikkelig inn i hvordan jeg kunne gjøre dette på en god, bærekraftig måte. Har funka til nå, gått ned 30% av vekta mi 😬 men har lite erfaring i å holde vekta da, enn så lenge. Men jeg har aldri tatt grep jeg ikke kan leve med i et livsperspektiv, så har trua 💪

Min gode mann får ta ansvar for seg selv, jeg elsker ham uansett.

Anonymkode: 0ee73...45e

Dette er som å lese om meg og min mann. Trodde nesten det var jeg som hadde skrevet det til jeg kom til sjokoladen (her er det smågodt 🤪) Godt jobbet!

TS: jeg har gått betydelig ned, mannen er inspirert; men mangler egenmotivasjonen. Har fått redusert søtsakene hos ham også og stoppet vektoppgangen, men et stykke igjen til å snu trenden nedover. Det er forholdsvis uproblematisk at vi kjører separat løp, men min mann heier uhemmet på meg og legger til rette for at jeg kan trene så mye jeg vil på kveldstid.

Anonymkode: cad9b...d48