Hva slags personlighet har folk som ler ofte?

[AnonymBruker]

Jeg har noen kolleger som ofte ler og flirer av veldig mye og virker glade alltid. Det er selvsagt bare positivt, men hva slags personlighet har de? Det må være utadvendt/ ekstravert? Jeg føler meg så alvorlig når jeg sammenligner meg med slike folk. Jeg ler så sjekdent.. Jeg burde vel le litt på kommando kanskje 😄

Anonymkode: 71081...e40

[AnonymBruker]

Spørs vel litt hvorfor de ler?

Noen ler fordi de ser lyst på livet, ser humor i mye og er positive mennesker.

Noen ler fordi de er usikre og ved å le, slipper de å delta i selve meningsutvekslingen.

Og noen ler fordi de rett og slett ikke forstår at latteren er totalt feilplassert. De har ikke sosial IQ.

 

Anonymkode: cbc3b...3a9

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg har noen kolleger som ofte ler og flirer av veldig mye og virker glade alltid. Det er selvsagt bare positivt, men hva slags personlighet har de? Det må være utadvendt/ ekstravert? Jeg føler meg så alvorlig når jeg sammenligner meg med slike folk. Jeg ler så sjekdent.. Jeg burde vel le litt på kommando kanskje 😄

Anonymkode: 71081...e40

Det er nok ikke «en» slags personlighet som ler mye, det er mange ulike. Også handler det om gruppedynamikk. Kollegaene dine har kanskje arbeidet på andre arbeidsplasser hvor de både lo og trivdes mindre, men sammen som en gruppe har de god relasjon og felles humor, som gjør at denne siden av dem forsterkes. Jeg har hatt arbeidsplasser jeg har ledd mye med kollegaer og andre steder hvor det har vært motsatt. Om du føler «utenforskap» er det fordi du mener de ikke inviterer deg inn i samtalen, eller fordi du selv ikke «trer inn» i dynamikken på lik linje med dem? Om du inviteres inn og de er åpen mot deg synes jeg du skal prise deg lykkelig over å ha kollega som bruker mye humor på jobb. Det er langt mer trivelig å starte arbeidsdagen med en god latter, enn de mange som starter den med sutring og misnøye.  

[AnonymBruker]

Jeg er en som ler mye ute blant venner og kolleger. Har jeg det bra så har jeg det bra og ser lyst på livet og er generelt blid og fornøyd. Kan vel beskrive meg som en alvorlig person også. Noen ganger bruker jeg all energi ute også kommer jeg hjem og da kan jeg være rolig resten av kvelden. Nesten som å ta seg av sosiale maska. Jeg tror jeg presenterer meg bedre ute enn hjemme. Hjemme kan jeg gråte, være lei meg, diskutere alvorlig, krangle, ja bare være hele meg. Ute må jeg nesten oppføre meg og med det så kan det bli hyggelig når andre er smilende og hyggelige. Intro/ekstro er jeg. Jeg husker en halvfull kollega på julebord spurte meg om jeg var sann. Ja, sa jeg. Jeg er sann med mine gode og dårlige dager. De dårlige dagene viser jeg ikke, men jeg har følelser og griner av alt og ingenting. Hun ble mer komfortabel av å høre det. Så nei, vi faker ikke. Vi bare viser ikke dårlige dager.  

Anonymkode: cdef7...965

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (4 minutter siden):

Det er nok ikke «en» slags personlighet som ler mye, det er mange ulike. Også handler det om gruppedynamikk. Kollegaene dine har kanskje arbeidet på andre arbeidsplasser hvor de både lo og trivdes mindre, men sammen som en gruppe har de god relasjon og felles humor, som gjør at denne siden av dem forsterkes. Jeg har hatt arbeidsplasser jeg har ledd mye med kollegaer og andre steder hvor det har vært motsatt. Om du føler «utenforskap» er det fordi du mener de ikke inviterer deg inn i samtalen, eller fordi du selv ikke «trer inn» i dynamikken på lik linje med dem? Om du inviteres inn og de er åpen mot deg synes jeg du skal prise deg lykkelig over å ha kollega som bruker mye humor på jobb. Det er langt mer trivelig å starte arbeidsdagen med en god latter, enn de mange som starter den med sutring og misnøye.  

On point! Det har vært jobber der jeg ikke har blitt pratet til eller fått vært med på det sosiale. Det bare drog meg ned og jeg grubla intenst over hvorfor jeg ikke ble inkludert. Så folk har mye å si. Er det greie mennesker rundt deg, som inkluderer deg så blir du en grei person. 

Anonymkode: cdef7...965

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (8 timer siden):

Det er nok ikke «en» slags personlighet som ler mye, det er mange ulike. Også handler det om gruppedynamikk. Kollegaene dine har kanskje arbeidet på andre arbeidsplasser hvor de både lo og trivdes mindre, men sammen som en gruppe har de god relasjon og felles humor, som gjør at denne siden av dem forsterkes. Jeg har hatt arbeidsplasser jeg har ledd mye med kollegaer og andre steder hvor det har vært motsatt. Om du føler «utenforskap» er det fordi du mener de ikke inviterer deg inn i samtalen, eller fordi du selv ikke «trer inn» i dynamikken på lik linje med dem? Om du inviteres inn og de er åpen mot deg synes jeg du skal prise deg lykkelig over å ha kollega som bruker mye humor på jobb. Det er langt mer trivelig å starte arbeidsdagen med en god latter, enn de mange som starter den med sutring og misnøye.  

Jeg føler ikke utenforskap, jeg bare legger merke til at jeg kan virke mer alvorlig enn de som ler ofte 😅 Kunne tenkt meg å være mer som de, men jeg har bare alltid vært en person som ikke viser så mye humor på jobb. Interessant dette med hvor ulike personligheter man har. 
 

Ts

Anonymkode: 71081...e40

[AnonymBruker]

Det handler ikke så mye om personlighet nei. Jeg er introvert, men ler mye og er alltid i godt humør ute blant folk. I følge andre har jeg en positiv energi.

Anonymkode: bd3cf...938

[MacadamiaNut]

Jeg tolker de som litt enkle og usikre.

 

Men folk er sikkert forskjellige🤷🏼‍♀️

[AnonymBruker]

Jeg er en person som ler og smiler mye. Jeg er og en klovn til tider med mye humor. Det er den personligheten jeg er når jeg er sammen med andre. Bak fasaden så sliter jeg i perioder med angst og depresjon. Jeg er kronisk syk og har et jevnt over vanskelig liv. For meg handler det ikke om å skjule den ekte meg, men om det å møte verden med et smil, gjør at jeg føler meg bedre selv. 

Anonymkode: 65c23...aa3

[AnonymBruker]

En ubekymret personlighet?

Anonymkode: 794cc...165

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg føler ikke utenforskap, jeg bare legger merke til at jeg kan virke mer alvorlig enn de som ler ofte 😅 Kunne tenkt meg å være mer som de, men jeg har bare alltid vært en person som ikke viser så mye humor på jobb. Interessant dette med hvor ulike personligheter man har. 
 

Ts

Anonymkode: 71081...e40

Ja og det helt fint at man ikke er likedan. så lenge du har toleranse for dine mer lattermilde kollega så er det jo bare fint med variasjon 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg føler ikke utenforskap, jeg bare legger merke til at jeg kan virke mer alvorlig enn de som ler ofte 😅 Kunne tenkt meg å være mer som de, men jeg har bare alltid vært en person som ikke viser så mye humor på jobb. Interessant dette med hvor ulike personligheter man har. 
 

Ts

Anonymkode: 71081...e40

Men viser du mye humor hjemme da, eller privat? Jeg er en sånn som gapskratter og ler veldig mye, både hjemme og på jobb. Jeg erfarer at om én starter latteren, så slenger de andre seg gjerne på, selv om det som ble sagt ikke var så morsomt. Så jeg gjør det med vilje, for å skape bedre humør og litt mindre selvhøytidelig stemning. Liker at latteren sitter løst, det er noe som gjør meg glad, så da gjør jeg også en innsats for det.  

(Ler minst like mye hjemme også altså, ønsker det samme for barna mine/mannen/annen familie. Har egentlig aldri skjønt det argumentet med at man ikke kan ta et glass vin hjemme med barn, for barna merker om man ler mer, altså, jeg ler jo masse uansett, så det må vel kanskje gjelde de som er mer alvorlige av seg?)

Anonymkode: 885fe...768

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En ubekymret personlighet?

Anonymkode: 794cc...165

Garantert ikke! 😅 Heller så bekymret/trøblete liv at man ender med å ta et aktivt valg om å være blid og le mye, fordi godt humør er verdens beste medisin  

Anonymkode: 885fe...768

[AnonymBruker]

Jeg har en slektning som ler mye, hun er bare blid rett og slett. 

Anonymkode: 6221e...337

[AnonymBruker]

Jeg ler mye, både blant kollegaer og venner. Hjemme også.  Jeg ler høyt av ting jeg leser eller ser på tv, selv om jeg kan være helt alene. 
 

Anonymkode: 423b4...a16

[AnonymBruker]

Jeg er alvorlig deprimert men er en sånn person som smiler og ler mye når jeg først kommer meg ut og møter folk. Jeg smiler generelt mye til folk uavhenig av om jeg kjenner de eller ikke. Husker at dette ble skikkelig kræsj da jeg gikk på jusstudiet hvor de jeg var sammen med var ganske tørre og alvorlige personer. Det var ganske mismatch ja.

Anonymkode: 08568...c97

[AnonymBruker]

Jeg hadde en kollega som måtte le hver dag, ellers var dagen bortkastet. Jeg, som er veldig stabil i humøret, så hun på som sur og alvorlig. Mens hun rotet bort dagen med å skravle og le, fokuserte jeg på arbeidsoppgavene mine. Hun var ei jeg likte umiddelbart, men som gikk meg på nervene etter bare noen uker. Jeg angret på at jeg ansatte henne. Når man må le hver dag, helst latterkrampe, på jobb (!) … da er det noe galt. Det var også tydelig at hun svingte veldig i humøret, selvom vi så mest den glade jenta, så hadde hun problemer i ekteskapet og hun ble jo ikke så godt likt på jobben heller siden hun nesten ikke gjorde noen oppgaver. Husker folk var lettet da hub sa opp.  Så jeg tenker at mennesker som bruker mye humor og ler mye er ikke alltid bare en positiv bidragsyter. Det er en balansegang.

Anonymkode: c4490...7b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg ler mye, både blant kollegaer og venner. Hjemme også.  Jeg ler høyt av ting jeg leser eller ser på tv, selv om jeg kan være helt alene. 
 

Anonymkode: 423b4...a16

Jeg også. Har vel bare veldig tørr humor egentlig. Kan le av fryktelig mye. 

Anonymkode: 75f73...9dc