Han sier han får nok

[AnonymBruker]

Vi skal i gang med ivf. Jeg sliter med hele realiteten og syns det hele er ekstremt tungt å fordøye. Jeg føler at grunnen under føttene på meg slår sprekker og klarer ikke å bare ha det som før/ leve i nuet. Jeg kommer kanskje dit en dag, men på veien har jeg oppled mange, mange nedturer, legebesøk, gynekologbesøk, sykmeldinger, humørsvingninger som fortsatt fordøyes. Det er ikke romantisk lenger, og det har jeg akseptert.  Sykehuset ba oss bruke el- tester og bruke tiden godt før oppstar pga. min alder og ventetid

Jeg må time alkohol og sex, tar vitaminer, hormonpiller,bestiller timer hos gynekolog og går til innkjøp av div, som koster mye penger. Og har gjort det lenge! Er selvsagt drittlei. Dette er ingen drøm.

Mannen er nå lei av at han ikke kan planlegge konserter med venner i utlandet, konferanser, hyttetur med broren når det måtte passe osv. Han vil ha forutsigbarhet og tok opp dette som om jeg sitter på svaret. Han mente nok at han skulle få et " go" fra meg, en tillatelse til å ikke bry seg om syklus fordi vi tross alt må leve, men med 3 reiser som han ønsket "innvilget" å utføre innen sommeren, blir det en litt vanskelig oppgave å legge over på meg. Jeg har ikke alltid syklus på 28 dager. Han mener en måned fra eller til ikke spiller noen rolle, men det blir jo fort ganske mange, om vi begge skulle dra bort på hver våre reiser de kommende månedene. Dette ble en ny bekymring, og jeg hadde håpet vi stod mer samlet om å legge til rette og gjøre det beste ut av limboet vi er i

Jeg vet ikke om jeg er urimelig. Kanskje er det best for oss begge om han får reist fra seg nå som jeg forstår at det er det som plager han mest. Utfordringen er at han liker å planlegge mange måneder i forveien,og det er kostbart med billetter, fly, opphold, og det er dette som gjør han fortvilet. 

Selv har jeg levd i limbo en evighet allerede, men det er så mye annet ved dette som gjør vondt, så mangel på reise er min siste bekymring. Det er jeg som får det meste med jobben med hele prosjektet "barn", og det er jo jeg som har en syklus vi må følge, så kanskje det er derfor han tenker som han gjør. Jeg har jo eierskapet mens han sitter på sidelinjen og blir dratt med når nødvendig, så kanskje savnet hans etter et normalt liv er større fordi det ikke blir et så energikrevende prosjekt for han som det er for meg. Jeg forstår knapt at han har tenkt på disse turene

Synspunkter?

Anonymkode: 620cb...df9

[AnonymBruker]

Uansett hvor mye vi bare tror dette påvirker oss, påvirker det mennene også! 
jeg kjenner meg igjen i det du skriver, men du bør kanskje la han få reise på noen av disse tingene. 
 

ønsker dere lykke til mot babydrømmen🤍

Anonymkode: b5c85...e17

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er viktig at man ivaretar hverandre, men også seg selv som individ i denne prosessen. Og alt kan ikke stoppe opp i flere år heller. Man kan tenke at «det er helt krise en måned til og fra», men stresset hjelper ikke nødvendigvis at dere blir gravide, og hvertfall ikke på forholdet deres.

Så kanskje det hjelper for han og «gjøre noe annet» også fremfor og leve i et vakum med babyplaner hvor han forventes og levere hver måned. Du tenker at han gjør ikke så mye, men han føler nok det er mye som skjer han og som forventes av han også. Jeg syns det er litt urettferdig ovenfor mennene, at man bruker «jeg må gjøre alt» kortet, for de kan faktisk ikke bære frem et barn, uansett hvor mye de ville tatt byrden. Jeg nevner bare dette, for og tenke litt på den andre siden involvert  

Har dere evt snakket om hva som skjer om dere ikke får barn? Dersom det føles så veldig altoppslukende at man ikke kan reise på en ferie, dra på konsert - hvor lenge har dere planlagt og holde på? Kanskje det kan hjelpe og snakke om, at det blir slik nå 1-2 års tid fx. 

Anonymkode: 041d4...096

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er helt forståelig at du føler som du gjør. Og også som flere er inne på at det er nok ikke lett for mannen, selv om han slipper unna mye av "jobben". Jeg var glad det var jeg som tok hormonsprøytene da vi holdt på med IVF, for jeg tror jeg hadde syntes det var verre å stå på sidelinjen uten å kunne gjøre noe. 

Angående det med å utnytte alle månedene til prøving, så skjønner jeg deg godt. Vi fikk samme beskjed om å prøve frem til oppstart med IVF, og min mann hadde også mange planer de månedene. Han dro på noe, og noe av det var også jobbreiser han måtte ta. Men vi reiste også på tur sammen, uten eggløsningstester. Jeg ble til og med gravid, men mistet tidlig, så det ble IVF etter hvert uansett. Er det mulig for dere? At han velger noe, og du er med på noe av det han ønsker å gjøre? Samt at han stort sett ikke er borte så lenge at dere vil miste hele vinduet? Min mann var på noen turer fredag til søndag, altså for kort til å bomme helt på eggløsningen om den kom den helgen.

Lykke til videre, håper det ordner seg snart!

Anonymkode: 42de8...1f5

[AnonymBruker]

Jeg forstår både kjæresten din og deg. Du er kjempestressa og bekymra for at dette skal gå. Han vil føle seg fri og ikke bare som en vandrende sædbank i sommer. Jeg tenker kanskje dere kan gjøre at begge blir ivaretett. Hvorfor kan ikke kjæresten din kunne planlegge turer, og så, om det viser seg at det er akkurat da du har eggløsning så kan du kanskje bli med? Mest sannsynlig blir det ikke noe problem uansett, konserter, konferanser og hytteturer varer jo bare et par dager.

Anonymkode: 2014f...8c8

[AnonymBruker]

Jeg har vært gjennom ivf - men føler ikke at livet måtte settes på vent - slik jeg føler din situasjon er.. sprøyter og tester lå i baggen / vesken.  Vi var på ferie, feiringer mm .. eneste jeg måtte passe på var klokka og å møte på legetimen. Eneste gangen det gikk ut over «livet» var etter egguttak/innsett da jeg måtte avstå fra sex i 10-12 dager... vi drikker ikke alkohol, så det gjorde nok saken lettere..

Anonymkode: 79129...c06

[AnonymBruker]

Ts. Jeg forstår deg veldig godt, og har stått i samme prosessen selv. Det er altoppslukende, og veldig tøft å gå gjennom. 

Lett for andre å si at livet ikke kan stoppe opp, osv. Men ts. sitt liv settes jo i stor  grad på vent, så at mannen skal reise på mange turer akkurat nå synes jeg høres helt urimelig ut. 

Ts. skriver at hennes alder spiller inn, og da synes jeg man må utnytte de mulighetene man har. Det er begrenset hvor mange år man faktisk kan bli gravid.

Kan ikke mannen finne på ting med venner uten at de må reise bort? Må jo gå an å møtes på en guttekveld uten at flybilletter må bestilles måneder i forveien.  Høres litt umodent ut synes jeg, og i hvertfall med tanke på hvor tøft du har det nå.

Mitt tips ts. er å skrive dine følelser og synspunkt i et brev til mannen. La han lese det alene, fordøye det du skriver for så å snakke sammen. Kanskje han da forstår deg bedre.

Lykke til ❤

Anonymkode: b0941...3d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.2.2022 den 22.18):

Jeg forstår både kjæresten din og deg. Du er kjempestressa og bekymra for at dette skal gå. Han vil føle seg fri og ikke bare som en vandrende sædbank i sommer. Jeg tenker kanskje dere kan gjøre at begge blir ivaretett. Hvorfor kan ikke kjæresten din kunne planlegge turer, og så, om det viser seg at det er akkurat da du har eggløsning så kan du kanskje bli med? Mest sannsynlig blir det ikke noe problem uansett, konserter, konferanser og hytteturer varer jo bare et par dager.

Anonymkode: 2014f...8c8

Er jo ikke bare til å hoppe på en tur som har vært planlagt lenge, hvis hun ser at hun har eggløsning da 🙈 Er jo snakk om turer han planlegger med venner og sin bror. Er gjerne ikke så enkelt som du beskriver det her. 

Anonymkode: b0941...3d0

[AnonymBruker]

Du kommer til å ende opp singel  kort tid om du fortsetter slik. Dette er sykelig oppførsel.

Anonymkode: 1c569...590